Samboer vil virkelighetsorientere meg hele tiden

[AnonymBruker]

Det er så mye forferdelig som skjer, både i Norge og i verden, som folk ikke bryr seg om. Det skrives ikke nok om i norske medier og hvis det blir, så taper det nyhetsverdien fort. Så mange nordmenn som bare er opptatt av overfladiske ting, reality-tv og annet tøys. Så han vil prate om det. Med meg. Fordi det er viktig at folk bryr seg, at folk vet hva som foregår, at folk må bruke flere nyhetskilder enn bare NRK eller VG eller Nettavisen eller Resett, fordi ingen gir det totale bildet.

Men jeg ORKER IKKE høre om alt det forferdelige hele tiden! Jeg orker ikke tenke på at det giftes bort en barnebrud hvert 3. sekund. Eller hvor mange norske kvinner som kommer til å dø av livmorhalskreft fordi de ikke har tatt celleprøve under pandemien. Eller hvor mye regnskog som forsvinner hver eneste dag. Om at hvor enn i verden mennesker lider og har det forferdelig, så har jenter det verst. Om gravejournalister som er på sporet av noe graverende om mektige folk/organisasjoner og som plutselig blir drept. Om hvordan det tappes ned vannmagasinene for å selge strøm til utlandet. Om selvmordsbombere som dreper 200 mennesker i Somalia og norske medier nevner det bare i en liten notis. Hvor mye penger Jeff Bezos har og hvor jævlig smålig Amazon-ansatte behandles. Eller hvordan seksuell vold øker i Europa i takt med økning i antall muslimer.

Jeg sier at jeg er sliten og orker ikke høre om hvordan strømleverandørene plasserer kundene på pristrinn etter hvor mye strøm de bruker på peak, uansett om de stort sett bruker langt mindre ellers. Da sier han at jeg er jo alltid sur og deppa og sliten, så jeg vil jo aldri høre om disse tingene.

Ja! Jeg er deprimert og har søvnmangel av dette småbarnslivet. Prøver å holde hodet over vannet, prøver å få denne dvaske og skada mammakroppen i form igjen, prøver å spise sunt og få trent litt. Jobber og studerer, prøver å være en ikke elendig mamma, prøver å motstå trangen til å styre bilen inn i motgående trafikk på vei hjem fra jobb. Prøver å ta vare på de vennene jeg har klart å holde kontakten med så langt. Jeg orker ikke alltid å tenke på at verden er på vei til et enda verre sted og at det er forsvinnende lite jeg kan gjøre med det, at alle små positive ting som skjer bare drukner i elendigheten ellers.

Jeg vet at det er forferdelig, jeg orker ikke høre om detaljene! Det er ikke å tilbringe kvalitetstid sammen å snakke om disse tingene. Er det så feil av meg?

Anonymkode: 49fb0...a4a

[AnonymBruker]

De fleste småbarnsforeldre gir f i anna enn de nære ting - det er helt ok. Vil dere bry dere, doner litt penger til tv-aksjonen ol. Og få hjelp for depresjonen, dere er forbildet til barn. 

Anonymkode: 331a8...980

[Pentagon]

Vet du hva du kan si til han?

Jeg er her, jeg er deprimert, jeg er sliten, jeg trenger at du er her! Med meg og våre barn. Slutt å bry deg så mye om alt som skjer der ute. Du har 2 barn som trenger deg nå. At du ser dem og er der for dem. Viser dem kjærlighet og nærhet. Jeg trenger at du er her med dem og med meg og hvis du synes verden er ett så forferdelig sted får du prøve å oppdra trygge fine barn sånn at vi kan håpe på at neste generasjon blir bedre. 
 

Det er ikke riktig at vi mennesker propper oss selv fulle av denne informasjonen, det er skadelig og stjeler tid og energi. Med mindre han er i en posisjon at han faktisk kan gjøre noe aktivt for alt dette, må han slutte å tilegne seg denne informasjonen. Det er skikkelig usunnt og tar han bort fra det som faktisk er viktig, familien hans!

[AnonymBruker]

Hva jobber han med? Får han ikke "ut" noe av samfunnsengasjementet der?

Anonymkode: 8ed0e...4e4

[AnonymBruker]

Selvsagt skal vi være opplyste, men sånn som han holder på virker det som at han gir næring til de vonde følelsene han får når han leser slik informasjon. 

Mange er avhengige av følelser. Det virker som han er avhengig av den vonde følelsen han får av dette. Han må komme seg ut av den spiralen og fokusere på andre ting. 

Som en annen bruker over meg skriver, du og barna trenger han. Han må fokusere på å skape trygge omgivelser for sin familie og håpe at barna gjør det samme med sine barn, som igjen gjør det med sine. 

Anonymkode: 42453...7e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

De fleste småbarnsforeldre gir f i anna enn de nære ting - det er helt ok. Vil dere bry dere, doner litt penger til tv-aksjonen ol. Og få hjelp for depresjonen, dere er forbildet til barn. 

Anonymkode: 331a8...980

Ja, føler ikke det er så unormalt å bli litt "nærsynt" på dette når man har små barn og bare prøver å komme igjennom hverdagen. Jeg får hjelp ja, men det tar visst tid å komme ut av det. Gir penger til utvalgte organisasjoner, men det gjør jo ikke store forskjellen.

Pentagon skrev (17 timer siden):

Vet du hva du kan si til han?

Jeg er her, jeg er deprimert, jeg er sliten, jeg trenger at du er her! Med meg og våre barn. Slutt å bry deg så mye om alt som skjer der ute. Du har 2 barn som trenger deg nå. At du ser dem og er der for dem. Viser dem kjærlighet og nærhet. Jeg trenger at du er her med dem og med meg og hvis du synes verden er ett så forferdelig sted får du prøve å oppdra trygge fine barn sånn at vi kan håpe på at neste generasjon blir bedre. 
 

Det er ikke riktig at vi mennesker propper oss selv fulle av denne informasjonen, det er skadelig og stjeler tid og energi. Med mindre han er i en posisjon at han faktisk kan gjøre noe aktivt for alt dette, må han slutte å tilegne seg denne informasjonen. Det er skikkelig usunnt og tar han bort fra det som faktisk er viktig, familien hans!

Ja, jeg føler jo det, at det kanskje ikke er så bra for verken han eller oss. Skal prøve å legge det frem slik.

Anonymkode: 49fb0...a4a

[AnonymBruker]

Han er åpenbart samfunnsengasjert, mens du ikke er det. Har du aldri vært det, eller var du det før dere fikk barn og han bar ikke fått med seg endringen? Når du ikke deler hans samfunnsengasjement bør han finne andre han kan dele det med, enten det er en kompis eller om han blir aktiv i en forening eller politisk parti. Men det er nok viktig at han får brukt dette engasjementet og at han ikke bare sitter hjemme hver kveld med tanketomt småprat med deg når han egentlig har behov for noe annet. Så gi ham fritid til å bruke det engasjementet han har, så er jeg sikker på at du får en lykkeligere mann og en bedre hverdag der du slipper å forholde deg til realitetene i verden. 

Anonymkode: 3879b...0dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva jobber han med? Får han ikke "ut" noe av samfunnsengasjementet der?

Anonymkode: 8ed0e...4e4

Han jobber i oljeindustrien, så nei, ikke direkte. Bidrar til verdiskapning og bruker noe av pengene på å støtte veldedige formål.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Selvsagt skal vi være opplyste, men sånn som han holder på virker det som at han gir næring til de vonde følelsene han får når han leser slik informasjon. 

Mange er avhengige av følelser. Det virker som han er avhengig av den vonde følelsen han får av dette. Han må komme seg ut av den spiralen og fokusere på andre ting. 

Som en annen bruker over meg skriver, du og barna trenger han. Han må fokusere på å skape trygge omgivelser for sin familie og håpe at barna gjør det samme med sine barn, som igjen gjør det med sine. 

Anonymkode: 42453...7e7

Ja, han får jo sikkert noe ut av å grave seg ned i det. Kanskje han føler seg bra og litt bedre enn andre fordi han bryr seg om alle disse sakene🤷‍♀️ Det er liksom... hva nytte gjør det? Det er vel ikke så veldig mye konkret man kan gjøre, annet enn å bruke stemmeretten og gi penger eller tid/innsats til organisasjoner. 

Anonymkode: 49fb0...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han er åpenbart samfunnsengasjert, mens du ikke er det. Har du aldri vært det, eller var du det før dere fikk barn og han bar ikke fått med seg endringen? Når du ikke deler hans samfunnsengasjement bør han finne andre han kan dele det med, enten det er en kompis eller om han blir aktiv i en forening eller politisk parti. Men det er nok viktig at han får brukt dette engasjementet og at han ikke bare sitter hjemme hver kveld med tanketomt småprat med deg når han egentlig har behov for noe annet. Så gi ham fritid til å bruke det engasjementet han har, så er jeg sikker på at du får en lykkeligere mann og en bedre hverdag der du slipper å forholde deg til realitetene i verden. 

Anonymkode: 3879b...0dd

Jeg vil ikke si at jeg er uengasjert og jeg har noen hjertesaker som jeg bryr meg veldig om. Jeg har bare ikke kapasitet til å bry meg om alt like sterkt og snakke om det så ofte. Har også blitt litt mer emosjonelt "hudløs" etter at jeg fikk barn. Jeg blir bare sliten og trist av å prate om mennesker og natur som har det fælt, hvor utviklingen går i feil retning i rasende fart og det er lite vi kan gjøre med det.

Jeg kan oppmuntre han til å prate med andre om dette, men er redd for at de vil være omtrent like engasjerte som meg. Han er ikke aktiv i noen organisasjon, vet ikke om han ønsker det heller. Kanskje jeg bør be han finne en måte å få utløp for dette.

Anonymkode: 49fb0...a4a

[umAxa]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Ja! Jeg er deprimert og har søvnmangel av dette småbarnslivet. Prøver å holde hodet over vannet, prøver å få denne dvaske og skada mammakroppen i form igjen, prøver å spise sunt og få trent litt. Jobber og studerer, prøver å være en ikke elendig mamma, prøver å motstå trangen til å styre bilen inn i motgående trafikk på vei hjem fra jobb. Prøver å ta vare på de vennene jeg har klart å holde kontakten med så langt. Jeg orker ikke alltid å tenke på at verden er på vei til et enda verre sted og at det er forsvinnende lite jeg kan gjøre med det, at alle små positive ting som skjer bare drukner i elendigheten ellers.

Mannen din virker jo åpenbart interessert i å dypdykke ned i alle saker som gir han en form for forståelse som igjen gir en følelse av kontroll i livet. Alt han sier er gode poeng og jeg tror det kan starte med å anerkjenne at han gjør og sier tingene ut av gode intensjoner. Det er ingen som er for barnebrud eller mer sult eller mer avskoging. Men jeg forstår din situasjon godt at det er noe som påvirker deg mentalt og forholdet fordi det handler om fokus på de viktige tingene i livet og mental tilstedeværende.

Tror løsningen din er todelt; 

Har han et absolutt behov om å få sitt utløp, setter du grensen med at han må til vennene sine og gjøre det. Kjøp et par kalde øl til han og si at det er lenge siden sist nå at han tok kontakt med kompis A. Kjør han bort dit, og hent han senere på kvelden. Han får sitt utløp og du slipper å delta i det.

Det andre er å få han til å orientere seg i hva som faktisk er viktig i livet, og stille han litt til et ultimatum: Er det å være tilstedte med sin familie, eller er det å jakte på skumle ting som skjer bokstavelig talt på andre siden av jordkloden? 

For hvis det er utfordringer i begge leir og de begge trenger han. Hvor bør han dra? Til sultne barn i Afrika, eller til sin egen familie?

Hvis han sier at Afrika er for langt unna og selvsagt er det som foregår i familien viktigst, så gjør det tydelig for han at det hjelper ikke at han bare er med sin familie fysisk; han må være der mentalt også. 

Endret 25. oktober 2021 av umAxa

[Mooza]

Jeg skjønner mannen din. Jeg er litt sånn selv. Jeg kobler ut med å lese om politikk, utenriks, økonomi osv. Vil gjerne diskutere det, fordi jeg synes det er interessant. Det er min måte å koble ut på. Jeg kan virkelig mistrives i en gruppe med damer som sitter og diskuterer barn, mann og helt sånn uvesentligheter. Intetsigende pjatt. Det tapper meg!

Så vi er ulike vi mennesker.. Men tips mannen din om diskusjonsforum på nett, der han kan ta ut denne siden av seg selv hjemme i sin egen stue. Så kan han få utløp for alt det der. 

Men det er faktisk litt vanskelig å forstå at andre ikke har like stor interesse og ikke får energi av dette. Så jeg synes du skal si dette som du sier her til han. Si at du har ingen interesse for det nå. Det bare tapper deg for energi. Det må han bare respektere. 

[AnonymBruker]

Be mannen din engasjere seg i frivillig arbeid, gjerne ta med eldste barnet. Så får han brukt engasjement sitt uten å merbelaste deg.

Anonymkode: 331a8...980

[AnonymBruker]

Mooza skrev (21 minutter siden):

Jeg skjønner mannen din. Jeg er litt sånn selv. Jeg kobler ut med å lese om politikk, utenriks, økonomi osv. Vil gjerne diskutere det, fordi jeg synes det er interessant. Det er min måte å koble ut på. Jeg kan virkelig mistrives i en gruppe med damer som sitter og diskuterer barn, mann og helt sånn uvesentligheter. Intetsigende pjatt. Det tapper meg!

Så vi er ulike vi mennesker.. Men tips mannen din om diskusjonsforum på nett, der han kan ta ut denne siden av seg selv hjemme i sin egen stue. Så kan han få utløp for alt det der. 

Men det er faktisk litt vanskelig å forstå at andre ikke har like stor interesse og ikke får energi av dette. Så jeg synes du skal si dette som du sier her til han. Si at du har ingen interesse for det nå. Det bare tapper deg for energi. Det må han bare respektere. 

Ja, jeg ser den altså! Kjedelig å bare prate om vær og vind og dagligdagse greier. Jeg likte godt å diskutere sånt før og håper jo at overskuddet til det kommer tilbake. Det er ikke sånn at vi to ellers bare snakker om overfladiske og hverdagslige tema. Jeg får bare en sånn følelse av avmakt når temaet er enda en sak hvor Goliat vinner over David.

Anonymkode: 49fb0...a4a

[AnonymBruker]

Du er deprimert. Du vet det blir verre av å høre om elendigheten til resten av verden. Du må konsentrere deg om deg og din familie. Den du har kapasitet til å gjøre noe med. Du MÅ sette en grense, ellers ender det opp med at du ikke en gang har kapasitet nok til deg selv og familien din en gang! Dette må han ha forståelse for. Faktisk ufattelig sært at et voksent menneske ikke har forståelse for dette! Jeg skjønner at han liker å engasjere seg i dette, men har han ikke andre enn deg å diskutere slike ting med? MÅ han diskutere dette med deg når du faktisk har fortalt deg at det ØDELEGGER din psykiske helse?

Anonymkode: c3eb6...34f