Hva mener man når man sier at "Norge har en fri og uavhengig presse"?

[Michaelhe]

Jeg ser at det ofte blir skrytt av norske medier og sagt at de er "frie og uavhengige". Men hva mener man egentlig med dette? Norsk presse er jo ofte samkjørte i en grad som er mistenkelig? Og det er jo eierinteresser bak norsk presse også, for det meste er kontrollert av tre-fire mediehus? Noen - jeg aner ikke hvem - har altså aksjer, er en slags Murdoch vi ikke vet om? Hva som skjer i bakgrunnen i forhold til disse vet vi ingenting om?

Så finnes NTB, som aldri viser sine fjes eller sin økonomiske tilknytning, men som likevel sprøyter inn innhold i mange aviser?

Jeg sier ikke at Norge er VERRE enn mange andre land, men de samme skjulte agendaene kan eksistere i Norge som norske medier kritiserer i andre land?

Så dukker Lurås opp med Reset. Han har en elendig nett-avis, javel. Men han blir altså utsatt for strenge sanksjoner, organisert av politikere som han har kritisert. Det er mulig Lurås har fortjent dette, men hvis han gjør noe ulovlig, hvorfor er ikke saken i retten? Jeg er ikke noe enig med Lurås i noe som helst, men på en måte er det bra at han dukket opp, slik at en del av mekanismene kom opp i lyset.

Faktum er at alle kan publisere hva som helst på nettet (jeg, kongen, david toska, orderud, arne treholt, hvem det måtte være), gitt at disse publikasjonene ikke er lovstridige. Om de gamle makthierarkiene har til hensikt å endre på dette, så må de antagelig endre på lovene for hva som er lov å si.

De gamle portvokterne til norsk offentlighet er borte eller ikke like betydningsfulle som før, redaktørforeningen, forfatterforeningen, etc etc. De kan ikke i all hemmelighet sitte i bakgrunnen og holde André Bjerke og andre som ham borte, slik som i gamle dager.

Debatten i kringkastingsrådet handler sjelden om system, men om helt absurde ting, som oftest. Er Charter-Svein meningsberettiget etc. Dette er ganske typisk. Men det er altså behov for en systemdebatt. Den blir tvunget fram av teknologiske endringer, dvs internet. I periferien av denne problemstillingen finnes det mange relaterte temaer, ekko-kamre, selvradikalisering, sosiale medier etc. Redaktøransvaret er nemlig visket bort, og alle er i virkeligheten sine egne redaktører.

Endret 25. oktober 2021 av Michaelhe

[Entern]

Gode poenger her, stort sett, synes jeg. Er virkelig media "frie" når man finner nesten samme meninger i alle? De virker jo stort sett enige om omtrent alt. Merker nesten ikke forskjell på Dagsavisen og Aftenposten lengre, det er jo ganske sprøtt! Jeg mener ok det er jo visse forskjeller men det er mer av typen "Dagbladet trøkker mest Se&Hør-stoff", f.eks., så det kan kanskje heller sies å handle om kvalitet enn noe annet, skreller du det vekk sitter du stort sett igjen med de samme meningene om viktige ting. Og det er faktisk skremmende.

Jeg mener, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, NRK, du finner ikke mye variasjon der altså. Har i perioder lest Dag & Tid siden jeg sympatiserer en del med den avisens fokus, men i det siste synes jeg den også har føyet seg inn i rekken  

Resett er viktig, er jeg enig i, som et alternativ, om enn ikke et veldig bra et (men bedre enn document, som er mer en blogg, og mindre deprimerende enn HRS). Om ikke annet som et sted å få info om tilstandene i Sverige...

(Men drit i Andre Bjerke, han var en drittsekk 😜)

[Gjest brødskalle]

Det er selvsagt mye propoganda også i Norge. Politiske saker om USA, RUssland og Kina er aldri nøytrale.