Vi mistet. Hvordan skal mannen reagere?

[AnonymBruker]

Hei.

Vi mistet for 3 uker siden, etter 15 uker.

Jeg er forståelig nok ganske langt nede. Det er mannen min og, og han er veldig flink til å gi meg omsorg og være der for meg.

Men han sier veldig mye ting som "det blir fint til slutt, vi lager en ny en". Er det galt av meg å reagere på slikt? Vi skal selvsagt i gang med å prøve igjen snart, men jeg føler han er litt for rasjonell i denne situasjonen.

Anonymkode: eb77a...2a9

[AnonymBruker]

Han skal reagere akkurat sånn det er riktig for han.

Anonymkode: 28b7d...704

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe fasit på sorg og hvordan takle tap. Man har alle ulik måte å bearbeide ting på. Det viktigste er at dere respekterer hverandre.

Anonymkode: e1246...b9c

[AnonymBruker]

Hva skal han si tenker du?

Anonymkode: 226ea...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei.

Vi mistet for 3 uker siden, etter 15 uker.

Jeg er forståelig nok ganske langt nede. Det er mannen min og, og han er veldig flink til å gi meg omsorg og være der for meg.

Men han sier veldig mye ting som "det blir fint til slutt, vi lager en ny en". Er det galt av meg å reagere på slikt? Vi skal selvsagt i gang med å prøve igjen snart, men jeg føler han er litt for rasjonell i denne situasjonen.

Anonymkode: eb77a...2a9

Han kan ha det annerledes enn deg. Dere kan være i forskjellige faser ❤️

Anonymkode: c014c...eab

[minister-mio]

Det er ikke noen måte som man "skal" reagere på. Jeg syntes det er en fin ting han sier, men du er kanskje ikke helt der og det er helt lov.

❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hei.

Vi mistet for 3 uker siden, etter 15 uker.

Jeg er forståelig nok ganske langt nede. Det er mannen min og, og han er veldig flink til å gi meg omsorg og være der for meg.

Men han sier veldig mye ting som "det blir fint til slutt, vi lager en ny en". Er det galt av meg å reagere på slikt? Vi skal selvsagt i gang med å prøve igjen snart, men jeg føler han er litt for rasjonell i denne situasjonen.

Anonymkode: eb77a...2a9

Så leit! For noen er det en trøst å tenke sånn, at selv om det gikk galt denne gangen så kan det gå bra neste gang. Kanskje han er redd for at du ikke vil prøve igjen, slik at det ikke blir noen neste gang?

Du kan jo si til han at det føles som om dette fosteret ikke betydde noe når han sier det slik? Evt. fortell han hva du trenger at han sier.

Anonymkode: 75d90...f8b

[Isambard]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei.

Vi mistet for 3 uker siden, etter 15 uker.

Jeg er forståelig nok ganske langt nede. Det er mannen min og, og han er veldig flink til å gi meg omsorg og være der for meg.

Men han sier veldig mye ting som "det blir fint til slutt, vi lager en ny en". Er det galt av meg å reagere på slikt? Vi skal selvsagt i gang med å prøve igjen snart, men jeg føler han er litt for rasjonell i denne situasjonen.

Anonymkode: eb77a...2a9

Du må gi ham litt slakk. Han sier det han tror er riktig. 

[Nokia]

Det er lov å være lei seg for at man har mistet, det er også lov å ikke klare å kjenne SÅ mye på følelsene rundt det, slik din mann kanskje ikke klarer. Da vi mistet etter 12 uker, var min mann selvfølgelig lei seg, men nok mest bekymret for meg, siden jeg følte det direkte på kroppen. 

Og så må det være lov å være litt rasjonell også: for det ER jo bare til å prøve igjen. Nå har du hatt tre uker, da er det greit å prøve å legge det bak seg og se fremover. Du kan velge å dvele ved dette, eller du kan velge livet videre. Jeg vet hva jeg valgte, og det endte i en ny baby. 😉 

[RockyRose]

Det kan og vere ein forsvarsmekanisme for mannen din, det å tenkje "ein kan prøve igjen". For ein kan jo faktisk det. Vi gjorde det etter 2 tap. Det er forferdeleg, og ei sorg når det skjer. Men etter kvart må ein kome seg vidare, og om ein vil prøve igjen, og forhåpentlegvis går det bra! ❤️

[AnonymBruker]

Det kan hende han får tatt seg muligheten til å sørge og bryte sammen når du har kommet deg til hektene? Ofte tar man på seg en omsorgsrolle hvis en i familien bryter sammen, og holder sine egne følelser litt på avstand. Eller så kan det hende at han sørger på en annen måte enn deg, og stenger det mer inne enn å få utløp slik som du? Man er forskjellige også. 

Anonymkode: aea63...a41

[AnonymBruker]

Min mann reagerte likt som din. Jeg ble provosert som deg. Etter lang tid sa han det var fordi jeg var så dårlig at han følte han måte være sterk. Mulig din mann føler det likt. Jeg vet av erfaring at nå er du i en sjokktilstand hvor alt er trist. Om du klarer så ikke bebreid han for måten han sørger på, det kan bli roten til så mye krangler og dårlig stemming mellom dere (snakker av erfaring). La deg selv være trist og sørge. Du har vært gjennom noe veldig trist. Etterhvert blir det lettere skal du se. Stort klem 

Anonymkode: f002c...6f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det finnes ikke noe fasit på sorg og hvordan takle tap. Man har alle ulik måte å bearbeide ting på. Det viktigste er at dere respekterer hverandre.

Anonymkode: e1246...b9c

Nettop.

Jeg er også av den rasjonelle typen, som også alltid ser det beste i situasjonen. For meg er abort kroppen som rydder opp i noe som ikke er liv laget, og derfor til det beste at det skjer før heller en senere. Slik har jeg også vært ved dødsfall, at jeg for eksempel har en ro ved at personen ikke får lide lenger, og derfor ikke sørger like hardt som andre. 

Men selv om slikt gir meg ro i situasjonen er ikke dette noe jeg prakker på noen som sørger på en mer følelsesmessig måte. 

Anonymkode: ed58b...ac9

[AnonymBruker]

Det er jo leit du har mistet,men syens ikke du skal henge deg så mye opp i det. Ja han har fakktisk rett folk mister rett før fødsel og likevel går videre. 

Anonymkode: 091d9...636

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo leit du har mistet,men syens ikke du skal henge deg så mye opp i det. Ja han har fakktisk rett folk mister rett før fødsel og likevel går videre. 

Anonymkode: 091d9...636

Det finnes alltid noen som har opplevd noe man kan anse som «verre». Men hva hjelper det å sammenligne på den måten? 

Anonymkode: f002c...6f1

[Yuumi]

Ikke vær usympatisk, din måte er ikke mer riktig enn hans.

[AnonymBruker]

Det er nok verre for deg enn han, og han har rett til å reagere på den måten han selv vil. Han skal ikke reagere slik du ønsker han skal reagere.

Anonymkode: dcab0...5e6

[AnonymBruker]

Mannen skal reagere som er naturlig for ham og du skal reagere som er naturlig for deg. Det er ikke noe fasit. 

Anonymkode: 1ab13...802

[Bitten68]

Skjønner godt at du er langt nede, tre uker er veldig kort tid.

Hvis mannen din sier dette for å trøste deg, så funker jo åpenbart ikke det. Det vil være bedre om han i større grad gir uttrykk for at han ser at du har det vondt og skjønner det. Noe annet vil lett bli oppfattet som en avvisning av dine følelser. Det kan være vanskelig for en som vil hjelpe å la være å si slikt som er ment å trøste, men det kan være riktig å beherske seg.

Dersom han sier det for å trøste seg selv, er det jo litt vanskeligere. Da er dere ulike steder i sorgprosessen og trenger ulike ting. Uansett er det sikkert lurt å snakke sammen om dette, slik at hendelsen ikke skaper avstand mellom dere.

[AnonymBruker]

Hvordan SKAL mannen reagere? For et spørsmål. Hvordan er regelen for hvordan kvinner SKAL reagere? 

Anonymkode: 9922c...d2f