Han nekter å forstå at jeg vil videre

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i seks år. Vi elsker hverandre, men hatt en del utfordringer som gjør at jeg er lei. Mye pga. hans familie, som er fra en annen kultur, så har vi levd ganske skjult i alle disse årene, fordi de ikke ville godtatt meg som norsk. Han har møtt alle mine venner og deltatt mer i mitt liv, enn meg i hans. Han er også skilt og har barn, men de har jeg aldri offisielt møtt. Han har ikke fått møte barnet mitt offisielt heller, fordi jeg synes det blir bare rot.

Dette resulterer i at vi er "sammen på deltid", altså, når jeg har barnefri eller når det lar seg gjøre å ses noen timer i ukedager. Og det er jo langt i fra nok. På toppen av alt dette, har vi jo krangler innimellom og det er sider ved han som har begynt å irritere meg enormt de siste par årene. Det meste går jo på at jeg vil ha noe mer ut av livet, fra han og generelt. Føler jeg sitter å venter på noe, og det føles forgjeves. Bruker all min ledige tid på han, selv om tid med f.eks venner hadde gitt meg mye mer glede på dette tidspunktet.

Dette året har han vært veldig på, nå vil han plutselig gå "all in". Snakker om å få barn, bo sammen, stå opp for oss ovenfor familien uansett hvordan det går. Akkurat som at NÅ er jeg endelig verdt det.. Virker som at årene har gjort at han nå elsker meg mer, mens jeg elsker han litt mindre, pga alt jeg har stått i pga han. Føler meg dårlig behandlet, lite verdt, uviktig. Har droppet alt i mitt eget liv for å prioritere han, fordi vi har begrenset tid sammen. Og hva er egentlig belønningen i enden her?

I det siste har jeg følt meg litt ferdig. Synes det er vanskelig å forlate han, fordi jeg har brukt så mange år på dette, men jeg tror ikke vi kommer videre. Jeg savner å ha det gøy med venner, finne på ting, være sammen med noen som er like engasjert som meg. Jeg var motivert de første årene vi var sammen, for da var jeg full av håp, men han forstår ikke at jo lenger man venter, jo mer forsvinner håpet. Nå føler jeg meg bare tom. Vi har hatt mange samtaler i det siste og jeg sa rett ut at jeg føler meg ferdig med dette livet, jeg trenger noe mer. Lei av å føle meg nedfor. Neste dag snakker han som om ingenting har skjedd.

Jeg er ikke lenger motivert for å gå videre. Evt. problemer som kan komme med familien hans, kommer jeg til å avfeie fremfor å prøve å løse, og jeg har sett for mange sider av han disse årene til å synes det er attraktivt å få barn eller bo sammen med han. Han er ikke noe gullmedalje lenger. Jeg er vant til å være alene, gjøre alt alene, være forelder alene, ta ansvar, så jeg kommer aldri til å kunne tilpasse meg han. Han lot meg vente for lenge.

Hvordan få han til å forstå dette, uten å være veldig direkte og slem? Jeg har prøvd på alle måter, men sliter med å være bastant. Han later som han ikke oppfatter hva jeg sier, og så går dagen videre..

Anonymkode: e8cc7...bef

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan få han til å forstå dette, uten å være veldig direkte og slem? Jeg har prøvd på alle måter, men sliter med å være bastant. Han later som han ikke oppfatter hva jeg sier, og så går dagen videre..

Jeg tipper han forstår det når dagen går videre uten kontakt med deg. Slik det er nå er det jo ingen grunn til å forstå det, jeg forstår heller ikke at det er slutt mellom dere all den tid du fortsetter i forholdet.

[AnonymBruker]

Du går jo bare rundt grøten i samtaler med han.

Du må bestemme deg og gjøre det slutt. Ikke ta kontakt eller svare når han kontakter deg. 

Anonymkode: cc34e...c97

[AnonymBruker]

Si rett ut at det er slutt mellom dere og at han dessverre ventet for lenge. Dine følelser for han forsvant med årene han ikke var villig til å kjempe for deg. Nå ønsker du å gå videre uten han. Han forstår det jo ikke når du ikke sier det rett ut. Hvorfor skal han tro det er slutt hvis du ikke sier det rett ut?

Anonymkode: bcb35...403

[AnonymBruker]

Si det en siste gang og vær tydelig. Så må du slutte å treffe ham etter det. Hvis du sier det er over så er det det. Det er ikke slik at han må si at det er greit først. 

Anonymkode: b37c9...f44

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Si rett ut at det er slutt mellom dere og at han dessverre ventet for lenge. Dine følelser for han forsvant med årene han ikke var villig til å kjempe for deg. Nå ønsker du å gå videre uten han. Han forstår det jo ikke når du ikke sier det rett ut. Hvorfor skal han tro det er slutt hvis du ikke sier det rett ut?

Anonymkode: bcb35...403

Hun sier jo at hun elsker han, så alle følelsene er jo ikke borte. Det TS må gjøre er å være my mer direkte. Si at slik som det er nå ikke kan fortsette, fortelle hva hun krever og stå for det. Lytter han ikke, endrer han seg ikke i handling er det bare å komme seg ut av forholdet og gå videre ja. Ofte er det dette som må skje med en gang slike problemer dukker opp, måneder kan gå, ikke år! Slik sett har hennes tilfelle gått alt for langt uten at det har blitt tatt tak i. Sjansene for å rette opp skuta nå er derfor liten. Virker som TS har kjørt sin skute på grunna og den knuses av bølgene.

[Crazydoglady]

Forholdet og følelsene er ødelagt, det er ikke mer håp. Ingen endringer han gjør nå kan endre på det som har skjedd og det som har bygget seg opp av negative assosiasjoner og forventninger, dessverre. Og si at det er over. Er noe over så spiller det vell uansett mindre rolle hva han forstår eller ikke, det er vell ganske greit å forstå hva slutt betyr. 

[Antiviruset]

Crazydoglady skrev (5 timer siden):

Forholdet og følelsene er ødelagt, det er ikke mer håp. Ingen endringer han gjør nå kan endre på det som har skjedd og det som har bygget seg opp av negative assosiasjoner og forventninger, dessverre. Og si at det er over. Er noe over så spiller det vell uansett mindre rolle hva han forstår eller ikke, det er vell ganske greit å forstå hva slutt betyr. 

Ja men da er jo siste ordet sagt da! De er bare til å bryte og si at det hele er over. Noen god avslutning blir det aldri uansett. Han vil aldri forstå det. Forholdet er slutt og det vil gå opp for han når du er borte, han vil ha det vondt som alle andre som blir dumpet. Grine seg tilbake nytter ikke, og det vil han forstå når du har blokkert han på alle SOME.

[AnonymBruker]

Ta en pause på seks måneder eller et år, der dere har null kontakt. Når dere treffes igjen etter pausen merker du med en gang om du ønsker å leve sammen med ham eller om du heller ønsker et friere liv.

Anonymkode: 8117d...03f

[AnonymBruker]

Det er en gjenganger her på forumet at man venter på at den andre parten skal bli enig i at man gjør det slutt. Da kan man risikere å vente for alltid. Som oftest er det bare den ene som vil ut og det er heldigvis mer enn nok.

Informer om at forholdet er over og oppfør deg deretter. Det vil si null kontakt fremover. "Slemt" må det nødvendigvis bli. Hyggelige brudd er av de sjeldne.

Hvis du tror personen kan finne på å utøve vold kan det være like greit å gjøre det slutt pr. melding eller telefon. Eventuelt alliere deg med en venn som kan være like i nærheten.

Anonymkode: 964b4...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har vært sammen i seks år. Vi elsker hverandre, men hatt en del utfordringer som gjør at jeg er lei. Mye pga. hans familie, som er fra en annen kultur, så har vi levd ganske skjult i alle disse årene, fordi de ikke ville godtatt meg som norsk. Han har møtt alle mine venner og deltatt mer i mitt liv, enn meg i hans. Han er også skilt og har barn, men de har jeg aldri offisielt møtt. Han har ikke fått møte barnet mitt offisielt heller, fordi jeg synes det blir bare rot.

Dette resulterer i at vi er "sammen på deltid", altså, når jeg har barnefri eller når det lar seg gjøre å ses noen timer i ukedager. Og det er jo langt i fra nok. På toppen av alt dette, har vi jo krangler innimellom og det er sider ved han som har begynt å irritere meg enormt de siste par årene. Det meste går jo på at jeg vil ha noe mer ut av livet, fra han og generelt. Føler jeg sitter å venter på noe, og det føles forgjeves. Bruker all min ledige tid på han, selv om tid med f.eks venner hadde gitt meg mye mer glede på dette tidspunktet.

Dette året har han vært veldig på, nå vil han plutselig gå "all in". Snakker om å få barn, bo sammen, stå opp for oss ovenfor familien uansett hvordan det går. Akkurat som at NÅ er jeg endelig verdt det.. Virker som at årene har gjort at han nå elsker meg mer, mens jeg elsker han litt mindre, pga alt jeg har stått i pga han. Føler meg dårlig behandlet, lite verdt, uviktig. Har droppet alt i mitt eget liv for å prioritere han, fordi vi har begrenset tid sammen. Og hva er egentlig belønningen i enden her?

I det siste har jeg følt meg litt ferdig. Synes det er vanskelig å forlate han, fordi jeg har brukt så mange år på dette, men jeg tror ikke vi kommer videre. Jeg savner å ha det gøy med venner, finne på ting, være sammen med noen som er like engasjert som meg. Jeg var motivert de første årene vi var sammen, for da var jeg full av håp, men han forstår ikke at jo lenger man venter, jo mer forsvinner håpet. Nå føler jeg meg bare tom. Vi har hatt mange samtaler i det siste og jeg sa rett ut at jeg føler meg ferdig med dette livet, jeg trenger noe mer. Lei av å føle meg nedfor. Neste dag snakker han som om ingenting har skjedd.

Jeg er ikke lenger motivert for å gå videre. Evt. problemer som kan komme med familien hans, kommer jeg til å avfeie fremfor å prøve å løse, og jeg har sett for mange sider av han disse årene til å synes det er attraktivt å få barn eller bo sammen med han. Han er ikke noe gullmedalje lenger. Jeg er vant til å være alene, gjøre alt alene, være forelder alene, ta ansvar, så jeg kommer aldri til å kunne tilpasse meg han. Han lot meg vente for lenge.

Hvordan få han til å forstå dette, uten å være veldig direkte og slem? Jeg har prøvd på alle måter, men sliter med å være bastant. Han later som han ikke oppfatter hva jeg sier, og så går dagen videre..

Anonymkode: e8cc7...bef

Du trenger ikke få han til å forstå. Du vet hva du vil, du avslutter, sletter og blokkerer. Ikke snakk mer til han. 

Ikke hint eller vær så vag. Uansett hva du gjør så vil du være slem. Du MÅ være direkte.  Du trenger ikke flere samtaler. Du bare sier " det er slutt" Ferdig.Punktum

Anonymkode: 28d79...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta en pause på seks måneder eller et år, der dere har null kontakt. Når dere treffes igjen etter pausen merker du med en gang om du ønsker å leve sammen med ham eller om du heller ønsker et friere liv.

Anonymkode: 8117d...03f

Det finnes ikke noe som heter pause. Enten er man sammen, eller så er man ikke det. 

Anonymkode: 28d79...e44