Skal arbeidslivet virkelig være så krevende?

[AnonymBruker]

Jeg byttet jobb for noen år siden grunnet et ekstremt arbeidspress. Da jeg var inne til intervju ved den nåværende jobben, var jeg ærlig på hvorfor jeg ønsket å bytte jobb. Jeg ville oppriktig ha den stillingen jeg søkte på, og jeg ønsket meg bort fra min daværende jobb pga. altfor stor arbeidsbelastning. Jeg ble forespeilet at min nåværende jobb ville ha noen hektiske perioder, men langt flere perioder hvor det var roligere, og hvor man med enkelhet da kunne avspasere (fleksitid).

Nå har jeg jobbet noen år der jeg er nå. Og det er vel heller motsatt enn det de fortalte meg på intervjuet. Det er stort sett veldig hektisk mesteparten av tiden, og så er det noen få litt roligere perioder i året. Da avspaserer jeg riktignok en del. Men når man da er tilbake må man jo ta igjen all jobben som ble liggende, og det har i løpet av bare en dag samlet seg opp en hel del. Det er greit nok, kan man si. Hovedproblemet mitt er at det alltid er så vilt hektisk, det er altfor mange oppgaver per person. Generelt er det dårlig struktur og kommunikasjon gjennom hele organisasjonen. 
 

Jobben min nå er bedre enn min forrige jobb. Det er ikke fullt så kaotisk og hektisk som den forrige jobben. I den forrige jobben jobbet jeg stort sett 70 timer hver uke, nå er jeg nede i ca. 50. Og jeg liker arbeidsoppgavene mine veldig godt, har mange hyggelige kollegaer som jeg trives med.

Men jeg begynner å mistrives pga det store presset, nye oppgaver som til stadighet kastes på oss med korte frister. Manglende beskjeder.

Jeg jobber i offentlig sektor, jeg har ikke en lederstilling. Og grunnen til dette er jo fordi jeg har lyst på en «normal» 8-16 jobb. Jeg har mann og barn som jeg ønsker å bruke tiden min på. Det er viktig for meg å ha en givende jobb, noe jeg har, men jeg jobber for å leve - ikke motsatt.

Jeg har sagt fra gjentatte ganger, men ingenting endrer seg. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger. Skal jeg enda en gang begynne å søke nye jobber? Jeg har en mastergrad og tjener greit (600 K), men har også veldig høyt studielån, så jeg kan jo ikke bare finne en hvilken som helst jobb heller. Familien min er avhengig av at jeg drar inn en viss sum. Og det er jo ingenting som tilsier at neste jobb blir bedre. Er det sånn arbeidslivet er?? Dette rotteracet er jo totalt utmattende… 

 

 

Anonymkode: dcec2...c91

[AnonymBruker]

Nei, ikke for min del. Jeg har også mastergrad og tjener ca 600.000 og jeg har en veldig rolig jobb. Rådgiver i staten, har aldri trengt å jobbe overtid. 

Anonymkode: c7d89...491

[Gjest HarryDotter]

For 80% av oss, er jobb slik du beskriver det ts. Ekstremt tidkrevende, alt for mye å gjøre og press på å levere konstant!

[AnonymBruker]

Nei, det varierer veldig. Jeg har en venninne som har hund alene, og hun jobber aldri overtid. Har en annen venninne som sier hun aldri har jobbet mer enn 5 timer ekstra på en uke. 

Jeg vil tro de har færre ting å gjøre på jobb enn jeg har, men samtidig tror jeg også de er veldig flinke til å klappe sammen datamaskinen kl 16 og gå. 

Hvis du sitter med korte frister som gjør at du må jobbe overtid, så ville jeg bedt om en samtale med lederen din. Si at du nå har et arbeidspress som gjør at du må jobbe mye overtid, og det har du ikke mulighet til. Så lenge du selv vet at du bruker tiden godt mellom 8-16, så skal det ikke være sånn at du hver eneste uke må sitte over. 

Hvis det ikke er frister, nei da får det faktisk ligge til neste dag. Avlaster dere hverandre på jobb hvis noen har mer enn andre?

Anonymkode: 824d6...8ea

[AnonymBruker]

Høres kjent ut. Det som løste det for meg, var å slå av datamaskinen kl 16 og dra hjem. Samme hva. Fikk litt pes om saker ikke var gjort innen fristen, men jeg svarte som sant var at "det rakk jeg dessverre ikke". Fikk heller aldri noe skryt den tiden hvor jeg jobbet fletta av meg.... 

Og det beste av alt ; Jeg fikk mere fritid, bedre helse, og ingen på jobben "døde". 

Anonymkode: 371ac...9c2

[AnonymBruker]

Mulig det finnes en annen jobb som gir mindre arbeid? Jeg jobber selv som rådgiver i det offentlige og jeg har veldig lite arbeid for øyeblikket.

Anonymkode: 12a84...01f

[AnonymBruker]

Hadde det slik i min forrige jobb og det gikk virkelig utover psyken min på privaten - sov dårlig og følte meg konstant under press.

Byttet jobb og har nå ca. 100k mer lønn og langt roligere dager. Ikke jobbet noe overtid i det hele tatt, og jeg klapper sammen PCen på slaget kl. 14.30 når jeg har jobbet dagens 7,5 timer. Så nei, det MÅ heldigvis ikke være slik som du skriver, men det kan nok være veldig vanskelig å vurdere hvordan en jobb faktisk er før man starter i den. 

Anonymkode: 771bf...e90

[AnonymBruker]

Det er så hektisk i det offentlige, ja. Det er fordi kommune og stat underbemanner ekstremt fordi politikere fra samtlige parti går til valg på å "kutte i byråkrati" for så å iverksette massive reformer som øker papirarbeid enormt. 

Men, ts, det er din oppgave som ansatt å jobbe 7,5 timer 5 dager i uka. Da gjør du unna det du rekker. Rekker du ikke lovpålagte oppgaver? Da informerer du sjefen skriftlig om dette og ber om en samtale der dere sammen prioriterer oppgavene som faller på deg. For det er ikke meningen at du skal gjøre alt. Det er meningen at du skal gjøre det aller viktigste - resten skal forbli ugjort. Og å sette grenser for hvor mye du jobber, ts, er ditt ansvar. Du kan jobbe 24/7 i det offentlige og fortsatt ikke få alt gjort. Men det er ikke meningen du skal gjøre det.

La oss si du får tildelt 4 prosjekter men har kapasitet til 3. Da informerer du sjefen din om dette i en e-post, der du foreslår å droppe prosjekt C. Enten er sjefen enig, eller så sier sjefen at du heller må droppe prosjekt A, fordi det har minst politisk prestisje knyttet til seg. Det er ikke verre enn som så. 

Anonymkode: 2d11d...cb9

[AnonymBruker]

I og med at du alt har snakket med arbeidsgiver, lagt fram problemstillingen og bedt om en løsning uten å komme noen vei; 

Her ville jeg ha lagt inn samtlige timer etter at dine tilmålte 7,5 timer per dag er jobbet, som overtid. I kravet om overtid/timelista skriver du selvsagt inn hva du har jobbet med, og hvem som har pålagt deg å utføre denne oppgaven innen fristen. Type: «Måtte fullføre xx rapporten før fristen xx dato. Pålagt av: Navn på leder». Da skal leder ha en temmelig god grunn for å avvise forespørselen om overtid (da kan du evt. kreve et møte hvor du tar med deg tillitsvalgt og dere i fellesskap orienterer arbeidsgiver om dine rettigheter, samt arbeidsmiljølovens begrensninger ift. omfang av overtidsarbeid) Gjør du dette strukturert, og fortrinnsvis får med deg samtlige andre ansatte på avdelingen som også må jobbe overtid for å få fullført arbeidsoppgavene sine innen fristene, så vil det etter hvert fremkomme et temmelig stort bruk av overtid i regnskapet. Jeg antar at lederen din har et visst budsjett å forholde seg til, og at vedkommende må rapportere «oppover» på forbruket i avdelingen, ergo vil dette tydeliggjøre behovet for flere ansatte, samt at dette vil lønne seg økonomisk for arbeidsgiver. 

Anonymkode: 781e6...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er så hektisk i det offentlige, ja. Det er fordi kommune og stat underbemanner ekstremt fordi politikere fra samtlige parti går til valg på å "kutte i byråkrati" for så å iverksette massive reformer som øker papirarbeid enormt. 

Men, ts, det er din oppgave som ansatt å jobbe 7,5 timer 5 dager i uka. Da gjør du unna det du rekker. Rekker du ikke lovpålagte oppgaver? Da informerer du sjefen skriftlig om dette og ber om en samtale der dere sammen prioriterer oppgavene som faller på deg. For det er ikke meningen at du skal gjøre alt. Det er meningen at du skal gjøre det aller viktigste - resten skal forbli ugjort. Og å sette grenser for hvor mye du jobber, ts, er ditt ansvar. Du kan jobbe 24/7 i det offentlige og fortsatt ikke få alt gjort. Men det er ikke meningen du skal gjøre det.

La oss si du får tildelt 4 prosjekter men har kapasitet til 3. Da informerer du sjefen din om dette i en e-post, der du foreslår å droppe prosjekt C. Enten er sjefen enig, eller så sier sjefen at du heller må droppe prosjekt A, fordi det har minst politisk prestisje knyttet til seg. Det er ikke verre enn som så. 

Anonymkode: 2d11d...cb9

Det er nok ikke så enkelt alltid. Det kommer litt an på bransje/hva man jobber med, men i noen bransjer er det forventet at du jobber til du blir ferdig uansett om du jobber i det offentlige eller private, uansett om du jobber 40 eller 100 timer uka. 

Anonymkode: 70c40...914

[AnonymBruker]

Jeg ser dette hos ansatte som har høy grad av samvittighet, og samtidig ikke klarer å sette grenser for seg selv. Jeg er i en jobb der arbeidsmengden er enorm, og man kan jobbe uendelig med timer. 

Man må rett og slett ha tro på at man er en dyktig ansatt, og si i fra, si nei, ta noen snarveier, og alt det der. Det er opp til den enkelte, for ingen kommer løpende etter deg for å rydde i timeplanen. Blir ikke jobben gjort er det da faktisk ledelsens ansvar, da får de omfordele, eller ansette. Men så lenge noen tar unna gjennom å levere 10-30 timer ekstra per uke, da skjer det jo ingenting. 

Anonymkode: 967b2...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ser dette hos ansatte som har høy grad av samvittighet, og samtidig ikke klarer å sette grenser for seg selv. Jeg er i en jobb der arbeidsmengden er enorm, og man kan jobbe uendelig med timer. 

Man må rett og slett ha tro på at man er en dyktig ansatt, og si i fra, si nei, ta noen snarveier, og alt det der. Det er opp til den enkelte, for ingen kommer løpende etter deg for å rydde i timeplanen. Blir ikke jobben gjort er det da faktisk ledelsens ansvar, da får de omfordele, eller ansette. Men så lenge noen tar unna gjennom å levere 10-30 timer ekstra per uke, da skjer det jo ingenting. 

Anonymkode: 967b2...f9c

Det handler ikke nødvendigvis om å ikke greie å si nei. Jeg har forsøkt å ta meg små pustepauser og ikke gjøre mer enn jeg rekker fordi jeg kjente at det bar gale veien, men opplevde å bli møtt med kritikk og lite forståelse. Det er alltid fokus på hva mer du kan gjøre for bedriften. Så jeg ga bånn gass og gikk på en smell.

Anonymkode: 9f842...060

[AnonymBruker]

Jeg/min arbeidsplass har det også veldig hektisk og slik har det vært i årevis. Ser mye av det samme ute hos kunder eller hos bekjente i liknende stillinger i andre bedrifter. Jeg jobber i det private og tjener derfor litt mer enn du gjør da, litt mer penger gjør jo at man forventer litt mer press kanskje. 

Jeg har blitt kjempestreng på overtid, jeg jobber 40 timer uken og det er det, det jeg ikke rekker da er jeg ærlig på at det ikke var tid til så det må omprioriteres, flyttes eller gis til andre personer. Er det noe skikkelig viktig får sjef/prosjektleder ta en prat med meg og pålegge overtid for den spesifikke oppgaven de mener brenner, men det viser seg å skje veldig sjeldent. Opplever for å være ærlig ikke noe særlig dårligere tilbakemeldinger nå enn da jeg alltid sto på ekstra for å få alt/ekstra arbeid gjort... Jeg forsøker såklart å jobbe effektivt de timene jeg jobber da (og jeg føler på en del psykisk stress og press pga det jeg ikke rekker men jobber med å tåle det/legge det fra meg, har gått nesten i veggen før). Erfaringsmessig for meg personlig synes jeg produktiviteten min går ned om jeg jobber mange % over 100 så jeg tror egentlig det er bedre å jobbe maks 100% men klare å opprettholde en viss effektivitet/produktivitet.

Man skal faktisk ikke jobbe jevnlig overtid, da er det noe galt. Overtid skal være kortsiktig og i spesielle situasjoner ikke hver uke. Så arbeidsgiver har ikke lov å pålegge deg overtid hver uke. Er det slik at det gjøres så er det sjefer som må ta grep for å forhindre dette, det er ikke din oppgave å fikse det for dem ved å si ja til noe som ikke er lov.

Anonymkode: 28ea6...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler ikke nødvendigvis om å ikke greie å si nei. Jeg har forsøkt å ta meg små pustepauser og ikke gjøre mer enn jeg rekker fordi jeg kjente at det bar gale veien, men opplevde å bli møtt med kritikk og lite forståelse. Det er alltid fokus på hva mer du kan gjøre for bedriften. Så jeg ga bånn gass og gikk på en smell.

Anonymkode: 9f842...060

Jo, det handler om å si nei. Tydelig.

Ikke forsøke å ta pauser. Ikke gi bånn gass. Men tydelig kommunisere. 

Anonymkode: 967b2...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ser dette hos ansatte som har høy grad av samvittighet, og samtidig ikke klarer å sette grenser for seg selv. Jeg er i en jobb der arbeidsmengden er enorm, og man kan jobbe uendelig med timer. 

Man må rett og slett ha tro på at man er en dyktig ansatt, og si i fra, si nei, ta noen snarveier, og alt det der. Det er opp til den enkelte, for ingen kommer løpende etter deg for å rydde i timeplanen. Blir ikke jobben gjort er det da faktisk ledelsens ansvar, da får de omfordele, eller ansette. Men så lenge noen tar unna gjennom å levere 10-30 timer ekstra per uke, da skjer det jo ingenting. 

Anonymkode: 967b2...f9c

Helt riktig OG dette er også den eneste måten man kan unngå å bli utbrent av (ikke alle utbrente kommer tilbake i jobb heller). Det er viktig å skyve ansvaret der det skal ligge og hvis det er mangel på ansatte så må de ansette og har de ikke anledning til å ansatte så må leder løfte det videre politisk. For å løfte det politisk må man kunne vise til faktiske oppgaver som ikke blir gjort, de oppgavene kommer fra bunnen og oppover I systemet.

Anonymkode: 423e6...faa

[AprilLudgate]

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er så hektisk i det offentlige, ja. Det er fordi kommune og stat underbemanner ekstremt fordi politikere fra samtlige parti går til valg på å "kutte i byråkrati" for så å iverksette massive reformer som øker papirarbeid enormt. 

Men, ts, det er din oppgave som ansatt å jobbe 7,5 timer 5 dager i uka. Da gjør du unna det du rekker. Rekker du ikke lovpålagte oppgaver? Da informerer du sjefen skriftlig om dette og ber om en samtale der dere sammen prioriterer oppgavene som faller på deg. For det er ikke meningen at du skal gjøre alt. Det er meningen at du skal gjøre det aller viktigste - resten skal forbli ugjort. Og å sette grenser for hvor mye du jobber, ts, er ditt ansvar. Du kan jobbe 24/7 i det offentlige og fortsatt ikke få alt gjort. Men det er ikke meningen du skal gjøre det.

La oss si du får tildelt 4 prosjekter men har kapasitet til 3. Da informerer du sjefen din om dette i en e-post, der du foreslår å droppe prosjekt C. Enten er sjefen enig, eller så sier sjefen at du heller må droppe prosjekt A, fordi det har minst politisk prestisje knyttet til seg. Det er ikke verre enn som så. 

Anonymkode: 2d11d...cb9

Jeg og andre jeg jobbet med prøvde oss på den, og svaret var «da må vi jobbe med overtid fremover, og du må jobbe helg for å få X ferdig». 

Det er dessverre ikke alle ledere/direktører som aksepterer at ikke ALT blir gjort. 

Har oftest hatt ledere som har gjort en prioritering til syvende og sist (og en sjelden gang på forhånd fordi de var gode til å planlegge ressursbruk), men også ledere som bare svarer «overtid» på repeat, eller «her er et kveldsmøte, du tar den» uten å lure på om man har barnevakt til 2åringen 🤷‍♀️

Som du sier er politisk interesse veldig avgjørende. Problemet er at noen politikere er interesserte i omtrent alt, gjerne det minst viktige. 

Men ja, om man starter med den strategien får man iallefall en god indikasjon på om man kanskje bør se seg om etter noe annet. Da helst noe uten særlig politisk press og interesse. 

Min generelle observasjon er at arbeidsgiver tenker på sine interesser først, og de gjør sjeldent endringer før noen står der med oppsigelse eller fagforening.

Så da er det like greit å begynne et forsøk med prioritering - og så eventuelt se seg om etter annet.

Om man er saksbehandler på endel, og det er politisk interesse - så betyr det STOR arbeidsmengde. 

Endret 25. oktober 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 minutter siden):

Det kan man gjøre.

Men det er vanskelig når øverste leder sier at man pålegges overtid om man sier nei, står foran en og sier en skal jobbe helg for å få ting ferdig osv. Avspasering var jo ikke aktuelt, fordi selv det å ta ut 3 uker ferie på sommeren var «vanskelig». 

Svaret på «vi må prioritere» kan fort bli «leder velger spesifikt bort oppgaver arbeidstaker liker». 

Men, selvsagt kan man ta det opp med ledelse - dog skjer sjeldent noe før fagforening er inne er mitt inntrykk. 

Men det varierer også veldig fra avdeling til avdeling - jobber man med noe som innebærer stor politisk interesse eller en saksmengde som generelt er «neverending» så er det vanskelig å bli hørt. 

Min mann er for eksempel i stat, i en avdeling hvor man har eneansvar for ulike saksfelt. 

Jeg og andre jeg jobbet med prøvde oss på den, og svaret var «da må vi jobbe med overtid fremover, og du må jobbe helg for å få X ferdig». 

Det er dessverre ikke alle ledere/direktører som aksepterer at ikke ALT blir gjort. 

Har oftest hatt ledere som har gjort en prioritering til syvende og sist (og en sjelden gang på forhånd fordi de var gode til å planlegge ressursbruk), men også ledere som bare svarer «overtid» på repeat, eller «her er et kveldsmøte, du tar den» uten å lure på om man har barnevakt til 2åringen 🤷‍♀️

Som du sier er politisk interesse veldig avgjørende. Problemet er at noen politikere er interesserte i omtrent alt, gjerne det minst viktige. 

Men ja, om man starter med den strategien får man iallefall en god indikasjon på om man kanskje bør se seg om etter noe annet. Da helst noe uten særlig politisk press og interesse. 

Min generelle observasjon er at arbeidsgiver tenker på sine interesser først, og de gjør sjeldent endringer før noen står der med oppsigelse eller fagforening.

Så da er det like greit å begynne et forsøk med prioritering - og så eventuelt se seg om etter annet.

Om man er saksbehandler på endel, og det er politisk interesse - så betyr det STOR arbeidsmengde. 

Ser vel ikke problemet med svar hvis leder sier "da blir det overtid". Da er det jo en kostnad som arbeidsgiver må dekke, og blir det mye av det, så vil den kostnaden bli veldig synlig - og i neste omgang skjer det ofte at noe prioriteres vekk fordi arbeidsplassen/avdelingen ikke har råd til å kjøre 12 timers dager hver dag lenger. (Det er jo også mye av poenget med overtid, man skal både få kompensasjon som arbeidstaker og det er et verktøy for å synliggjøre arbeidsmengde for arbeidsgiver).

Det er verre med de arbeidsplassene det forventes at alt skal gjøres på "fleksitidskvoten" (Som man aldri får tatt ut likevel). 

Så heretter er det kun overtid som gjelder for min del

 

Anonymkode: 70c40...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I og med at du alt har snakket med arbeidsgiver, lagt fram problemstillingen og bedt om en løsning uten å komme noen vei; 

Her ville jeg ha lagt inn samtlige timer etter at dine tilmålte 7,5 timer per dag er jobbet, som overtid. I kravet om overtid/timelista skriver du selvsagt inn hva du har jobbet med, og hvem som har pålagt deg å utføre denne oppgaven innen fristen. Type: «Måtte fullføre xx rapporten før fristen xx dato. Pålagt av: Navn på leder». Da skal leder ha en temmelig god grunn for å avvise forespørselen om overtid (da kan du evt. kreve et møte hvor du tar med deg tillitsvalgt og dere i fellesskap orienterer arbeidsgiver om dine rettigheter, samt arbeidsmiljølovens begrensninger ift. omfang av overtidsarbeid) Gjør du dette strukturert, og fortrinnsvis får med deg samtlige andre ansatte på avdelingen som også må jobbe overtid for å få fullført arbeidsoppgavene sine innen fristene, så vil det etter hvert fremkomme et temmelig stort bruk av overtid i regnskapet. Jeg antar at lederen din har et visst budsjett å forholde seg til, og at vedkommende må rapportere «oppover» på forbruket i avdelingen, ergo vil dette tydeliggjøre behovet for flere ansatte, samt at dette vil lønne seg økonomisk for arbeidsgiver. 

Anonymkode: 781e6...6a5

Bruk av overtid må mange steder være klarert av leder på forhånd, så da kommer man ikke langt med en slik liste. 

Anonymkode: c8834...62e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser vel ikke problemet med svar hvis leder sier "da blir det overtid". Da er det jo en kostnad som arbeidsgiver må dekke, og blir det mye av det, så vil den kostnaden bli veldig synlig - og i neste omgang skjer det ofte at noe prioriteres vekk fordi arbeidsplassen/avdelingen ikke har råd til å kjøre 12 timers dager hver dag lenger. (Det er jo også mye av poenget med overtid, man skal både få kompensasjon som arbeidstaker og det er et verktøy for å synliggjøre arbeidsmengde for arbeidsgiver).

Det er verre med de arbeidsplassene det forventes at alt skal gjøres på "fleksitidskvoten" (Som man aldri får tatt ut likevel). 

Så heretter er det kun overtid som gjelder for min del

 

Anonymkode: 70c40...914

Jo, men det var jo realiteten der også.

Selv 3 uker vanlig ferie på sommeren var litt vondt og vanskelig 🤷‍♀️ Og ellers i året (utenom noen dager i jula, men IKKE hele juleferien osv) så gikk det jo heller ikke.

Overtid ble foreslått som en «gave», men for småbarnsforeldre og andre med et liv/forpliktelser er det jo ikke det. 

Eksempelvis jobber mannen min veldig mye i statlig sektor - men det kommer ingen tilbakemelding hverken eller på det. 

Det er nok stor forskjell på hvem man skal svare - det er vanskelig å si nei om en stortingspolitiker/parti eller statsråd skal ha svar på noe. Eventuelt øverste politiske ledelse i byen/stedet man bor. 

Den teorien din er dessverre ikke alltid hjelpsom i praksis. Ofte ønsker de jo ikke å betale overtid, men bare ekstremt effektiv kapasitet. 

Kjenner merkelig nok endel som skjuler jobbtiden de brukte på prosjekter 🙈😐

Altså jobber gratis endel timer fordi de ønsker å fremstå som mer effektive enn de er (pga ekstrem pliktfølelse). 

[Anonymburker]

Livet er et slit.

Jeg har aldri vært så sint på jobb som i dag. Bare frustrasjon og NULL følelse av mestring eller at man gjør noe bra. Jobber med barn, og hele dagen i dag har jeg tenkt at jeg vil dø.