Samboer skylder alltid på meg for ting ...

[AnonymBruker]

Om vi hører at barnet styrer på med noe på badet så kan han si til meg "hva er det du har fremme på badet nå da?"

Eller om ungen sier "papppaaaa badeland!" så svarer han med "hva er det mamma har sagt til deg nå?"

Eller om hun griser med noe så sier han til meg "sånn går det når du setter den der"

Og mange andre forslag hadde jeg hatt.

 

Jeg kjenner at jeg orker det ikke mer. Jeg sa det til han i går, at jeg godtar det ikke. Men enda forsetter han i dag..

Anonymkode: ce53b...509

[amourerah]

Uff det høres ikke greit ut.❤ dere må snakke sammen, og sette grenser om hva som er greit og si, og ikke greit og si.❤

Dårlig gjort av han og det han driver med er på grensen til psykisk vold. 

Kommunikasjon er viktig, og dere må sette grenser. Over hva som er greit og ikke greit. 

Snakk sammen, blir det ikke bedre så kanskje fvk eller parterapi er en god løsning.

Endret 24. oktober 2021 av amourerah

[AnonymBruker]

Sett deg ned og spør rolig om i hvilken verden han tenker at det er ok at ham snakker sånn til deg? Og at om han ikke slutter asap, så er det slutt. Dette kan ikke barnet leve i. 

Anonymkode: e711f...557

[AnonymBruker]

Bli brennende sint på han slik at han forstår alvoret. Si "du, nå slutter du med den der pirkinga". Så går du ut av rommet. 

Enten har han fått en dårlig vane, eller så gjør han det med vilje. På tide å finne ut om forholdet er liv laga

Anonymkode: d167e...4a0

[AnonymBruker]

Det der kjenner jeg igjen fra min eks. Det var vanvittig slitsomt å få skylda hver eneste gang noe negativt hendte - det ble et giftig miljø å leve i. Eksempelet med barna kjenner jeg godt til, og det hender ennå. I overleveringssituasjoner får jeg ennå skylda hvis et barn blir grinete, maser... Det uttrykket både verbalt og med kroppsspråk. 

Faktisk kan jeg også få skylda for om han velter et glass over ende (da er det vel jeg som har satt det der) eller han slår tåa i bordet (da sto bordet skjevt eller jeg satt i veien, hadde lagt fra meg noe på gulvet e.l.). Den dag i dag kan han være utrolig sinna på meg om bilen hans nå på verksted eller han får en annen uforutsett utgift jeg ikke har noe med. Han kan sende sms å klage på hvor trangt det er og hvor vanskelig det er for han økonomisk, med antydning om at det er min skyld (jeg gikk jo fra ham). Resultatet er at jeg betaler alt av klær, apotek, fritidsutstyr osv. Jeg tør ikke si at det kommer utgifter som egentlig må deles på. Jeg orker det bare ikke. Nå har det kommet en ganske stor regning fra barnas fritidsaktiviteter igjen. Jeg har visst om at den kommer, men han blir nok svært negativt overrasket igjen og vil la det gå utover meg om jeg ber om å få tilbake hans andel. 

Jeg vet fra barna at han ofte snakker om at det "sikkert er mamma som har rotet noe bort/tatt med seg til ny leilighet" om det er noe han leter etter hjemme, hverdagslige ting som en kjøkkenkniv, saks, gudene vet... Jeg vet det fordi de små barna ofte gjengir hva han har sagt til dem og da ofte i bekymret tone "hvorfor tok du med deg kontrollen til... /batteriene til... Nåfinner ikke pappa det igjen lenger mamma! /Nå må pappa kjøpe nytt!" Når jeg vet hvor slitsomt det er for meg av det jeg fortsatt får med meg, så lurer jeg på hvordan det er for barna å ha en pappa som konstant er sinna på mammaen. Jeg snakker aldri stygt om far foran barna.... 

 

For oss er det for sent og jeg må ta tak i temaet når ting har roet seg ned, for det er ikke bra for barna. Min eks burde gå i terapi, for det er virkelig ingenting som han ser seg selv som ansvarlig for. Forklaringen for negative hendelser og omstendigheter ligger alltid utenfor han selv, fortrinnsvis hos meg.... 

Din partner trenger også å jobbe med dette, enten med en gang eller når dere går i fra hverandre. Du vil ikke dit vi er... 

Anonymkode: 0b3f2...e08

[GulSitron]

Sett dere ned med en kopp kaffe og snakk om grenser og hvordan man snakker til hverandre når man har barn. Barn sanser dårlig stemning fort og blir urolige eller lærer at den type tilsnakk er greit. 
 

 

[AnonymBruker]

Alle disse forslagene med en samtale om dårlig oppførsel omtale over en kaffekopp krever at TS' mann må være enig i at det han gjør er feil. Det er stor sannsynlighet for at mannen virkelig opplever det som ts' feil og at han nå begynner å bli temmelig oppgitt over ts manglende bedringsvilje 😆😆😆 Hun må nå gjerne prøve, men tipper det vil ende i en krangel med fokus på at det er hennes handlinger som får han til å måtte reagere som han gjør. Han ser jo ikke seg selv... Går jeg ut fra! 

Anonymkode: 0b3f2...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle disse forslagene med en samtale om dårlig oppførsel omtale over en kaffekopp krever at TS' mann må være enig i at det han gjør er feil. Det er stor sannsynlighet for at mannen virkelig opplever det som ts' feil og at han nå begynner å bli temmelig oppgitt over ts manglende bedringsvilje 😆😆😆 Hun må nå gjerne prøve, men tipper det vil ende i en krangel med fokus på at det er hennes handlinger som får han til å måtte reagere som han gjør. Han ser jo ikke seg selv... Går jeg ut fra! 

Anonymkode: 0b3f2...e08

Og er dette tilfellet er det på tide med en nøytral tredjepart, f.eks parterapi. Nekter han at han gjør noe galt og terapi er han ikke noe å satse videre på, ingen bør leve med en partner som ikke respekterer den andre. Snakker av erfaring, det er grusomt å ha det slik.

Ts, du må virkelig si ifra. Rolig, ikke sint om du kan. Ser han ikke problemet med å sverte deg ovenfor barn, så hadde jeg gått rett til å kreve terapi slik jeg beskrev over.

Anonymkode: cfdde...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om vi hører at barnet styrer på med noe på badet så kan han si til meg "hva er det du har fremme på badet nå da?"

Eller om ungen sier "papppaaaa badeland!" så svarer han med "hva er det mamma har sagt til deg nå?"

Eller om hun griser med noe så sier han til meg "sånn går det når du setter den der"

Og mange andre forslag hadde jeg hatt.

 

Jeg kjenner at jeg orker det ikke mer. Jeg sa det til han i går, at jeg godtar det ikke. Men enda forsetter han i dag..

Anonymkode: ce53b...509

Hva skjer om du svarer han med humor? Hender jeg får sånne kommentarer og da slenger jeg tilbake med samme mynt. Andre ganger ler jeg om jeg har vært vimsete. I blant er det jo noe jeg gjør feil, setter igjen feil som barna leker med, etc. 

Anonymkode: ecb12...aa5