Tror jeg er sammen med mannen min på feil grunnlag.

[AnonymBruker]

Møttes for 10 år siden. Jeg har alltid slitt med mannfolk. Ofte opplevd å vært håpløs forelsket, uten at det har vært gjensidig. Så møtte jeg mannen min blant felles venner. Han var "på" med en gang. Ikke en type jeg normalt sett ville forelsket meg i. Da vi hadde og har veldig forskjellig syn på livet. Men jeg ble vel sjarmert for at han var så vannvittig interessert. Jeg har vel aldri vært stormforelsket..Sexen har heller aldri vært bra, men jeg tenkte ofte for meg selv at det ville bli bedre. 

Etterhvert ble vi samboere..Plutselig etter 5 år satt vi der med hus og 2 barn. Familielivet AS. Forholdet går stort sett bra. I perioder drikker han mye, han blir sur når jeg tar det opp. I perioder er han også veldig ustabil i humøret. 

For 2 år siden fikk han seg jobb offshore. Jeg merker jeg nyter det mer og mer at han drar. Jeg slipper å plukke opp rotet etter han, jeg slipper en ustabil og gretten mann. Jeg senker skuldrene for at barna skal slippe å få kjeft for den minste ting. Når han må stå en uke ekstra gjør det meg ingenting. Jeg merker at hele familiedynamikken egentlig er bedre når han er borte. Men så er han grei å ha. Kjenner at jeg noen få ganger savner han.. Men det er mest når det er mye ting som skjer rundt ungene, og tidsklemma slår til..

Jeg syns til tider han er ekstremt umoden og barnslig. Han tar veldig lite hensyn til dem rundt seg. Er vi i middag hos mamma og pappa, er han mer interessert i å sitte på telefon eller ha en samtale. Går ofte fra bordet når vi er på middagsbesøk uten å si takk for maten..Slike småting som jeg reagerer på, og har selvfølgelig sagt i fra om. 

Når han er bortreist får jeg ofte meldinger om at han gleder seg til å se oss igjen, og at han elsker meg. Forteller meg hele tiden at jeg er verdens fineste. Merker at jeg sliter med å si at jeg elsker han tilbake..

Har forøvrig prøvd familieterapi før, med god effekt. Men effekten varte kun ett års tid..Er rett å slett redd for at det ikke er mer følelser i bildet, å om jeg noen gang klarer å få dem tilbake. 

 

Anonymkode: dbb7e...236

[Vimsepims]

Se for deg livet med voksne barn, hvor er dere i livet og hva gjør dere?

Går dere ut og danser sammen, reiser på weekendtur til storby, hytta på fjellet eller finner på noe annet hyggelig sammen?

[AnonymBruker]

Hvis du er klar til å pakke å dra, så gjør det. 

Hvorfor på død og liv må par holde sammen? 

Takk heller for de gode dagene dere hadde. Man må ikke dø gamle sammen. 

Livet skal være noe fint, ikke noe som kveler deg.

 

 

Anonymkode: 78826...557

[AnonymBruker]

Vimsepims skrev (3 minutter siden):

Se for deg livet med voksne barn, hvor er dere i livet og hva gjør dere?

Går dere ut og danser sammen, reiser på weekendtur til storby, hytta på fjellet eller finner på noe annet hyggelig sammen?

Helt ærlig, så vet ikke jeg. Vi er så utrolig forskjellige. Han vil helst sitte inne å drikke øl. Jeg vil reise og oppleve verden. Vi gjorde litt av det før barna kom, men jeg følte at det ble bare mye drikking.. Har begynt å tenke mer og mer på at hadde det ikke vært for barna hadde vi nok ikke vært sammen. 

Anonymkode: dbb7e...236

[AnonymBruker]

Det som også har kvernet i hodet siste tiden er barna. Om dem blir godt nok ivaretatt om han skal ha dem over tid alene. Har opplevd noen ganger etter jeg har komt fra aftenvakt at han har sovnet, mens barna har vært våkne.. Ene gangen var yngste bare 1 år.. Nå er jo barna større, men trenger fortsatt å bli ivaretatt.. 

Anonymkode: dbb7e...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det som også har kvernet i hodet siste tiden er barna. Om dem blir godt nok ivaretatt om han skal ha dem over tid alene. Har opplevd noen ganger etter jeg har komt fra aftenvakt at han har sovnet, mens barna har vært våkne.. Ene gangen var yngste bare 1 år.. Nå er jo barna større, men trenger fortsatt å bli ivaretatt.. 

Anonymkode: dbb7e...236

Ja, det er det. Jeg hadde ikke klart å overlate barna til en ustabil, fordrukken pappa. Hvor gamle er de? Så lenge han er borte lenge om gangen kan det jo gå i noen år til de kan velge hvem de vil bo hos? 
 

Masse sympati til deg, det høres tungt ut. Kanskje du kan foreslå at dere sover hver for dere når han er hjemme slik at du får litt mer space? Skyld på snorking etc? 

Anonymkode: e8325...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ja, det er det. Jeg hadde ikke klart å overlate barna til en ustabil, fordrukken pappa. Hvor gamle er de? Så lenge han er borte lenge om gangen kan det jo gå i noen år til de kan velge hvem de vil bo hos? 
 

Masse sympati til deg, det høres tungt ut. Kanskje du kan foreslå at dere sover hver for dere når han er hjemme slik at du får litt mer space? Skyld på snorking etc? 

Anonymkode: e8325...b41

Barna er 5 og 8 år. 

Vi sover allerede på hvert sitt rom, pga snorking 😂 Legger oss noen ganger sammen da, ikke for at jeg vil det. Men for at han vil det.. 

Jeg føler jeg må holde ut til barna er større, mtp at jeg er bekymret for hvordan dem kommer til å ha det med pappaen når dem evt er med han.

Men igjen så føler jeg meg låst.. Jeg er i midten av 30 årene..Vil ikke bikke 40 år før jeg går ut av forholdet.

Men så kjenner jeg også på at det er slik familielivet er. Det blir kjedelig etter noen år. Føler at det er helt normalt å holde sammen, selv om man har lyst ut av forholdet. Er ikke nødvendigvis at gresset er grønnere på den andre siden heller? 

For på sett å vis har jo vi det bra i forhold til mange andee å familielivet fungerer greit nok. 

Anonymkode: dbb7e...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Barna er 5 og 8 år. 

Vi sover allerede på hvert sitt rom, pga snorking 😂 Legger oss noen ganger sammen da, ikke for at jeg vil det. Men for at han vil det.. 

Jeg føler jeg må holde ut til barna er større, mtp at jeg er bekymret for hvordan dem kommer til å ha det med pappaen når dem evt er med han.

Men igjen så føler jeg meg låst.. Jeg er i midten av 30 årene..Vil ikke bikke 40 år før jeg går ut av forholdet.

Men så kjenner jeg også på at det er slik familielivet er. Det blir kjedelig etter noen år. Føler at det er helt normalt å holde sammen, selv om man har lyst ut av forholdet. Er ikke nødvendigvis at gresset er grønnere på den andre siden heller? 

For på sett å vis har jo vi det bra i forhold til mange andee å familielivet fungerer greit nok. 

Anonymkode: dbb7e...236

Hva tenker du på her? At han ikke er voldelig, utro etc?

Anonymkode: 3da50...4ac

[M Mads]

Helt normalt dette. Du har gått lei og trenger litt spenning. 
 

inviter enn «venn» neste gang han er på sjøen. Flørt litt, le litt og knull litt.

da blir hverdagen bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barna er 5 og 8 år. 

Vi sover allerede på hvert sitt rom, pga snorking 😂 Legger oss noen ganger sammen da, ikke for at jeg vil det. Men for at han vil det.. 

Jeg føler jeg må holde ut til barna er større, mtp at jeg er bekymret for hvordan dem kommer til å ha det med pappaen når dem evt er med han.

Men igjen så føler jeg meg låst.. Jeg er i midten av 30 årene..Vil ikke bikke 40 år før jeg går ut av forholdet.

Men så kjenner jeg også på at det er slik familielivet er. Det blir kjedelig etter noen år. Føler at det er helt normalt å holde sammen, selv om man har lyst ut av forholdet. Er ikke nødvendigvis at gresset er grønnere på den andre siden heller? 

For på sett å vis har jo vi det bra i forhold til mange andee å familielivet fungerer greit nok. 

Anonymkode: dbb7e...236

Dette er meg/oss for 10 år siden. 
Og tro meg - det blir ikke bedre. 
Du bør gå. Nå. 

Anonymkode: 2b7c3...6db

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg holdt ut i alle fall i 5 år til. Jeg hadde en eks som jeg ikke kunne stole på med barna. Han sovnet fra dem da de var små. Kom hjem til 3 små barn utw/på vei ut døra da jeg kom hjem fra jobb og han var hjemme med de. Da kunne ikke minste gå en gang. Kom krabbende på vei ut døra med full bleie. De andre to var halvnakne ute på veien på 3hjulssyklene sine. Var så vanvittig ekkelt! Kjefta han huden full for dette, men fikk bare dobbelt kjeft tilbake fra han.

Han husket heller ikke på å gi de mat. Og hvis han gav de noe var det gjerne usunt. Som is til frokost. Greit en sjelden gang, men flere ganger i uka går ikke. 

Ville absolutt tenkt på barna sin situasjon først i ditt tilfelle. 

Anonymkode: 9d236...46e

[jabx]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg senker skuldrene for at barna skal slippe å få kjeft for den minste ting.

Han mishandler barna dine psykisk, Dette er skadelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barna er 5 og 8 år. 

Vi sover allerede på hvert sitt rom, pga snorking 😂 Legger oss noen ganger sammen da, ikke for at jeg vil det. Men for at han vil det.. 

Jeg føler jeg må holde ut til barna er større, mtp at jeg er bekymret for hvordan dem kommer til å ha det med pappaen når dem evt er med han.

Men igjen så føler jeg meg låst.. Jeg er i midten av 30 årene..Vil ikke bikke 40 år før jeg går ut av forholdet.

Men så kjenner jeg også på at det er slik familielivet er. Det blir kjedelig etter noen år. Føler at det er helt normalt å holde sammen, selv om man har lyst ut av forholdet. Er ikke nødvendigvis at gresset er grønnere på den andre siden heller? 

For på sett å vis har jo vi det bra i forhold til mange andee å familielivet fungerer greit nok. 

Anonymkode: dbb7e...236

Jeg skjønner at du ikke har lyst til å vente, og at 40 kan føles som en milepæl hvor «toget har gått». Men slik er det ikke altså. Du har masse tid! Og etter 40 vil du være ferdig med barn og kunne være kun kjæreste, hvis du da velger å starte på nytt.

Jeg hadde som sagt ventet, du kan ikke overlate barna dine til en med alkoholproblem i flere uker i strekk! 

Godt å høre dere ikke sover sammen, og ikke legg deg med han hvis du ikke vil. Det er du som bestemmer det, ikke han. Ut i fra egne erfaringer er det lettere å holde ut når man klarer å ha litt avstand i hverdagen. Tipper mannen din da kommer til å trekke seg unna også og melde seg litt ut av familielivet. Og det er kanskje en bra ting når han er som han er.

Anonymkode: e8325...b41

[AnonymBruker]

Du bør gå for barnas skyld. Barna dine kommer til å være utrolig skuffet over deg når de blir eldre når de innser at du fortsatte å bo med en sint skummel pappa. Det vet jeg av egen erfaring, det sviket er større enn en sint pappa. 

Anonymkode: 5a7c4...6d0

[AnonymBruker]

Takk for svar. For min egen del bør jeg gå. For barna sin del føler jeg at jeg må bli. Rett å slett for at jeg er redd for at det blir for mye alkohol når han er alene med barna. Kan selvsagt nekte samvær, men føler det er feil da barna kommer til å reagere på det. For han er en veldig tilstedeværende pappa. Han er med på alle treninger og kamper, dugnader, går med 8 åringen hver dag til skole osv.. 

Anonymkode: dbb7e...236

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Helt ærlig, så vet ikke jeg. Vi er så utrolig forskjellige. Han vil helst sitte inne å drikke øl. Jeg vil reise og oppleve verden. Vi gjorde litt av det før barna kom, men jeg følte at det ble bare mye drikking.. Har begynt å tenke mer og mer på at hadde det ikke vært for barna hadde vi nok ikke vært sammen. 

Anonymkode: dbb7e...236

Kan dere ikke finne et kompromiss, og dra ut og drikke øl?

Anonymkode: 9cfcc...dc3

[AnonymBruker]

Det med at barna får kjeft for den minste ting går veldig i perioder.. Nå har han hatt en periode på 3 mndr der alt har vært fint og bra. Men det var for jeg tok en alvorsprat med han i sommer, at det han holder på med ikke er bra eller rettferdig ovenfor verken meg eller ungene. Jeg trodde jo selv at kansje mine følelser ble bedre når han sluttet med suringen ovenfor barna, men jeg føler ikke at mine følelser har blitt bedre ovenfor han. 

Anonymkode: dbb7e...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan dere ikke finne et kompromiss, og dra ut og drikke øl?

Anonymkode: 9cfcc...dc3

Jo, han er ute ca 1-2 ganger annenhver mnd med kompiser. Da ber jeg han også om å droppe å komme hjem på kvelden/natta. For jeg orker ikke en bakfull gubbe.. 

Vi har noen ganger dratt ut sammen, men på den tiden jeg har helt i meg en øl, har han helt i seg tre.. Jeg vet ikke om det er pga tidligere opplevelser, men jeg takler så dårlig at han er full.. Å det hjelper heller ikke på helgedrikkingen hjemme.. Både broren og pappaen er alkoholiker, så han er jo disponert for det også.. 

Anonymkode: dbb7e...236

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for svar. For min egen del bør jeg gå. For barna sin del føler jeg at jeg må bli. Rett å slett for at jeg er redd for at det blir for mye alkohol når han er alene med barna. Kan selvsagt nekte samvær, men føler det er feil da barna kommer til å reagere på det. For han er en veldig tilstedeværende pappa. Han er med på alle treninger og kamper, dugnader, går med 8 åringen hver dag til skole osv.. 

Anonymkode: dbb7e...236

Ikke hør for mye på disse som bare sier gå! Barna sin situasjon er viktig her og du er virkelig oppegående og fin som tenker akkurat på dette. Du sier at familielivet fungerer bra, og at det ikke direkte er vold eller mishandling inne i bildet. Sett deg et mål, at du ikke godtar dette over tid. Planlegge og spare opp litt penger slik at du har dette i bakhånd når barna er blitt så gamle at de er litt mer selvstendige. Si fem år da! Du er fremdeles en flott kvinne når den tiden kommer om du tar vare på deg selv. Utroskap er aldri et alternativ, det vil skape enorme problemer om det oppdages og det er et svik. Uansett det er du som kjenner familien din og kan ta de rette avgjørelsene. Terapi som har fungert for deg tidligere bør dere legge inn med et års mellomrom. Slik at dere har det så godt som mulig i den tiden dere er et ektepar. En far burde som drikker mye alkohol og det når han er sammen med barna burde aldri få noen omsorgsrett uten at disse problemene er behandlet.

For dine barn sin del skal du huske en ting at nei "gresset er ikke så mye grønnere på andre siden". Du kan være heldig å finne en god mann, samtidig skal det klaffe og han skal komme overens med dine barn. Det er ikke lett å finne slike. Noe du merket da du bommet litt med nåværende mann.

Endret 24. oktober 2021 av Antiviruset

[jabx]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Takk for svar. For min egen del bør jeg gå. For barna sin del føler jeg at jeg må bli. Rett å slett for at jeg er redd for at det blir for mye alkohol når han er alene med barna. Kan selvsagt nekte samvær, men føler det er feil da barna kommer til å reagere på det. For han er en veldig tilstedeværende pappa. Han er med på alle treninger og kamper, dugnader, går med 8 åringen hver dag til skole osv.. 

Anonymkode: dbb7e...236

...og mishandler dem psykisk?