Gå til innhold

Solskinnshistorie ønskes.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har et barn fra før på 3 år og jeg er nå gravid, 3 mnd på vei. Far ønsket i utgangspunktet ikke flere barn, men har «akseptert» at dette har skjedd iform av at vi har gått til IVF behandling for å lage vårt andre barn også. 

Nå kommer han med utsagn som at han gidder ikke bli stengt inne, han er ikke en barneperson - ber han utdype å han forteller at han er glad i sitt barn, men ikke andres. Han ser mørkt på livet som tobarnsfar og har aller mest lyst til å bare dyrke sine egne interessert som jakt og fiske. 

Noen som har hatt en slik samboer og det har gått seg til? Føler meg så rådvill og har lyst til å bare pakke kofferten å dra akkurat nå…. Hvorfor gjør jeg det ikke? Mye pga økonomi, men også fordi jeg elsker denne mannen å VIL at familielivet og kjærlighetslivet skal fungere mellom oss. 

Anonymkode: 43bcc...e5e

Videoannonse
Annonse
Gjest WhisperingWind
Skrevet

Han høres deprimert ut?

Om dere har gått til IVF så har jo han vært med på prosessen?

Skrevet

Han har vel valgt selv å bli med på IVF? Kan ikke komme som et sjokk at en blir gravid liksom. 
Han er sikkert sliten etter 3 år med småbarnstid. Men slik er det. 
Min mann har også vært litt «hva med meg og mine interesser»?? svarer han at han kan fint holde på med sine ting, og JEG med mine ting, så lenge det passer familielivet. 
mannfolk forstår ikke alltid det med familielivet da de har et behov for å rømme inn i sin «mancave» 

Anonymkode: dbf0e...0a8

Skrevet

Mannen min har perioder der A4 livet tar knekken på han. For egentlig er han er fri sjel som skulle ha vært på jakt og turer i fjellet store deler av tiden sin. Istedet er han fanget i et boliglån og tre barn der han må jobbe 100% for at hjulene går rundt. Det toppa seg for to år siden der han virkelig gikk i kjelleren. Klarte ikke jobbe og ble sykemeldt i en periode. Han fikk oppfølging av psykolog via arbeidsplassen, og det hjalp han en del. Nå klarer han å se verdien i familieliv også. To uker i året får han dra på jakttur (en uke på høst og en på vår). I tillegg har han minst en helg der han gå på tur i fjellet uten oss. Jeg får mye reaksjoner fra folk rundt at han er bortskjemt, men jeg trives godt alene med ungene og det er mye hyggeligere i huset når han har vært på disse turene.

Anonymkode: 4f022...6a2

  • Liker 5
Skrevet
49 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min har perioder der A4 livet tar knekken på han. For egentlig er han er fri sjel som skulle ha vært på jakt og turer i fjellet store deler av tiden sin. Istedet er han fanget i et boliglån og tre barn der han må jobbe 100% for at hjulene går rundt. Det toppa seg for to år siden der han virkelig gikk i kjelleren. Klarte ikke jobbe og ble sykemeldt i en periode. Han fikk oppfølging av psykolog via arbeidsplassen, og det hjalp han en del. Nå klarer han å se verdien i familieliv også. To uker i året får han dra på jakttur (en uke på høst og en på vår). I tillegg har han minst en helg der han gå på tur i fjellet uten oss. Jeg får mye reaksjoner fra folk rundt at han er bortskjemt, men jeg trives godt alene med ungene og det er mye hyggeligere i huset når han har vært på disse turene.

Anonymkode: 4f022...6a2

Takk for at du deler! ❤️ Det er nok noe slik det må bli her også for at han ikke skal føle seg helt fanget…

Anonymkode: 43bcc...e5e

Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Takk for at du deler! ❤️ Det er nok noe slik det må bli her også for at han ikke skal føle seg helt fanget…

Anonymkode: 43bcc...e5e

Jeg tror det er vanligere enn man tror. Men mange ender opp i samlivsbrudd istedet for å finne ut av det. Vi har funnet ut av det, men det har vært en lang veg og det har ikke vært lett. Og med små babyer er det ekstra vanskelig. Men det går hvis alle er enige om at målet skal være samliv. 

Anonymkode: 4f022...6a2

Skrevet

Det er vanlig at IVF sliter på parforholdet og psyken. Sex blir jo fullstendig frakoblet lidenskap, og det går utover forholdet.

Det er veldig mange som har vært i den situasjonen, og også mange som er blitt skilt, så jeg synes man skal ta det på alvor. Jeg ville ringt klinikken og bedt dem referere deg/dere til en type terapeut el.l. der dere kan jobbe dere litt gjennom dette.

Anonymkode: e8e93...596

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...