Når ett helsepersonell blir forelsket i pasient

[Perleblomst]

Det som er vanskelig å avgjøre er jo hvor vidt forholdet har fått utvikle seg under behandling eller om de har møttes i ettertid og tatt opp kontakten på en romantisk måte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2021 den 0.47):

Du kan jo slutte i jobben uten å frasi deg autorisasjonen? Kjærligheten er noe man aldri må la gå fra seg uansett ❤️

Anonymkode: 109d7...12b

Ja, men å si fra seg autorisasjonen frivillig kan spare meg for ev problemer dersom arbeidsgiver melder meg inn til Helsetilsynet. Har lest om de som har blitt meldt og dømt, det må være en enorm påkjenning. Tenker da at det er bedre å forsvinne rolig og frivillig, enn at det blir stor sak hvor mange får kjennskap til situasjonen - ev bli fradømt retten til yrket mitt.

Jeg har samme innstilling som deg: "Kjærligheten er noe man aldri må la gå fra seg uansett" - men vet jo ikke om denne mannen er interessert i meg. Har ikke fortalt han om mine følelser heller.

Setter pris på gode råd i denne situasjonen.

Anonymkode: 01252...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2021 den 16.57):

Inspirert av alle forelsket i leger/behandler-trådene... 

Hva om lege/behandler er oppriktig forelsket i pasient? Er det "no go" selv om pasient f.eks bytter lege eller behandler? 

Veldig kjedelig om det kunne vært den store kjærligheten, men man ikke kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: d96f6...140

Dette kan jo skje  - følelser kan være gjensidige og oppriktige selv om det er lege/pasient. 

 

Men man velger hva man gjør med en forelskelse. Det er i utgangspunktet no go. Men om årene går og man ikke er i behandlerforhold lenger, kan situasjonen endre seg; men denne jussen kan jeg ikke godt nok. Mulig at det uansett kan true lissensen. 

 

Jeg understreker kraftig at jeg personlig mener det er en vesensforskjell på oppriktige , gjensidige følelser og klåing, tafsing og upassende, evt ufrivillige seksuelle handlinger. 

Anonymkode: 68087...d9d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, men å si fra seg autorisasjonen frivillig kan spare meg for ev problemer dersom arbeidsgiver melder meg inn til Helsetilsynet. Har lest om de som har blitt meldt og dømt, det må være en enorm påkjenning. Tenker da at det er bedre å forsvinne rolig og frivillig, enn at det blir stor sak hvor mange får kjennskap til situasjonen - ev bli fradømt retten til yrket mitt.

Jeg har samme innstilling som deg: "Kjærligheten er noe man aldri må la gå fra seg uansett" - men vet jo ikke om denne mannen er interessert i meg. Har ikke fortalt han om mine følelser heller.

Setter pris på gode råd i denne situasjonen.

 

Anonymkode: 01252...df1

Det dummeste du gjør er å frasi deg autorisasjonen. Hva om han ikke er interessert? Da mister du både autorisasjonen og kjærligheten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2021 den 14.04):

Klart det er "kjedelig", men det blir jo som at jeg som lærer heller ikke kan pule elevene mine fritt. Det er mange jobber der man ikke kan være sammen med klienter/ beboere/ pasienter/elever. 

Anonymkode: 22e48...262

Jeg er enig, men det er jo en viss forskjell på ulike yrker og situasjoner. Noen ganger er maktubalansen veldig stor, andre ganger er den mindre. I noen situasjoner synes jeg at det må være greit etter at det har gått en viss tid.

Jeg synes at det er veldig, veldig upassende at en psykiater ligger med en tidligere pasient, selv om det har gått mange år. Men dersom jeg hadde blitt sjekket opp av fysioterapeuten jeg gikk til i en kort periode for fem år siden, ville jeg ikke ha ansatt det som problematisk.

Har selv blitt sjekket opp av en tidligere lærer (etter at jeg tok universitetsutdanning, så han hadde sikkert en annen tittel). Jeg var ferdig med studiene noen måneder tidligere, og møtte ham tilfeldigvis i en annen sammenheng. Tipper at aldersforskjellen var på 4-5 år, og vi hadde en del felles interesser. Jeg tok interessen som et kompliment, men takket pent nei ettersom jeg ikke var interessert. Dette var midt under «Me Too», og det er mulig at jeg kunne skapt problemer for ham dersom jeg meldte fra til arbeidsgiver. 

I noen tilfeller tror jeg at den beste løsningen er å prate med sjefen sin eller HR-avdelingen på jobb, og forklare situasjonen. Dersom en ambulansearbeider blir forelsket i en person som han tilfeldigvis kjørte til sykehus etter et beinbrudd for 4-5 år siden, tror jeg at de fleste arbeidsgivere ville forstå situasjonen. Man trenger jo ikke å utlevere følelsene sine, bare spørre saklig om selve problemstillingen.

De fleste pasienter vil nok også ha forståelse for at følelser kan oppstå, vi er jo bare mennesker. Men hvordan man håndterer situasjonen og nærmer seg den det gjelder, har mye å si. Og i de fleste tilfeller bør man nok la det gå litt tid.

At personer med behandlingsansvar innleder forhold til pasienter på institusjon (slik noen hevder her), er selvfølgelig helt uholdbart.

Anonymkode: e2d95...ba7

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (55 minutter siden):

Det dummeste du gjør er å frasi deg autorisasjonen. Hva om han ikke er interessert? Da mister du både autorisasjonen og kjærligheten. 

Ja, jeg er jo enig... Så må isåfall gjøre det strategisk og finne ut om det kan bli noe først...

Anonymkode: 01252...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er enig, men det er jo en viss forskjell på ulike yrker og situasjoner. Noen ganger er maktubalansen veldig stor, andre ganger er den mindre. I noen situasjoner synes jeg at det må være greit etter at det har gått en viss tid.

Jeg synes at det er veldig, veldig upassende at en psykiater ligger med en tidligere pasient, selv om det har gått mange år. Men dersom jeg hadde blitt sjekket opp av fysioterapeuten jeg gikk til i en kort periode for fem år siden, ville jeg ikke ha ansatt det som problematisk.

Har selv blitt sjekket opp av en tidligere lærer (etter at jeg tok universitetsutdanning, så han hadde sikkert en annen tittel). Jeg var ferdig med studiene noen måneder tidligere, og møtte ham tilfeldigvis i en annen sammenheng. Tipper at aldersforskjellen var på 4-5 år, og vi hadde en del felles interesser. Jeg tok interessen som et kompliment, men takket pent nei ettersom jeg ikke var interessert. Dette var midt under «Me Too», og det er mulig at jeg kunne skapt problemer for ham dersom jeg meldte fra til arbeidsgiver. 

I noen tilfeller tror jeg at den beste løsningen er å prate med sjefen sin eller HR-avdelingen på jobb, og forklare situasjonen. Dersom en ambulansearbeider blir forelsket i en person som han tilfeldigvis kjørte til sykehus etter et beinbrudd for 4-5 år siden, tror jeg at de fleste arbeidsgivere ville forstå situasjonen. Man trenger jo ikke å utlevere følelsene sine, bare spørre saklig om selve problemstillingen.

De fleste pasienter vil nok også ha forståelse for at følelser kan oppstå, vi er jo bare mennesker. Men hvordan man håndterer situasjonen og nærmer seg den det gjelder, har mye å si. Og i de fleste tilfeller bør man nok la det gå litt tid.

At personer med behandlingsansvar innleder forhold til pasienter på institusjon (slik noen hevder her), er selvfølgelig helt uholdbart.

Anonymkode: e2d95...ba7

Dette...

Derfor er det veldig strenge regler for behandlere innen psykiatrien når det kommer til å innlede et forhold til pasientene sine. De kan bli dømt og miste autorotasjonen sin mange år etter avsluttet behandling. Det er de som hevder at maktbalansen aldri kan bli normal som i andre forhold mellom en tidligere pasient og behandler. 

Det sier seg selv at man får en helt annen kontakt med behandler innen psykiatrien kontra for eksempel fysioterapi osv. 

Anonymkode: d8a16...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette...

Derfor er det veldig strenge regler for behandlere innen psykiatrien når det kommer til å innlede et forhold til pasientene sine. De kan bli dømt og miste autorotasjonen sin mange år etter avsluttet behandling. Det er de som hevder at maktbalansen aldri kan bli normal som i andre forhold mellom en tidligere pasient og behandler. 

Det sier seg selv at man får en helt annen kontakt med behandler innen psykiatrien kontra for eksempel fysioterapi osv. 

Anonymkode: d8a16...8c5

Ja, det er derfor fysioterapeuter kan miste jobben mens psykolog/psykiatere mister jobben OG selve bevillinga.

Anonymkode: 22e48...262

[AnonymBruker]

On 10/30/2021 at 1:45 AM, AnonymBruker said:

Er det like strengt med ambulansearbeider også eller? Noen som vet?
Da syns jeg isåfall synd på mange som jobber i helsevesenet, kan jo ikke være lett å treffe noen om du er lege, fysio, amb.arbeider, osv 👀

Anonymkode: 92c62...162

Synd på? Altså, nei! 

Jeg har jobbet en mannsalder i psykisk helsevern. Jeg har hatt mange pasienter, men de utgjør jo bare en brøkdel av folk jeg treffer 

Jeg tror de aller fleste er veldig bevisst på at maktforholdet mellom behandler og pasient er skjevt. Å agere på forelskelse er galt. 

Jeg vil anbefale de av dere som er forelsket i en pasient om å frasi alt av pasientkontakt. Hvis dere ikke vil være ærlig om grunnen så finn på en annen grunn. Noe annet er uetisk. Man kan ikke gi god behandling hvis man er forelsket i pasienten. 

 

Anonymkode: d04c6...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2021 den 0.20):

Kan jeg spør hva som ligger i "ikke nært involvert" og "ei veldig lenge"?

Jeg, som også er forelsket i pasienten min, har hatt han som pasient i ca 6 måneder. Ikke behandleransvar.

Har veldig lyst til å fortelle han hva jeg føler, men ser at dette ikke går så lenge jeg jobber der han er pasient. Vurderer derfor å slutte i jobben, frasi meg autorisasjonen og håpe at han vil ha meg også. 

Innser jo at dette neppe er veldig lurt, men.... Håpløst forelsket ❤️

Anonymkode: 01252...df1

Ikke nært som at jeg ikke hadde noen arbeidsoppgaver knyttet direkte opp mot vedkommende. Jobbet en mnd på avd han var.  Vi var kanskje litt magnetiske mot hverandre fra dag en. Rett og slett bare kjemi.. og mye til felles. Jeg merket at han hadde sansen for meg,men han var høflig og ville aldri lagtan på meg mtp at jeg var på jobb. Jeg fortalte han at jeg likte han. Han var raskt ferdig på avd og vi ble uadskillelige med en gang. Men tør fremdeles ikke gå ut offentlig......

 

 

 

 

Anonymkode: 55080...db3

[AnonymBruker]

Interessant tråd! Nå ble jeg veldig nysgjerrig. Er apotekansatte også helsepersonell? Gjorde litt søk på dette og forstår det slik at ja, ansatte på apotek er også helsepersonell, men korriger meg gjerne. 
 

Betyr det at en farmasøyt på apoteket ikke kan forelske seg i eller agere på følelsene til en(pasient) som henter medisinene og møter denne ansatte bare ved denne anledningen? Her er det jo også en ubalanse i maktfordelingen med tanke på at apotekansatte har tilgang medisininformasjon? Eller? Noen som kan svare på dette? Jeg har flere ganger møtt apotekansatte som jeg føler at det kanskje kan være en gjensidig tiltrekning mellom oss, men har tenkt at det er uetisk. 
 

Nøyaktig hvordan er loven formulert ned tanke på forhold mellom helsepersonell og pasient? Noen som kan henvise meg til paragrafen? 

Anonymkode: 9d7f3...6c8

[AnonymBruker]

Interessant tråd! Nå ble jeg veldig nysgjerrig. Er apotekansatte også helsepersonell? Gjorde litt søk på dette og forstår det slik at ja, ansatte på apotek er også helsepersonell, men korriger meg gjerne. 
 

Betyr det at en farmasøyt på apoteket ikke kan forelske seg i eller agere på følelsene til en(pasient) som henter medisinene og møter denne ansatte bare ved denne anledningen? Her er det jo også en ubalanse i maktfordelingen med tanke på at apotekansatte har tilgang medisininformasjon? Eller? Noen som kan svare på dette? Jeg har flere ganger møtt apotekansatte som jeg føler at det kanskje kan være en gjensidig tiltrekning mellom oss, men har tenkt at det er uetisk. 
 

Nøyaktig hvordan er loven formulert ned tanke på forhold mellom helsepersonell og pasient? Noen som kan henvise meg til paragrafen? 

Anonymkode: 9d7f3...6c8

[AnonymBruker]

Interessant tråd! Nå ble jeg veldig nysgjerrig. Er apotekansatte også helsepersonell? Gjorde litt søk på dette og forstår det slik at ja, ansatte på apotek er også helsepersonell, men korriger meg gjerne. 
 

Betyr det at en farmasøyt på apoteket ikke kan forelske seg i eller agere på følelsene til en(pasient) som henter medisinene og møter denne ansatte bare ved denne anledningen? Her er det jo også en ubalanse i maktfordelingen med tanke på at apotekansatte har tilgang medisininformasjon? Eller? Noen som kan svare på dette? Jeg har flere ganger møtt apotekansatte som jeg føler at det kanskje kan være en gjensidig tiltrekning mellom oss, men har tenkt at det er uetisk. 
 

Nøyaktig hvordan er loven formulert ned tanke på forhold mellom helsepersonell og pasient? Noen som kan henvise meg til paragrafen? 

Anonymkode: 9d7f3...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2021 den 16.57):

Inspirert av alle forelsket i leger/behandler-trådene... 

Hva om lege/behandler er oppriktig forelsket i pasient? Er det "no go" selv om pasient f.eks bytter lege eller behandler? 

Veldig kjedelig om det kunne vært den store kjærligheten, men man ikke kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: d96f6...140

Det er helt fy.

 

Anonymkode: 07626...1f4

[AnonymBruker]

Er veldig betatt av fastlegen min, har en følelse av at det er gjensidig. Er vel bare å få byttet fastlege og glemme hele greia 

Anonymkode: 36a0e...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2021 den 20.29):

Jeg er også forelsket/veldig betatt av en pasient... Jobber som fysioterapeut, og selvom hun egentlig ikke trenger videre hjelp setter jeg henne opp for å se hvordan ting har utviklet seg med jevne mellomrom, vet jeg burde slutte med det, men det gir så meg så mye bare de 20 min hun er innom hver 8 uke...

Anonymkode: da9c0...9b8

Blir faktisk kvalm av å lese dette! Stakkars dame som er lykkelig uvitende om hva du tenker om henne.. 🤮 Du bør heller vurdere å bruke de 20 min hver 8 uke på profesjonell hjelp.. det du driver med her er jo virkelig ikke normalt! 

Anonymkode: 22bf0...410