Utdanningen jeg har valgt har alt for mye gruppearbeid, blir utslitt av stress!

[AnonymBruker]

Utdanningen jeg har valgt har alt for mye gruppearbeid for meg!  Jeg blir helt kvalm og utslitt av stresset!  Var veldig motivert til å studere, men nå vet jeg ikke om jeg klarer.  

Ett av fagene er det en stor semesteroppgave isteden for eksamen, dette er en gruppeoppgave.  Ett annet fag har en stor innervering nå snart som også er gruppeoppgave.  Og i begge fagene er det mye uenighet i hvordan oppgaveteksten tolkes,  de mener at jeg tar helt feil og at d sikkert ikke menes slik, for så mye arbeid skal det vel ikke være?  Så sender jeg mail til lærer, vi får svar og jeg har tolket oppgaven riktig. De på gruppa blir grettene, for de har så mye annet å gjøre.

Og dette andre, hva er det? Jo, de skal på fest, treffe venner, hyttetur, den kampen som de bare må se!  Jeg har to barn på under 3 år, og kommer ikke med sånne unnskyldninger, de må lære å prioritere litt!  Jeg må det, jeg ville mye heller vært ute med mann og barn en time til enn å gå inn å lese.

Jeg må alltid presse på at de må gjøre sin del ferdig til avtalte tider, som de ofte ikke er.  Så jeg har måtte sett meg nødt til å lage en liten krisetekst om de ikke skulle bli ferdig.  De fomler og somler, og vil ikke jobbe med oppgaven enda, men heller rett før innleveringsfristen, vi kunne heller jobbet jevnt og blitt raskt ferdig og pugget til eksamen når det nærmer seg.

JEG BLIR HELT GAL!  Om de ikke gjør det de skal så må jeg bare leverer den kriseteksten min, da blir det dårlig resultat, men består ihvertfall.

Kan nevne at jeg i tillegg har sosial angst og er i behandling for det.  Så det sliter også veldig på.

Hvordan takler man gruppearbeid?  Er så utrolig dårlig gjort, at jeg kanskje ikke får god karakter eller i det heletatt består.  Når jeg jobber så hardt men de på gruppa mi bare fomler.  Sitter å griner her nå!

Hva i all verden skal jeg gjøre?!

Anonymkode: bb33b...b41

[AnonymBruker]

Du stresser for mye. Hvordan skal du klare deg i arbeidslivet når en gruppeoppgave føles som en krise? Du kommer til å møte på enda mindre profesjonelle folk i arbeidslivet.

 

Om de ikke rekker å levere inn alt, så har du bevis på at du har gjort din del. Fordel arbeidet mellom folk og bare gjør din del. Lær deg å ta ting med ro!

Eventuelt kan du også forklare situasjonen til faglærer og be om å få en ny gruppe. 

 

 

Anonymkode: a3369...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du stresser for mye. Hvordan skal du klare deg i arbeidslivet når en gruppeoppgave føles som en krise? Du kommer til å møte på enda mindre profesjonelle folk i arbeidslivet.

 

Om de ikke rekker å levere inn alt, så har du bevis på at du har gjort din del. Fordel arbeidet mellom folk og bare gjør din del. Lær deg å ta ting med ro!

Eventuelt kan du også forklare situasjonen til faglærer og be om å få en ny gruppe. 

 

 

Anonymkode: a3369...91a

I arbeidslivet er det annerledes, da får ikke jeg sparken for at Gunnar på teamet satt surret.  Men på skolen kan jeg måtte gå et halvt år ekstra!  Og det har ikke noe å si om hvem som har gjort hva om oppgaven ikke er fullstendig.  Ny gruppe er heller ikke en mulighet, gruppene er låste.

TS 

Anonymkode: bb33b...b41

[AnonymBruker]

Du sier ifra til faglærer. Hvis de ikke gjør sin del må du skrive tydelig ned hvem som var ansvarlig for hvilken del. Der jeg har gått kan gruppemedlemmer som ikke bidrar få arbeidskravet underkjent og nektes å gå opp til eksamen. 

Anonymkode: 5e9aa...ad5

[AnonymBruker]

Sånn bortsett fra det så er gruppearbeid på noe som vurderes en uting. 

Anonymkode: 5e9aa...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I arbeidslivet er det annerledes, da får ikke jeg sparken for at Gunnar på teamet satt surret.  Men på skolen kan jeg måtte gå et halvt år ekstra!  Og det har ikke noe å si om hvem som har gjort hva om oppgaven ikke er fullstendig.  Ny gruppe er heller ikke en mulighet, gruppene er låste.

TS 

Anonymkode: bb33b...b41

Det er dessverre ofte like usynlig hvem som gjør hva i en gruppeoppgave i arbeidslivet, som på studiene. 

Anonymkode: 095f7...8d7

[Knirke]

Dessverre så er gruppearbeid kommet for å bli, og er en del av alle utdanninger (om noen har eksempler på utdanninger uten gruppearbeid vil jeg gjerne høre om dem). Jeg har hatet gruppearbeid siden det kom for fullt på 90-tallet, og ser virkelig ikke poenget med at de skoleflinke skal ta all byrden fra de late. Klager man til læreren så er man liksom utskuddet som har dårlige samarbeidsevner🙄

Det eneste som funker sånn nogenlunde er å dele opp oppgaven og gjøre hver sin del, og så får én person ansvaret for å sy det sammen på slutten.

[Kvittering]

Hovedgrunnen til at jeg ikke studerte, er mengden grupperelaterte oppgavet. Dette har aldri fungert for meg, og vil aldri det heller. Skjønner deg godt

[AnonymBruker]

Hør med studieveileder om det er mulig å gjøre gruppeoppgavene på egenhånd, både pga barn og sosial angst. Jeg har fått det innvilget ved flere anledninger når livssituasjonen ikke har vært forenelig med gruppeoppgave. 

 

Anonymkode: 0a888...75e

[AnonymBruker]

Dette her er egentlig et prakteksempel på hvorfor gruppearbeid er viktig på universitetet. Du stresser enormt mye, og påfører andre ditt stress. Du liker å jobbe jevnt og trutt, mens de er skippertaksmennesker. Det er ikke noe som er bedre eller verre enn det andre, men dere må her komme frem til et kompromiss.

Også er det KLART at de har lyst til å feste og kose seg i studietiden. Du er i en helt annen situasjon med barn og kan ikke helt sette deg inn i hvor mye den sosiale biten betyr for de andre studentene. Studier er ikke kun karakterer, akkurat slik som at jobb heller ikke kun er arbeidsoppgaver. Du må rett og slett lære deg å håndtere at folk er forskjellige, og  DE-STRESS, og det er et supert tema å ta opp i terapi. Jeg skjønner akkurat hvor du kommer fra, så det er ikke slik at jeg ikke forstår din side av saken, men dette her er ikke et problem som utelukkende handler om alle andre på gruppen din. Du får det mye bedre med deg selv når du klarer å lære deg å ikke bli stresset av at ikke alle gjør som deg. Det sier jeg i beste mening da det har tatt så lang tid for meg, og jeg jobber fremdeles med det. 

Fra et kronisk skippertaksmenneske; det ordner seg, men det er viktig som jeg sier at dere må inngå et kompromiss sånn at dere begge både må ofre noe, men også får noe igjen for det. 

Lykke til videre. Det er veldig slitsomt å komme over sånne situasjoner når man har psykiske vansker og arbeider med det. Det kan fort bli veldig overveldende, men jeg oppfordrer deg til å bruke denne erfaringen til å komme deg videre i behandlingen din, samtidig som du kommer deg videre i utdanningen.  Det blir lettere etter hvert, og i arbeidslivet er det også litt andre spilleregler, selv om det å samarbeide og å ha en terskel for at folk arbeider annerledes også er veldig viktig. 

Anonymkode: 0bcfa...1f4

[AnonymBruker]

Mestrer du ikke gruppearbeid er nok ikke arbeidslivet noe for deg. Anbefaler uføre.

Anonymkode: dca96...c7f

[Yoshi]

Gruppeoppgaver er noe drit. Helt klart. Spesielt når man havner på gruppe med folk som ikke tar ting alvorlig. Jeg er superglad for at vi har lite av det på mitt studie. Vi løser bare oppgaver sammen, men ingenting annet. Men selv da merker jeg at mange liksom ikke gjør noe. Så jeg ender ofte opp med å ta lederrollen. Fordi jeg har forberedt meg og vet hva vi skal gjøre. 
I din situasjon hadde jeg kanskje fordelt oppgaven blant de sterke sidene til medlemmene. Jeg hadde fullført min del flere uker før fristen og latt de andre seile sin egen sjø. Det er deres ansvar og ikke ditt. Det er de som får stresse dagen før innlevering mens du er godt i gang med neste prosjekt. De fullfører nok. 
 

[AnonymBruker]

Jeg hater gruppearbeid, det er en pest og plage på så mange måter, men gruppearbeid er også en forberedelse til arbeidslivet. Heller ikke i arbeidslivet kommer alt til å gli slik du ønsker, etter din fremdriftsplan og med det fokuset du ønsker. Du må lære deg å tilpasse deg andre menneskers syn, holdninger, ønsker og prioriteringer, og lære at det er flere veier til målet. Din vei er ikke den rette for alle, den er kun den rette for deg. Ikke det minste merkelig at de andre på gruppen prioriterer normalt studentliv, at du prioriterer annerledes pga livssituasjon er ikke noe du kan forvente at alle rundt hverken skal forstå eller ta hensyn til. Du kan heller ikke forvente at alle skal lese og jobbe jevnt og trutt som deg, litt hver dag og være ferdig lang tid på forhånd. Den metoden har aldri fungert for min del, jeg er et utpreget skippertaksmenneske som gjør alt når det nærmer seg fristen. Jeg kan godt lese litt, tenke litt, skrive et par stikkord, "fomle" som du så nedlatende kaller det, og så sette inn støtet i en massiv skriveprosess de siste dagene. Fikk A både på bachelor og master med den metoden, så det funker faktisk helt fint å jobbe sånn.

Sånn rent praktisk så kan du nevne for fagansvarlig at det er utfordrende for deg mtp at gruppen fungerer som den gjør, og spørre hva det vil bety for deg om de andre ikke leverer sin del. Så passer du på at det er tydelig fordelt hvem som skal gjøre/skrive hva, så det ikke blir noen diskusjon om det i etterkant. Og så setter dere en frist langt frem for å levere, og i mellomtiden lærer du deg å roe ned, og lar de andre jobbe uten ditt mas. Det å mase på skippertaksmennesker gjør nemlig bare at man mister motivasjonen og lysten til å gjøre noe, og det gagner ingen. 

Anonymkode: b975c...4de