Så mye tull på 3-åringer når han ikke får vilja si og dermed raser

[AnonymBruker]

Har disse situasjonene jevnlig med 3-åring, men i dag ble han skikkelig sint fordi han ikke fikk sjokolade (får dette kun på lørdag). Kastet da fra seg kosedyret sitt som han satt med i hånden, får så å be oss (eller meg i dette tilfellet), til å hente det for han. Så ber han om iPad osv (som vi ikke «belønner» med når han raser), og blir kjempesint for at vi ikke gjør dette. Det samme når vi har besøk - ber besøket hente ting for han, og kommanderer alle rundt seg.

Dette er sikkert normalt (eller..?), men det er jo ikke noe fristende å hente disse tingene for han (som kosedyret som han kastet fra seg på trass for at vi skulle hente det), og da blir han enda mer forbanna? Tilbyr at han kan få sitte i fanget, sånn bortsett fra det ignorer jeg, samtidig som jeg er tilstede. Er dette greit? Synes heller ikke synd på han når han blir så sint for at han ikke får sjokolade - som han vet han kun får på lørdager. Spør titt og ofte om søtsaker, selv om han vet han ikke får det, og blir skikkelig sint for det..

Anonymkode: c50f9...544

[AnonymBruker]

Oi, litt skrivefeil i innlegget ser jeg, men håper dere forstår. 

Ts

Anonymkode: c50f9...544

[Crazydoglady]

Det er helt normalt, det er deres forsøk på å ta kontroll over situasjonen/eget liv og veldig typisk for alderen og det kommer til å vare en stund. Synes det høres ut som dere takler det på en bra måte. Man kan jo forstå at de er frustrert, men likevel ikke la de lære seg at slik atferd ee noe vits i. Også snakke igjennom ting når det har roet seg spør, forklar osv 🙂

[AnonymBruker]

Helt greit å ignorere. Men også viktig å forklare hva som er forventet. Kaster han ting så bryr han seg ikke om tingene. Da hadde jeg pakket vekk tingene han kaster og så får han klare seg uten de tingene i noen dager.

At han kommanderer folk er nulltoleranse. Lær han å spørre pent. Kan ikke oppføre seg blant folk får du sende at ut av rommet. Det er han stor nok til. 

Da burde han heller ta 5 minutter i senga for å ta en tenkepause. 

Anonymkode: c3552...4a7

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har en helt vanlig 3åring Sliter med å uttrykke seg, tester grenser og prøver ut hva som er liv og ikke. 

Fortsett som dere gjør. Ikke si ja til å gjøre det han kommanderer dere til, men tilby et fang eller kos når han er trist og lei

Anonymkode: 569f7...fa5

[AnonymBruker]

Kanskje et COS-kurs kan være på sin plass her. Du virker usikker og uerfaren, og da eskalerer gjerne konflikter unødig.

Anonymkode: 8df17...f78

[AnonymBruker]

Ja det er normalt, barn tester grenser. iPaden kutta vi ut her, skapte bare kvalm og oppstyr. 

Anonymkode: e7404...568

[Humle Brumle]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kanskje et COS-kurs kan være på sin plass her. Du virker usikker og uerfaren, og da eskalerer gjerne konflikter unødig.

Anonymkode: 8df17...f78

Er det nødvendig å bruke ord som usikker og uerfaren?? Jeg hadde blitt sikkelig lei meg om jeg var ts nå.

Endret 25. oktober 2021 av Humle Brumle

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Helt greit å ignorere. Men også viktig å forklare hva som er forventet. Kaster han ting så bryr han seg ikke om tingene. Da hadde jeg pakket vekk tingene han kaster og så får han klare seg uten de tingene i noen dager.

At han kommanderer folk er nulltoleranse. Lær han å spørre pent. Kan ikke oppføre seg blant folk får du sende at ut av rommet. Det er han stor nok til. 

Da burde han heller ta 5 minutter i senga for å ta en tenkepause. 

Anonymkode: c3552...4a7

Eit born på 3 år har null effekt av ei "tenkepause". Dei forstår ikkje kvifor oppførselen/følelsane deira er feil, det er nettopp det foreldra skal veilede dei gjennom. Dersom dei aldri får hjelp til å kome seg gjennom vonde følelsar, så vil dei heller aldri lære.

Syns du gjer ein god jobb, ts! Men viktig å snakke med barn i ettertid når dei har roa seg litt, der ein går gjennom situasjonen ilag med barnet  Vil anbefale foreldremestring på instagram. Dei tek ofte opp slike tema, og kjem med hjelp på korleis hjelpe bornet gjennom vonde følelsar  

[Frøken888]

RockyRose skrev (20 minutter siden):

Eit born på 3 år har null effekt av ei "tenkepause". Dei forstår ikkje kvifor oppførselen/følelsane deira er feil, det er nettopp det foreldra skal veilede dei gjennom. Dersom dei aldri får hjelp til å kome seg gjennom vonde følelsar, så vil dei heller aldri lære.

Syns du gjer ein god jobb, ts! Men viktig å snakke med barn i ettertid når dei har roa seg litt, der ein går gjennom situasjonen ilag med barnet  Vil anbefale foreldremestring på instagram. Dei tek ofte opp slike tema, og kjem med hjelp på korleis hjelpe bornet gjennom vonde følelsar  

Med en forklaring er barn som er 3 år i stand til å tenke rundt sin egen oppførsel og følelser. En tenkepause er en pause fra konflikten etter en forklaring.

Du hjelper barnet først men også til å kunne tenke rundt temaet selv. For er det noe barn ikke kan i dag er det å kunne ta en pause fra ting og reflektere over ting.

Det finnes så mye forskning og pedagogikk, men dagens unge sliter mye mer enn tidligere generasjoner. Da burde man kanskje revurdere all pedagogikken og selv vurdere hva som er riktig 🤔

[RockyRose]

Frøken888 skrev (1 minutt siden):

Med en forklaring er barn som er 3 år i stand til å tenke rundt sin egen oppførsel og følelser. En tenkepause er en pause fra konflikten etter en forklaring.

Du hjelper barnet først men også til å kunne tenke rundt temaet selv. For er det noe barn ikke kan i dag er det å kunne ta en pause fra ting og reflektere over ting.

Det finnes så mye forskning og pedagogikk, men dagens unge sliter mye mer enn tidligere generasjoner. Da burde man kanskje revurdere all pedagogikken og selv vurdere hva som er riktig 🤔

Så lenge forklaringa og samtalen kjem før tenkepausen, så er eg einig. Heller time-in enn time-out på så små barn  Men brukaren eg siterte meinte barnet skulle bli sendt ut av rommet for ei tenkepause. Det er ein 3åring for lite til å lære noko av.

[Gjest WhisperingWind]

Helt normalt. Slitsomt som faen🙈😅

Må bare stå i det og være konsekvent så går det over🥳

[Gjest IKC]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har disse situasjonene jevnlig med 3-åring, men i dag ble han skikkelig sint fordi han ikke fikk sjokolade (får dette kun på lørdag). Kastet da fra seg kosedyret sitt som han satt med i hånden, får så å be oss (eller meg i dette tilfellet), til å hente det for han. Så ber han om iPad osv (som vi ikke «belønner» med når han raser), og blir kjempesint for at vi ikke gjør dette. Det samme når vi har besøk - ber besøket hente ting for han, og kommanderer alle rundt seg.

Dette er sikkert normalt (eller..?), men det er jo ikke noe fristende å hente disse tingene for han (som kosedyret som han kastet fra seg på trass for at vi skulle hente det), og da blir han enda mer forbanna? Tilbyr at han kan få sitte i fanget, sånn bortsett fra det ignorer jeg, samtidig som jeg er tilstede. Er dette greit? Synes heller ikke synd på han når han blir så sint for at han ikke får sjokolade - som han vet han kun får på lørdager. Spør titt og ofte om søtsaker, selv om han vet han ikke får det, og blir skikkelig sint for det..

Anonymkode: c50f9...544

Så utrolig normalt! Og det er en kjempe tøff tid, for både deg og barnet. Det virker som du bryr deg veldig om barnet ditt og gjør en god jobb det som er sunt for barnet i disse situasjonene er å få annerkjennelse for følelsene sine, men at du også setter grenser. For eksempel: jeg forstår at du blir sint når du ikke kan få sjokolade, men sjokolade spiser vi bare på lørdager.

Det å vise for barnet at du også har grenser kan være bra, for eksempel når barnet kaster kosedyret er det helt okei å si at: jeg vil ikke hente det til deg. 

 

Det er utrolig viktig å vise at du tåler barnet sine følelser og annerkjenner de. Dette vil bidra til at barnet kan håndtere sine følelser i voksen alder