Å miste et barn

[Linemor]

hei, er det noen andre her inne som har mistet et barn? jeg mistet den tre uker gamle guttebabyen min 28 august i år.

jeg lurte på om det er noen her som har vært borti foreningen for oss som har et barn for lite.

[yes]

Føler med deg i sorgen og savnet!!

Her et et diskusjon forum som du kan møte flere som har opplev det samme som deg http://www.nybaktmamma.com/plassen/forumdi...?s=&forumid=131

[Gjest mango]

Jeg vet at på dokteronline.no, har de et forum som heter "et barn for lite"...

[Gjest forening]

Det finnes en egen forening for oss som har mistet.

http://www.etbarnforlite.no/

[Linemor]

takk for tipsene, det er godt og kunne dele denne erfaringen med andre, og få høre om andre som er i samme situasjon.

[Mamma til 3]

Så vondt å høre Linemor.

Så utrolig trist, hvordan går det med deg?

Det er vel det aller verste man kan oppleve. Ville bare si at jeg føler med deg.

Varme tanker fra jente 29.

[Linemor]

Hei jente 29.

Akkurat nå blir ting egentlig bare tøffere for hver dag som går, savnet etter Ulvhedin er enormt. Men vi prøver og holde hode over vann, men enkelt er det ikke.

Jeg er utrolig glad for de bildene vi har, vi har også noe video opptak, men akkurat nå er det for tøft, men de er gode og ha. Jeg har snart termindato, og jeg har begynt og tenke over at nå skulle vi snart ha komemt hjem med den lille sønnen vår, men vi har bare en grav og gå til.

Jeg tror aldri jeg vil kunne si helt farvel til han, og jeg tenker at når jeg selv dør en dag, da skal jeg få være sammen med min førstefødte igjen.

Men frem til da så hat vi bare minnene, og det er litt for lite nå.

Vi driver og planlegger barn nr to, så jeg håper jeg snart kan gi Ulvhedin en lillesøster eller lillebror.

[Gjest Janna]

Hei LT!

Så utrolig trist at vesle Ulvhedin ikke fikk leve opp!... Har vært inne på NybaktMamma og lest historien din og sett bilder av den lille skjønne gutten; du må være så stolt! Han var helt utrolig nydelig.

Bær ham med deg i hjertet ditt; la eventuelle fremtidige småsøsken av Ulvhedin få se bildene og gjør dem stolt av storebroren sin.

Jeg føler sånn med deg... Det gjør vondt å tenke på at så små barn dør.

Kanskje fordi jeg selv er gravid med en liten gutt i magen nå. Det gjør det hele så mye mer sårbart.

Jeg håper du får treffe igjen Ulvhedin en gang.

Klem fra Vinga

[Mamma til 3]

Hei Linemor.

Leste hva du hadde skrevet på tråden til eple, ser der at sønnen din ble født 3 måneder for tidlig. Hva var det som skjedde, var han for liten?

Hvor lenge fikk dere beholde ham?

Har egentlig ingen gode råd til deg da du jo har opplevd det verste en mamma kan oppleve, tror imidlertid at det er lurt at dere prøver å bli gravide igjen, selv om det selvsagt ikke på noen måte kan erstatte det barnet du nettopp har født. Et nytt barn vil jo allefall gi deg nye tanker, og kreve deg slik at du etterhvert vil se fremover igjen.

Synes det er utrolig trist at noen må oppleve å miste barnet sitt, det går jo på tvers av alt som er naturlig. Ta bare en dag av gangen og snakk om det til alle som tør å høre på.

Jeg føler med deg Linemor.

Gode klemmer fra jente 29.

[Linemor]

Hei jente 29.

Vet ikke hvorfor han kom så tidlig. Ingen sykdom, eller for lite fostervann, ingenting virket galt.

Han veide 965g det er veldig bra til og være født så tidlig, han var 40cm da han døde etter 23 dager, han ble ikke målt før det. Han skrek når han ble født, det er ikke vanlig fordi lungene pleier og være for umodne. Når han var fem dager gammel fikk han en infeksjon i tarmene, det er veldig vanslig at premature barn for en infek pga immunforsvaret er ikke ferdig utviklet. i fire dager var det veldig usikkert om han kom til å overleve, men så ble han bedre. Etter en stund ble det avgjordt at han skulle opereres i magen, fordi det gikk hul på tarmen under infeksjonen noen som førte til bukhinne betennelse.

Når de åpnet megen hans var alt av tynntarmer helt ødelagt, derfor kunne han ikke overleve. Det tok fire og halv time fra operasjonen til han våknet av narkosen, da koblet de fra respiratoren og jeg fikk han på fanget, der han døde etter ca femti minutter.

Jeg vil ha barn med en gang men sambo har vært litt forsiktig, men det er nok ikke så lenge til vi vil prøve igjen. Kanskje vi begynner i dag eller morgen tror det er riktig tid i mnd sånn ca. Håper det klaffer igjen fort, selvom ingen noen gang vil kunne erstatten den lille gutten min som døde.

[Mamma til 3]

Veldig trist historie. De 23 dagene på ha vært grusomme, svinger mellom lettelse og frykt hele tiden, og til slutt skjedde det du fryktet aller mest.

Jeg vet at frivillighetssentralen har sorgrupper for de som har mistet et barn, da mammaen min døde gikk jeg hos dem et års tid. De er veldig flinke til å få deg til å snakke om det som føles vanskelig, og selv om jeg ble veldig lei meg når jeg hadde vært der, var jeg på en måte lettere etterpå. Det hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme som en selv.

Ta vare på deg selv Linemor, håper du får sove.

Klemmer fra jente 29.

[Linemor]

Vi har tenkt litt på sorg gruppe, men er ikke helt sikker på dette, det er sambo som tviler mest, og akkurat nå føler jeg ikke for og begyne med presstiltak. jeg har lyst på bern igjen, han sa også det i begynnelsen men det virker som han trekker seg litt unna nå, men vi er jo ganske slitne for tiden så det kan jo være bare det.

Synes det hjelper mye og skrive om lille Ulvhedin her og på nybaktmamma. det er i hvert fall bedre enn det og ikke få ut noe.

[Gjest mammor]

Vi har tenkt litt på sorg gruppe, men er ikke helt sikker på dette, det er sambo som tviler mest, og akkurat nå føler jeg ikke for og begyne med presstiltak. jeg har lyst på bern igjen, han sa også det i begynnelsen men det virker som han trekker seg litt unna nå, men vi er jo ganske slitne for tiden så det kan jo være bare det.

I dag er det 10 år siden jeg begravde min eldste sønn, han ble bare 26 år gammel. Jeg skulle så gjerne ha sagt deg at tiden leger alle sår, men det er ikke sant når det kommer til det å miste et barn. Vi kan vel ha gode og dårlige dager, men savnet vil følge oss bestandig. Min sønn var ikke syk, han falt bare om med hjertestans mens han var på jobb. De strevde lenge med å få liv i han, men dessverre var ikke hans liv til å redde. Ingen som ikke har vært igjennom dette vet hvordan det er, så en forening eller noe slikt hadde vært fint. Jeg tror ikke at felles sorg felles trøst for det er det ikke, men kanskje få snakke om følelser og tanker med en som har vært igjennom det hadde hjulpet. Jeg føler med deg for det er det værste som kan skje en mor/far og miste et barn. Det vil bestandig bli et hull i hjertet som er vondt og vanskelig. Ikke alle vil at man skal prate om dette og da blir det at en holder det for seg selv og hoder seg unna alle når det er på tyngste, men livet går jo videre.

[Gjest Anonymous]

Barnet jeg mistet var nesten 25 år, men var et barn hele livet, min lille baby som aldri ble voksen, bare stor. En barnesjel fanget i en kropp som vokste og ga mange plager, ja, lidelser. Fra spebarnsalder visste vi at livet ikke skulle vare; det ble forsiktig antydet etpar år. Tjuefire år ble det, mens vi bare kunne se på at problemene vokste. Et sterkt lite menneske, men livsvilje som stål og livsglede som sollys! Nå er sjelen fri, og jeg sørger. Ikke over barnet mitt, men over to foreldre som i alle disse årene bar tapet av alt som ikke ble, og to søsken som ble tilsidesatt gjennom hele sin barndom. Det de tapte som barn får de aldri tilbake, men jeg tror de har lært mye som hjelper dem som voksne. Nå skal vi plukke opp det som er igjen av våre liv, og ta vare på hverandre.

[Alaska Malamute]

Jeg mistet mine elskede og nydelige tvillingsjenter i uke 36.. I apr-00.. Sorgen er der enda....... Ble gravid 7 mnder etter fødselen.. Angrer ikke at det skjedde så tilig.. Jenta mi som er 18 mnder nå har vert utrolig støtte for meg,men hun tar aldri plassen til tvillingene.. Har det ikke vert for henne så veit jeg ikke.. Var temmelig langt nede...

[Linemor]

Skjønner hva du mener. jeg er ikke blitt gravid enda, og det er vanskelig, men det er ikke så mye og gjøre med det. men det er deprimerende.

men jeg tror ingen kan erstatte han, men de vil vel bli like gode som han.

[Alaska Malamute]

Helt enig med deg! Jeg vil bare si at smertene blir lettere med åra,men det kan hende er fordi at jeg fikk jenta mi så kort tid etter.. Men jeg ønsker deg lykke til vidre.. Bare send meg en privat e-mail vist du føler for det.