Er du positiv til å være barnehagelærer?

[Mariell1995]

Er du en fornøyd barnehagelærer som trives, og som elsker jobben din, selv etter å ha jobbet i barnehage over lang tid?

I så fall, hvilke egenskaper har du som gjør at du synes at dette er den perfekte jobben for deg? Og hva gjør at du har klart å trives i lengden?

Jeg synes å ha lest mye i negativ retning om det å være barnehagelærer i det siste, så kan du genuint anbefale noen å bli barnehagelærer? Og hvilke egenskaper bør en ha dersom en skal kunne passe til dette yrket i lengden, i så fall?

Fremsnakk kun dersom du kan stå for det  Kanskje du bidrar til at noen kan bli sikrere i sitt fremtidige studievalg også? Jeg kjenner i hvert fall en som hadde passet perfekt til å bli barnehagelærer, og som vurderer dette studiet, men som er usikker - blant annet på grunn av andre sine meninger.

[AnonymBruker]

Hvisker føler du at du må skrive påvente av vedkommende? Alt er subjektivt. 

Anonymkode: 1fa64...69d

[AnonymBruker]

En egenskap du må ha er å være god i rumpe tørking  

Anonymkode: f9e05...b25

[AnonymBruker]

Jeg er førskolelærer, og har jobbet i barnehage i over 30 år. Ja, jeg elsker fortsatt jobben, og er engasjert, men manglende ressurser ødelegger dessverre mye av gleden. 

De viktigste egenskapene du må ha, er et genuint ønske om å bidra til at barn får en god hverdag, preget av omsorg, utvikling, vennskap, lek og læring. Du må være god på struktur og organisering, og like en hektisk hverdag. Du må være interessert i kompetanseutvikling, god på teambuilding, foreldresamarbeid, være en tydelig leder, og klare å se de store linjene. Du bør også være god på observasjon, like å være ute i all slags vær, være allsidig med tanke på alle fagområdene som skal dekkes, og klare å gi av deg selv. 

Hvilket barnesyn du har, er helt avgjørende for hvor god du er i ditt direkte arbeid med barna. Med det mener jeg hvilken oppdragerstil du identifiserer deg mest med. 
 

Anonymkode: 53b99...e05

[AnonymBruker]

Mariell1995 skrev (10 timer siden):

Er du en fornøyd barnehagelærer som trives, og som elsker jobben din, selv etter å ha jobbet i barnehage over lang tid?

I så fall, hvilke egenskaper har du som gjør at du synes at dette er den perfekte jobben for deg? Og hva gjør at du har klart å trives i lengden?

Jeg synes å ha lest mye i negativ retning om det å være barnehagelærer i det siste, så kan du genuint anbefale noen å bli barnehagelærer? Og hvilke egenskaper bør en ha dersom en skal kunne passe til dette yrket i lengden, i så fall?

Fremsnakk kun dersom du kan stå for det  Kanskje du bidrar til at noen kan bli sikrere i sitt fremtidige studievalg også? Jeg kjenner i hvert fall en som hadde passet perfekt til å bli barnehagelærer, og som vurderer dette studiet, men som er usikker - blant annet på grunn av andre sine meninger.

Jeg jobber i Oslo, hva jeg ser;

De som trives godt er de som ikke bryr seg så mye om at systemet er dårlig, tilbudet er dårlig og de er ofte mye syke selv. De som liker å sitte på rompa, som tar seg lange pauser og som rævkjører assistentene sine og som ikke bruker den ubundne tiden til annet enn å dra hjem og strikke mens de ser på Dr.Phil. De er også flinke på smalltalk fordi de er skravlekjerringer av natur, og de er gode til å fremstå som gode pedagoger når de snakker med foreldrene. Foreldrene synes disse damene er så trivelige, og det virker som de ser seg blinde på denne hyggelige fremtoningen. DE "pedagogene" trives. De er aldri i aktivitet med barna, de sitter mest og forstyrrer assistentene som faktisk prøver å få igang en aktivitet. Har selv opplevd å sitte med barna i sirkel på gulvet og ha en lek og så kommer førskolelæreren inn og så setter hun seg i hjørnet av rommet og nærmest skriker gjennom rommet til meg om hva hun gjorde i helgen... Det var sånn hele tiden, prøvde å si ifra men det ble ikke bedre. Hallo!? Så hadde denne førskolelæreren frekkhetens nådegave som sa til foreldrene at HUN hadde hatt disse fine aktivitetene med barna... 🙄

Eller de bryr seg ikke så mye om barna, de er på jobb for å få penger. De bryr seg ikke så mye om verken barna eller de andre ansatte. Nesten litt apatiske. Vet ikke helt om de trives da. 😛 Men de blir i yrket hvertfall.

Eller de som sitter konstant på telefonen sin og dermed får masse avbrekk og ikke trenger å ha hodet på tusen forskjellige plasser hele tiden.

Det er min erfaring.

De som rømmer fra yrker klarer ikke stå i yrket fordi de ser at barna ikke får det de har rett på og det de trenger. Den dårlige samvittigheten spiser dem opp fra innsiden og det å aldri føle at ditt beste er godt nok tærer på selvfølelsen til de fleste. Å vite at du har sendt inn melding på et barn og får avslag fra fagsenteret eller PPT fordi de ikke har kapasitet til andre barn er de som faller helt ut, gang på gang, er frustrerende når du ser at barn strever med noe. Å stadig jobbe med vikarer (hvis du er så heldig få få vikar) og vite at de barna som trenger trygghet og stabilitet ikke får det. Å måtte lyve til foreldrene om at barna har hatt en god dag... Det er ikke noe som passer for så mange...

Men det kan også være at noen jobber et fantastisk sted, i en barnehage med gode ledere i en kommune som satser på sektoren. Men her i Oslo er det få som blir i jobben dessverre... Jeg kjenner ikke til hvordan barnehagene drives i f.eks. Kristiansand, Bergen eller Alta... Men i Oslo rømmer folk fra yrket.

Anonymkode: 22b9c...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er førskolelærer, og har jobbet i barnehage i over 30 år. Ja, jeg elsker fortsatt jobben, og er engasjert, men manglende ressurser ødelegger dessverre mye av gleden. 

De viktigste egenskapene du må ha, er et genuint ønske om å bidra til at barn får en god hverdag, preget av omsorg, utvikling, vennskap, lek og læring. Du må være god på struktur og organisering, og like en hektisk hverdag. Du må være interessert i kompetanseutvikling, god på teambuilding, foreldresamarbeid, være en tydelig leder, og klare å se de store linjene. Du bør også være god på observasjon, like å være ute i all slags vær, være allsidig med tanke på alle fagområdene som skal dekkes, og klare å gi av deg selv. 

Hvilket barnesyn du har, er helt avgjørende for hvor god du er i ditt direkte arbeid med barna. Med det mener jeg hvilken oppdragerstil du identifiserer deg mest med. 
 

Anonymkode: 53b99...e05

Det er vel og bra å være faglig sterk men for å holde ut i yrket er det viktigste at du greier å sette grenser. Grenser 

Anonymkode: 88137...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er vel og bra å være faglig sterk men for å holde ut i yrket er det viktigste at du greier å sette grenser. Grenser 

Anonymkode: 88137...ab4

Hehe, og du har jobbet i barnehage hvor lenge..? 
Jeg er en tydelig person, og stiller krav og setter grenser. Sier det jeg mener til ledelsen uten omsvøp. Tror du det tryller fram flere ressurser?

Anonymkode: 53b99...e05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hehe, og du har jobbet i barnehage hvor lenge..? 
Jeg er en tydelig person, og stiller krav og setter grenser. Sier det jeg mener til ledelsen uten omsvøp. Tror du det tryller fram flere ressurser?

Anonymkode: 53b99...e05

Ja mange år. Jeg tror du misforsto hva jeg mener med grenser. Skille mellom jobb og privatliv, ikke tenke på jobb og barn bår du har fri, ikke gjøre mer enn høyst nødvendig, senke krav ved sykdom. De som lar det skure og gå greier seg best, de andre blir utslitt.

Anonymkode: 88137...ab4

[AnonymBruker]

Hvor mange tråder skal du opprette om dette? Kan ikke «vennen» din spørre selv om hen lurer? 

Anonymkode: 265b0...b16

[Mariell1995]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvor mange tråder skal du opprette om dette? Kan ikke «vennen» din spørre selv om hen lurer? 

Anonymkode: 265b0...b16

Dette er et etterfølgingsinnlegg, så hvorfor bryr du deg om det? Les heller andre innlegg, da. Men takk for at du flytter tråden opp igjen  

[AnonymBruker]

Mariell1995 skrev (1 time siden):

Dette er et etterfølgingsinnlegg, så hvorfor bryr du deg om det? Les heller andre innlegg, da. Men takk for at du flytter tråden opp igjen  

En del her på KG som synes det er irriterende at du skal opprette tråder på vegne av dine venner, svare på spørsmål som du ikke har peiling på eller leke karriere veileder.

Anonymkode: e330c...cc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2021 den 10.03):

Ja mange år. Jeg tror du misforsto hva jeg mener med grenser. Skille mellom jobb og privatliv, ikke tenke på jobb og barn bår du har fri, ikke gjøre mer enn høyst nødvendig, senke krav ved sykdom. De som lar det skure og gå greier seg best, de andre blir utslitt.

Anonymkode: 88137...ab4

Dette jeg mente også. 

Dessverre er det de som ikke bryr seg som blir værende i yrket. Veldig dumt for de små.

Anonymkode: 22b9c...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2021 den 10.03):

Ja mange år. Jeg tror du misforsto hva jeg mener med grenser. Skille mellom jobb og privatliv, ikke tenke på jobb og barn bår du har fri, ikke gjøre mer enn høyst nødvendig, senke krav ved sykdom. De som lar det skure og gå greier seg best, de andre blir utslitt.

Anonymkode: 88137...ab4

Hva mener du med ikke gjøre mer enn høyst nødvendig? 

Anonymkode: 1fa64...69d

[Mariell1995]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2021 den 19.56):

En del her på KG som synes det er irriterende at du skal opprette tråder på vegne av dine venner, svare på spørsmål som du ikke har peiling på eller leke karriere veileder.

Anonymkode: e330c...cc5

Bare så det er sagt, så sjekker jeg alltid opp før jeg svarer, og jeg svarer med det jeg har peiling på   Jeg går også en utdannelse der karriereveiledning kan være et aktuelt yrke, så det er nok der du kan ha det fra Synd at "en del" på KG tydeligvis har så lite å bry seg om, da

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å bli barnehagelærer, og lurer på mye av det samme som TS. For meg er det egentlig helt forferdelig å høre hvor dårlig mange ansatte i barnehager har det på jobb og hvor slitne mange blir. Jeg har to barn som går i barnehage. Personalet der er viktige for dem, og dermed også for meg. Er det noen her som jobber i barnehage og elsker eller jevnt over trives i jobben? Hva er årsakene til det?

Jeg jobber selv som vikar i barnehage, og opplever at det er en spesiell type stress der. Høy lyd, stadig mye som skjer, å hele tiden være på. Foreløpig kjennes det som at jeg personlig tåler det bedre enn en kombinasjon rolige perioder og andre perioder med akutt svært høyt stress som jeg er vant med fra å ha jobbet med de dårligste i psykiatrien tidligere. Men jeg vet jo ikke om det er noe jeg ville tåle på sikt, og med mer ansvar og flere oppgaver enn jeg har som assistent. 

For å svare på trådens spørsmål med det lille jeg har erfart selv og fra dem jeg har snakket med, det aller viktigste er nok å være genuint glad i barn og å trives sammen med barn. Og ellers så er det nok mange ulike personlighetstyper som kan passe. Ped.lederen jeg jobber med er veldig energisk og kreativ. Hun liker jobben, men sier hun hadde valgt noe annet i dag. Hun sier det såkalte "praksissjokket" er svært tydelig. Man lærer så mye fint under utdanningen som ikke er mulig å få til i en travel hverdag med få ansatte og mange krav. En annen ansatt som er godt voksen og har jobbet i barnehage hele yrkeslivet, er en rolig og tålmodig type. Hun henter seg inn ved å gå litt unna og gjøre praktiske ting innimellom, forteller hun. Hun føler hun ikke strekker til, men har innsett at hun tross alt gjør mest for barna ved å ta vare på seg selv. Det er veldig tydelig at hun bryr seg om de små selv om hun til tider "forsvinner" inn på et bakrom eller kjøkkenet når det egentlig er mer behov for henne i miljøet. 

Anonymkode: 668d9...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vurderer å bli barnehagelærer, og lurer på mye av det samme som TS. For meg er det egentlig helt forferdelig å høre hvor dårlig mange ansatte i barnehager har det på jobb og hvor slitne mange blir. Jeg har to barn som går i barnehage. Personalet der er viktige for dem, og dermed også for meg. Er det noen her som jobber i barnehage og elsker eller jevnt over trives i jobben? Hva er årsakene til det?

Jeg jobber selv som vikar i barnehage, og opplever at det er en spesiell type stress der. Høy lyd, stadig mye som skjer, å hele tiden være på. Foreløpig kjennes det som at jeg personlig tåler det bedre enn en kombinasjon rolige perioder og andre perioder med akutt svært høyt stress som jeg er vant med fra å ha jobbet med de dårligste i psykiatrien tidligere. Men jeg vet jo ikke om det er noe jeg ville tåle på sikt, og med mer ansvar og flere oppgaver enn jeg har som assistent. 

For å svare på trådens spørsmål med det lille jeg har erfart selv og fra dem jeg har snakket med, det aller viktigste er nok å være genuint glad i barn og å trives sammen med barn. Og ellers så er det nok mange ulike personlighetstyper som kan passe. Ped.lederen jeg jobber med er veldig energisk og kreativ. Hun liker jobben, men sier hun hadde valgt noe annet i dag. Hun sier det såkalte "praksissjokket" er svært tydelig. Man lærer så mye fint under utdanningen som ikke er mulig å få til i en travel hverdag med få ansatte og mange krav. En annen ansatt som er godt voksen og har jobbet i barnehage hele yrkeslivet, er en rolig og tålmodig type. Hun henter seg inn ved å gå litt unna og gjøre praktiske ting innimellom, forteller hun. Hun føler hun ikke strekker til, men har innsett at hun tross alt gjør mest for barna ved å ta vare på seg selv. Det er veldig tydelig at hun bryr seg om de små selv om hun til tider "forsvinner" inn på et bakrom eller kjøkkenet når det egentlig er mer behov for henne i miljøet. 

Anonymkode: 668d9...908

Det er ingen motsetning om man enten elsker barn eller mistrives. De fleste som jobber i barnehage er veldig glad i barn, men strever med press ovenfra om økt kvalitet, dokumentasjon osv. Sammen med underbemanning vil du oppleve at det ikke går helt i hop. Det å ta vare på seg selv er ikke helt akseptert, det forventes at man er aktivt på til enhver tid fordi det styrker kvaliteten på barnehagen. 

Anonymkode: 88137...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er ingen motsetning om man enten elsker barn eller mistrives. De fleste som jobber i barnehage er veldig glad i barn, men strever med press ovenfra om økt kvalitet, dokumentasjon osv. Sammen med underbemanning vil du oppleve at det ikke går helt i hop. Det å ta vare på seg selv er ikke helt akseptert, det forventes at man er aktivt på til enhver tid fordi det styrker kvaliteten på barnehagen. 

Anonymkode: 88137...ab4

Ja, jeg er helt enig med deg i det, altså. Jeg har sett at det er slik der jeg jobber. Omsorgsfulle og flinke mennesker, men som ikke har mulighet til å få alt til å gå opp. Jeg mente bare at det å være genuint glad i barn er en forutsetning for å gjøre en god jobb i barnehage. Men jeg er enig i at med for dårlig bemanning og for mange krav, er det ikke mulig å få gjort jobben som egentlig har forutsetninger for likevel. 

Jeg lurer på om det er annerledes noen steder? Er det barnehageansatte der ute som trives i jobben og ikke slites ut eller  føler at de ikke strekker til? Jeg har lest en eller annen artikkel (som jeg ikke finner igjen nå) som sa at et forskningsprosjekt viste at barnehageansatte stort sett var fornøyde. Men jeg får det ikke til å stemme med det jeg ser og hører i det virkelige liv, og det som skrives i dette forumet. 

I vikariatet mitt som assistent, jobber jeg med en godt voksen barnehagelærer som forteller at hun tar aktivt vare på seg selv. Og at det går utover jobben, men hun må. Hun er ei svært flink dame som jeg tror er veldig glad i barna. At det går, skyldes kanskje en god styrer og godt arbeidsmiljø i akkurat denne barnehagen. Men det er ingen god situasjon at det er det som må til, og det er tydelig at bemanningen er for lav, og at det sliter på alle. 

Anonymkode: 668d9...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja, jeg er helt enig med deg i det, altså. Jeg har sett at det er slik der jeg jobber. Omsorgsfulle og flinke mennesker, men som ikke har mulighet til å få alt til å gå opp. Jeg mente bare at det å være genuint glad i barn er en forutsetning for å gjøre en god jobb i barnehage. Men jeg er enig i at med for dårlig bemanning og for mange krav, er det ikke mulig å få gjort jobben som egentlig har forutsetninger for likevel. 

Jeg lurer på om det er annerledes noen steder? Er det barnehageansatte der ute som trives i jobben og ikke slites ut eller  føler at de ikke strekker til? Jeg har lest en eller annen artikkel (som jeg ikke finner igjen nå) som sa at et forskningsprosjekt viste at barnehageansatte stort sett var fornøyde. Men jeg får det ikke til å stemme med det jeg ser og hører i det virkelige liv, og det som skrives i dette forumet. 

I vikariatet mitt som assistent, jobber jeg med en godt voksen barnehagelærer som forteller at hun tar aktivt vare på seg selv. Og at det går utover jobben, men hun må. Hun er ei svært flink dame som jeg tror er veldig glad i barna. At det går, skyldes kanskje en god styrer og godt arbeidsmiljø i akkurat denne barnehagen. Men det er ingen god situasjon at det er det som må til, og det er tydelig at bemanningen er for lav, og at det sliter på alle. 

Anonymkode: 668d9...908

Aktivt vare på seg selv på hvilken måte? 

Anonymkode: 1fa64...69d