Hvor lang tid skal det gå før jeg er over exen?

[AnonymBruker]

Ikke lett for dere å svare på....

Etter nesten 11år sammen ble det brått slutt. Jeg fikk ny leilighet i april og vært alene med mine barn. Alle tror jeg har kommet over dette nå, men jeg har ikke det, gjør nesten enda vondere nå. Jeg er 33år og føler at det vil bli vanskelig å finne ny mann. Savner familielivet med eksen, spes alle turene vi hadde. Bare meg og han. Jeg kan gråte hver kveld jeg er alene... 

Bør jeg spørre han om han fortsatt ikke vil mer? Så får jeg konfrontert meg med at det er helt over og livet må gå videre. 

Er det normalt å plutselig få sorgen tilbake igjen, slik som idag? Vil jeg bli lykkelig igjen? Bygge alt på nytt igjen frister ikke. 

Anonymkode: 81a47...889

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme, savner tiden vi hadde sammen, ønsker at ting skal være som de var før. Det er lengre siden det ble slutt en for deg. 
 

Det er nok bedre å se fremover og møte nye kjærligheter enn å se bakover og prøve å gjenskape noe som har gått tapt.

Anonymkode: 3cb86...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner på det samme, savner tiden vi hadde sammen, ønsker at ting skal være som de var før. Det er lengre siden det ble slutt en for deg. 
 

Det er nok bedre å se fremover og møte nye kjærligheter enn å se bakover og prøve å gjenskape noe som har gått tapt.

Anonymkode: 3cb86...236

Men tenker hva om det er noe jeg kan gjør nå, før det er for sent. Før han vet får ny? Også vil jeg at han skal vite at det fortsatt er vondt...

Var det meningen vi ikke skulle være sammen lengre? Det er faktisk fælt å se andre par, se en mann varte opp kona si. Stygt å si det, men sant. 

Anonymkode: 81a47...889

[Gjest Dustete]

Desverre så sies det at ett brudd tar omtrent halvparten av de (gode) årene man var sammen å komme seg over det.. Selv ble jeg enveiskjørt stormfullt forelsket i sommer og har ikke kommet over henne ennå...

[AnonymBruker]

Dustete skrev (1 time siden):

Desverre så sies det at ett brudd tar omtrent halvparten av de (gode) årene man var sammen å komme seg over det.. Selv ble jeg enveiskjørt stormfullt forelsket i sommer og har ikke kommet over henne ennå...

Dette er en tulleregel som i beste fall gjelder korte forhold. Sier seg selv at om man har vær gift i 25 år bruker man ikke 12,5 år på å komme seg videre for de aller fleste. Gi det noen måneder for at den verste sorgen har lagt seg. Sårt kan det fortsette å være lenge, men det er rart med det. Finner man så en annen som elsker seg og du tilbake er slike minner fort visket ut. Ikke historien bak, men de vonde minnene fra oppbruddet.

Anonymkode: 07a7a...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men tenker hva om det er noe jeg kan gjør nå, før det er for sent. Før han vet får ny? Også vil jeg at han skal vite at det fortsatt er vondt...

Var det meningen vi ikke skulle være sammen lengre? Det er faktisk fælt å se andre par, se en mann varte opp kona si. Stygt å si det, men sant. 

Anonymkode: 81a47...889

Bare ikke ta kontakt om det var han som gjorde det slutt. Det bare medfører at han mister enda mer respekten for deg og du dytter han enda lengre vekk. Ta vare på deg selv, gjør hyggelige ting, trene litt og ta vare på dine barn. De gir deg ubetinget kjærlighet. Angerer han seg kommer han tilbake og da må han faktisk si det. La han føle på å være alene og se hva han har tapt! Da kan han komme tilbake eller ikke. Det er umulig å si, det vet han knapt selv. Har han endelig bestemt seg så er det ikke noe du kan gjøre for å endre på dette.

Anonymkode: 07a7a...3d6

[AnonymBruker]

Alt fra 2 minutter til 50 år. Det er dessverre ikke noe fasitsvar på det.

Anonymkode: 9358e...825

[AnonymBruker]

April er ikke lang tid, og dere var sammen en stund og har barn. Det ble slutt mellom meg og pappaen til mitt barn i februar, og selv om jeg gjorde det slutt fordi det var en lapskaus av psykisk sykdom, aggresjon, alkoholisme, utroskap osv. som lå bak, sliter jeg ofte likevel. Det går over, men det kan ta tid. Det er også normalt at det svinger. 

Anonymkode: 70723...f7e

[AnonymBruker]

Var dere gift eller kun samboere? Dersom dere har barn sammen, så har dere vel vært hos FVK o.l. for megling og samværsavtale? Hvis dere har gjort disse tingene så hadde jeg ansett det som over, uten å ville snakke mer med ham.

Anonymkode: e7261...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Var dere gift eller kun samboere? Dersom dere har barn sammen, så har dere vel vært hos FVK o.l. for megling og samværsavtale? Hvis dere har gjort disse tingene så hadde jeg ansett det som over, uten å ville snakke mer med ham.

Anonymkode: e7261...d39

Vi var samboere, men det er jo akkurat like trist det som det å være gift. Ingen forskjell følelsesmessig.

Forskjellen er at man signerer på papir som gift og må gå gjennom en seperasjon på ett år. 

Anonymkode: 81a47...889

[AnonymBruker]

Det tok 5 år her. De to første årene var vi av og på. Han hadde en annen også i tillegg til meg. Et salig trekantdrama. 

Men til slutt endte han det med meg og flyttet med hu andre. Det varte kun i et år med dem etter det. Så var det slutt der også. Han holdt meg stadig varm, men fant seg nye damer samtidig som at han flørtet med meg og lovde meg gull og grønne skoger og sa alt jeg ville høre. Så etter en del år med mye kjærlighetssorg kjente jeg at nok var nok. Jeg så han mer og mer for den han var. Jeg datet mer og mer og etter å ha vært følelsesmessig fri fra eksen et års tid så traff jeg plutselig drømmemannen og har det helt fantastisk med han nå. 

Når jeg ser tilbake så er det det at vi holdt på i etterkant av bruddet, og at jeg lot han holde meg på gress, noe av det som forlenget min smerte. Jeg skulle ønske jeg kuttet han tvert av (forutenom samarbeid om barna) etter bruddet var et faktum. Hadde jeg gjort det hadde jeg spart meg for mye smerte. 

Nå kan jeg ikke i min villeste fantasi skjønne hva jeg så i eksen! Hadde ikke tatt han tilbake for alle pengene i verden. 

Du kommer dit en dag du også TS. ❤ bare stol på at det ble slutt av en grunn

Anonymkode: e7e40...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det tok 5 år her. De to første årene var vi av og på. Han hadde en annen også i tillegg til meg. Et salig trekantdrama. 

Men til slutt endte han det med meg og flyttet med hu andre. Det varte kun i et år med dem etter det. Så var det slutt der også. Han holdt meg stadig varm, men fant seg nye damer samtidig som at han flørtet med meg og lovde meg gull og grønne skoger og sa alt jeg ville høre. Så etter en del år med mye kjærlighetssorg kjente jeg at nok var nok. Jeg så han mer og mer for den han var. Jeg datet mer og mer og etter å ha vært følelsesmessig fri fra eksen et års tid så traff jeg plutselig drømmemannen og har det helt fantastisk med han nå. 

Når jeg ser tilbake så er det det at vi holdt på i etterkant av bruddet, og at jeg lot han holde meg på gress, noe av det som forlenget min smerte. Jeg skulle ønske jeg kuttet han tvert av (forutenom samarbeid om barna) etter bruddet var et faktum. Hadde jeg gjort det hadde jeg spart meg for mye smerte. 

Nå kan jeg ikke i min villeste fantasi skjønne hva jeg så i eksen! Hadde ikke tatt han tilbake for alle pengene i verden. 

Du kommer dit en dag du også TS. ❤ bare stol på at det ble slutt av en grunn

Anonymkode: e7e40...df4

Vi var forresten sammen i 14 år og har 3 barn sammen som nå begynner å bli voksne

Anonymkode: e7e40...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Vi var forresten sammen i 14 år og har 3 barn sammen som nå begynner å bli voksne

Anonymkode: e7e40...df4

Så herlig at det ble avsluttet så bra.❤ Meg og eksen min har hatt et kjempefint samarbeid med barna, ingen krangling. Jeg vet bare ikke årsaken til bruddet og har tenkt litt på det. Men det var vel en grunn for dette. 

Hvor traff du din nåværende mann? Jeg er redd jeg forblir singel. Ts

Anonymkode: 81a47...889

[AnonymBruker]

Jh❤️?

Anonymkode: cf1c5...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så herlig at det ble avsluttet så bra.❤ Meg og eksen min har hatt et kjempefint samarbeid med barna, ingen krangling. Jeg vet bare ikke årsaken til bruddet og har tenkt litt på det. Men det var vel en grunn for dette. 

Hvor traff du din nåværende mann? Jeg er redd jeg forblir singel. Ts

Anonymkode: 81a47...889

Har han ikke gitt deg en grunn til bruddet? Det var veldig spesielt. 

Her snakket vi vel oss gjennom det gang på gang. Men han sa alltid at han elsket meg, men at han ikke greide å leve med meg så det hjalp ikke så veldig egentlig. Fikk bare håp om at vi skulle kunne få det til bare jeg gjorde det ene og det andre. Ser nå at det ikke var meg det var noe galt med, men han.

Jeg brukte mye tid på å snakke til meg selv. Ville jeg ha en mann som stakk når ting ble tøft? Jeg måtte snakke hardt til meg selv når jeg savnet han. For jeg savnet den jeg trodde han var. For den han var var jo en feig, utro drittsekk. Det hadde han jo vist. 

Ofte er vi forelsket i den personen vi hadde en forestilling om at personen er. Eller en drøm om den man ville han skulle være. Realitetsorienter deg selv. Sørg over at han ikke var den du trodde. Ikke sørg over han, han var jo en feig fyr som stakk uten en gang å fortelle deg hvorfor! Skriv ned alt det som irriterte deg med han. Alle hans dårlige egenskaper. Lag en liste og gå gjennom den når savnet og sorgen blir for stor. Det hjalp meg litt 😊 men husk. Ingen positive ting om han på den listen! 

En annen ting jeg også gjorde var å ha fokus på at nå var jeg og barna en ny liten familie. Den skulle ikke bære preg av at vi manglet noen. Rett og slett for at vi skulle ha det bra. Jeg sa ikke det rett ut til barna selvfølgelig. Men jeg hadde fokus på at vi skulle lage nye helt egne gøyale tradisjoner. Vår nye tradisjon ble at de julene jeg ikke har barna julaften så har vi pølsefest (mine elsker pølser) med familien i romjulen. Og så har vi droppet julebrunsj med familien (det var det eksen som sto for) på julaften men heller koser oss med lat morgen med koselig frokost foran tven og med julestrømpe og tegnefilmer og tre nøtter til askepott osv:) 

Jeg har også reist mye på ferie med barna alene. Vi elsker fornøyelsesparker. Så et år reiste vi på roadtrip gjennom Sverige og Danmark og var innom en haug med fornøyelsesparker! Den ferien snakker barna om enda! 😄 så mye kan bli veldig bra selv om man er aleneforelder😊 jeg drar fortsatt på ferie kun med barna mine. Min nye mann ferierer med egne barn da deres ønsker som regel ikke klaffer med våre:) det funker fint for oss:)

Jeg traff min nye mann på nett faktisk. Kysset mange frosker før jeg traff ham. Trodde også jeg kom til å være singel for alltid. Hadde helt gitt opp og sveipet bare av kjedsomhet da han dukket opp og vi matchet og han sa hei. Hadde ikke helt troen men chatta litt med han og oppdaget at han faktisk hadde litt mellom øra 😅 Vi bor hver for oss og skal fortsette med det til barna er flyttet ut 😊

Anonymkode: e7e40...df4

[McMary]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Så herlig at det ble avsluttet så bra.❤ Meg og eksen min har hatt et kjempefint samarbeid med barna, ingen krangling. Jeg vet bare ikke årsaken til bruddet og har tenkt litt på det. Men det var vel en grunn for dette. 

Hvor traff du din nåværende mann? Jeg er redd jeg forblir singel. Ts

Anonymkode: 81a47...889

Hvis du ikke vet årsaken så har dere sannsynligvis ikke kommunisert så godt? Det kan være behov han ikke har sagt fra at han har eller ting som såret eller irriterte han som du ikke vet. Men det blir bare spekulasjoner. jeg syns du skal snakke med han jeg, si at det er vanskelig å komme over han når du ikke forstår hvorfor det ble slutt. Be han hjelpe deg på en måte. Han er jo sikkert glad i deg ennå, en eks vil jo alltid være en spesiell person, særlig en man har barn med. Jeg skilte meg for tre år siden og hadde nylig enda en oppklarende samtale med eksen. Det er lenge siden sist vi hadde det, men det er ting jeg har tenkt på og slikt som var veldig godt å snakke om. Følte at nå, endelig, er det skikkelig over. Nå ble alt sagt og unnskyldt etc. Men jeg har ikke vært lei meg hver dag til nå altså. Jeg vil si sorgen gikk i bølger, den kom og gikk, og kan fortsatt hilse på pga savn av familieliv. Men så neste time eller dag er jeg så lettet over at vi avsluttet. Du vil bli lykkelig igjen! 

Jeg fant en kjæreste på Tinder for tre år siden, men det ble slutt. Nå er Tinder bare galskap etter korona. Har de siste dagene vært på Møteplassen, den har blitt mye bedre. Litt masete at alle kan ta kontakt, du må ha litt is i magen og ikke få dårlig samvittighet for å ikke svare alle i det du kommer inn som ny. Anbefaler egentlig å lage en konto der for da skjer det litt som kan ta fokus vekk fra sorgen din. Uten at du trenger å sitte og bla i en bunke med bilder og føle at du ser i en manne-katalog som på Tinder. Masse lykke til, en dag går sorgen over. 🧡 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har han ikke gitt deg en grunn til bruddet? Det var veldig spesielt. ...

Ofte er vi forelsket i den personen vi hadde en forestilling om at personen er. Eller en drøm om den man ville han skulle være. Realitetsorienter deg selv. Sørg over at han ikke var den du trodde. Ikke sørg over han, han var jo en feig fyr som stakk uten en gang å fortelle deg hvorfor! ....

Anonymkode: e7e40...df4

Det er vel heller det vanligste å ikke kunne gi en grunn for bruddet. 

Og får man en slik grunn, så er det ikke alltid den informasjonen er noe nyttig, heller. 

Anonymkode: 33452...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ikke lett for dere å svare på....

Etter nesten 11år sammen ble det brått slutt. Jeg fikk ny leilighet i april og vært alene med mine barn. Alle tror jeg har kommet over dette nå, men jeg har ikke det, gjør nesten enda vondere nå. Jeg er 33år og føler at det vil bli vanskelig å finne ny mann. Savner familielivet med eksen, spes alle turene vi hadde. Bare meg og han. Jeg kan gråte hver kveld jeg er alene... 

Bør jeg spørre han om han fortsatt ikke vil mer? Så får jeg konfrontert meg med at det er helt over og livet må gå videre. 

Er det normalt å plutselig få sorgen tilbake igjen, slik som idag? Vil jeg bli lykkelig igjen? Bygge alt på nytt igjen frister ikke. 

Anonymkode: 81a47...889

Hvordan har han vært disse mnd? Virker han fornøyd med sitt nye liv? Da er han nok helt ferdig, desverre. 

I stedet for å være redd for å ikke finne ny mann, hvorfor kan du ikke heller finne gleden i å være alene? 

Anonymkode: 3d405...7d3

[AnonymBruker]

Vel, min xmann jeg var gift med i 15 år, var jeg over før jeg flytta ut..

En annen jeg var sammen med i 9 mnd, hvor han gjorde det slutt, brukte jeg 4 år på å komme skikkelig over, selv godt inn i nytt samboerforhold.. Så, det er nok hvor mentalt forberedt du er selv..

Anonymkode: da04c...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ikke lett for dere å svare på....

Etter nesten 11år sammen ble det brått slutt. Jeg fikk ny leilighet i april og vært alene med mine barn. Alle tror jeg har kommet over dette nå, men jeg har ikke det, gjør nesten enda vondere nå. Jeg er 33år og føler at det vil bli vanskelig å finne ny mann. Savner familielivet med eksen, spes alle turene vi hadde. Bare meg og han. Jeg kan gråte hver kveld jeg er alene... 

Bør jeg spørre han om han fortsatt ikke vil mer? Så får jeg konfrontert meg med at det er helt over og livet må gå videre. 

Er det normalt å plutselig få sorgen tilbake igjen, slik som idag? Vil jeg bli lykkelig igjen? Bygge alt på nytt igjen frister ikke. 

Anonymkode: 81a47...889

Jeg hadde nok tatt kontakt og spurt han direkte. Hadde vært ærlig mot han og hadde sagt hvordan du har det osv. 
 

Jeg var forelsket i en og vi snakket i sammen og han ville at vi skulle kun vær venner. Han var ærlig mot meg,men sånn som jeg sa til han så satte jeg pris på at han var ærlig,men at det var tøft å høre.
 

Kommer nok aldri til å komme over han siden han var min aller første kjærlighet og dette vet han på en måte  

Anonymkode: 868ba...685