Skille avslutte vennskap med en venninne, så oppsto en livskrise i hennes liv

[AnonymBruker]

jeg har i mange år vært venn med en vi kaller Tina. Vi er 27 år gamle, og blitt kjent på studie. Hun har alltid vært i et forhold. Jeg har alltid vært singel. I løpet av vennskapet vårt har jeg sakte men sikkert blitt "søppelbøtta" til Tina. Det vil si hun går til meg og klager om ALT. Alt typen hennes gjør, og da snakker vi småting. Det vil si at hun kan ringe meg for å si at han en dag ikke tok ut søpla, at han støvsugde stua men ikke kjøkkenet feks. Mens jeg sitter her og tenker hvor mye jeg skulle ønske jeg hadde en samboer... 

Hun har egentlig heller aldri tid til å finne på noe heller... med mindre vi skal drikke oss fulle. Dagen etter jeg var innlagt på sykehus grunnet en spontanabort (ja sånt kan skje selv om en er singel) var vennegjengen samlet. Hun viet hele kvelden til å snakke om seg selv og hvor suksessfull hun var

Hun klager til meg om jobben "kollegaen svarer alltid på hva sjefen sier på teams" "ene kollegaen min spiser i arbeidstiden" "kollegaen min spurte

Dette er selvfølgelig ting som hun kunne sagt til meg av og til, men nå får jeg opp til 4 slike meldinger daglig. Jeg har sagt til henne at det er litt slitsomt, men hun tar ikke hintet. Når jeg prøver å klage til henne om min hverdag får jeg såvidt svar. Siden jeg aldri blir hørt og vennskapet går bare enveis med kun klaging, hadde jeg tenkt til å ta en prat med henne om at vi må ta en pause i vennskapet, for nå klarer jeg ikke mer.

 

Forrige uke ble hun dumpet av samboeren sin gjennom 5 år og hun står midt i en livskrise. Hun er helt knust, deprimert og leiligheten deres skal selges. Hva gjør man egentlig nå? Hun har nesten brukt meg opp som venn, og jeg kjenner jeg sliter litt med å være der for henne...

Anonymkode: cdb3c...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

jeg har i mange år vært venn med en vi kaller Tina. Vi er 27 år gamle, og blitt kjent på studie. Hun har alltid vært i et forhold. Jeg har alltid vært singel. I løpet av vennskapet vårt har jeg sakte men sikkert blitt "søppelbøtta" til Tina. Det vil si hun går til meg og klager om ALT. Alt typen hennes gjør, og da snakker vi småting. Det vil si at hun kan ringe meg for å si at han en dag ikke tok ut søpla, at han støvsugde stua men ikke kjøkkenet feks. Mens jeg sitter her og tenker hvor mye jeg skulle ønske jeg hadde en samboer... 

Hun har egentlig heller aldri tid til å finne på noe heller... med mindre vi skal drikke oss fulle. Dagen etter jeg var innlagt på sykehus grunnet en spontanabort (ja sånt kan skje selv om en er singel) var vennegjengen samlet. Hun viet hele kvelden til å snakke om seg selv og hvor suksessfull hun var

Hun klager til meg om jobben "kollegaen svarer alltid på hva sjefen sier på teams" "ene kollegaen min spiser i arbeidstiden" "kollegaen min spurte

Dette er selvfølgelig ting som hun kunne sagt til meg av og til, men nå får jeg opp til 4 slike meldinger daglig. Jeg har sagt til henne at det er litt slitsomt, men hun tar ikke hintet. Når jeg prøver å klage til henne om min hverdag får jeg såvidt svar. Siden jeg aldri blir hørt og vennskapet går bare enveis med kun klaging, hadde jeg tenkt til å ta en prat med henne om at vi må ta en pause i vennskapet, for nå klarer jeg ikke mer.

 

Forrige uke ble hun dumpet av samboeren sin gjennom 5 år og hun står midt i en livskrise. Hun er helt knust, deprimert og leiligheten deres skal selges. Hva gjør man egentlig nå? Hun har nesten brukt meg opp som venn, og jeg kjenner jeg sliter litt med å være der for henne...

Anonymkode: cdb3c...b6d

Jeg ville sagt det jeg: Jeg skulle så gjerne stilt opp for deg som venn, men du har sjeldent vært der når jeg har trengt det mens jeg alltid har lyttet til alt ditt, så selv om jeg vet du trenger noen nå, så tror jeg ikke jeg har overskuddet til å være derfor deg nå, det føles for skeivt ut dette vennskapet

Anonymkode: 95877...c0e

[AnonymBruker]

Har du sagt fra til henne om at du ikke orker å høre på alt det negative hun dumper over på deg, eller har du bare tatt i mot og dermed latt henne tro at det er greit? 

Anonymkode: b9854...9e5

[AnonymBruker]

Du skal ihvertfall ikke tilby henne "noen uker" på sofaen din!

Anonymkode: 0028a...f0d

[AnonymBruker]

Behold henne men slurr å svar. Snakk om andre ting. Sånn;

Kollwkaem min er så sykt rar. 

Du:...

Hun: ...

Du: ...

Du: skal vi se på nyhetene?

Anonymkode: d8e02...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

jeg har i mange år vært venn med en vi kaller Tina. Vi er 27 år gamle, og blitt kjent på studie. Hun har alltid vært i et forhold. Jeg har alltid vært singel. I løpet av vennskapet vårt har jeg sakte men sikkert blitt "søppelbøtta" til Tina. Det vil si hun går til meg og klager om ALT. Alt typen hennes gjør, og da snakker vi småting. Det vil si at hun kan ringe meg for å si at han en dag ikke tok ut søpla, at han støvsugde stua men ikke kjøkkenet feks. Mens jeg sitter her og tenker hvor mye jeg skulle ønske jeg hadde en samboer... 

Hun har egentlig heller aldri tid til å finne på noe heller... med mindre vi skal drikke oss fulle. Dagen etter jeg var innlagt på sykehus grunnet en spontanabort (ja sånt kan skje selv om en er singel) var vennegjengen samlet. Hun viet hele kvelden til å snakke om seg selv og hvor suksessfull hun var

Hun klager til meg om jobben "kollegaen svarer alltid på hva sjefen sier på teams" "ene kollegaen min spiser i arbeidstiden" "kollegaen min spurte

Dette er selvfølgelig ting som hun kunne sagt til meg av og til, men nå får jeg opp til 4 slike meldinger daglig. Jeg har sagt til henne at det er litt slitsomt, men hun tar ikke hintet. Når jeg prøver å klage til henne om min hverdag får jeg såvidt svar. Siden jeg aldri blir hørt og vennskapet går bare enveis med kun klaging, hadde jeg tenkt til å ta en prat med henne om at vi må ta en pause i vennskapet, for nå klarer jeg ikke mer.

 

Forrige uke ble hun dumpet av samboeren sin gjennom 5 år og hun står midt i en livskrise. Hun er helt knust, deprimert og leiligheten deres skal selges. Hva gjør man egentlig nå? Hun har nesten brukt meg opp som venn, og jeg kjenner jeg sliter litt med å være der for henne...

Anonymkode: cdb3c...b6d

Da lar du være. Så enkelt. Du er en venn og det må være noe i denne relasjonen for deg også, ellers er du støttekontakt bare. 

Anonymkode: 8e8c9...28e

[AnonymBruker]

Trekk deg unna i denne perioden, men ikke avslutt vennskapet akkurat nå. Det er bare slemt. Da blir det to livskriser for henne på en gang. Vis hun ringer å gråter er det ok å si at du ikke har tid

Anonymkode: 0b98e...d30

[AnonymBruker]

Bare vær der. Ikke tilby noe. Tenk viss hun havner i leiligheten din. Hun får gjøre opp samlivsbruddet sitt. Du kan heller være litt tilgjengelig på tlf, ikke noe mer. 

Anonymkode: fb83e...0b9

[AnonymBruker]

Forbered deg på en døden skiller dere ad-relasjon. Jeg har vært i noe lignende i flere år nå🙃. Har aldri hatt problemer med å slå opp med kjæreste. Men denne veninnen har jeg prøvd alle strategier på. Alt fra ghosting til direkte «konfrontasjon» om at jeg vil ut av relasjonen.

I dag er jeg for syk og velger kamper med omhu da det får helsemessige konsekvenser å stå i konflikter🥲

Vet jeg er konfliktsky, men nå bare minimerer jeg så godt jeg klarer🙁

Anonymkode: a9b65...1f8

[AnonymBruker]

Du har ingen plikt til henne uansett. Ikke rart det ble slutt mellom dem når hun bare klager

Anonymkode: 5028a...5a1

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

 

Forrige uke ble hun dumpet av samboeren sin gjennom 5 år og hun står midt i en livskrise. Hun er helt knust, deprimert og leiligheten deres skal selges. Hva gjør man egentlig nå? Hun har nesten brukt meg opp som venn, og jeg kjenner jeg sliter litt med å være der for henne...

Anonymkode: cdb3c...b6d

Hun har sett på deg som noen hun kan klage til, du er bare hva du kan gi henne. Hun var aldri ei venninne av deg. Bare overse henne nå.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha faset henne litt ut, med å være veldig kort og mer og mer kald over tid. Hvis hun ringer, kan du svare hyggelig, men med en gang si at du bare har noen minutter til å prate før elektriker eller noen du venter ringer på døra. 

Jeg synes det er litt for rått å skulle dumpe henne som venninne akkurat nå, så jeg ville gjort som jeg skrev, og heller forberedt meg mentalt på en brutalt ærlig samtale dersom hun begynner å stille spørsmål. 

Anonymkode: bab4b...e3f

[L'amie]

Jeg syns ikke noe om å bare fase henne ut i denne perioden uten å si noe. Hva med å uttrykke at du dessverre ikke har kapasitet til å være en støttende venn nå? Du kan forklare mer senere, eller uttrykke hva du trenger i vennskapet, når krisen er over. 

[AnonymBruker]

Nå har du en god anledning til å «ta igjen» ikke engasjer deg i dette bruddet. Vær opptatt med ditt og hold litt avstand. Det er nå hun kanskje vokner opp. 

Anonymkode: 98c7e...d2e

[AnonymBruker]

Huff kjenner meg godt igjen. Hadde en sånn venninne over flere år der alt var enveis. Jeg tenkte alltid at hvis jeg bare viser henne hvor mye jeg bryr meg nå, så kanskje hun forstår at hun burde være der for meg også, men det skjedde aldri. Du kan velge selv hvordan du vil ta fatt på det. Hvis du er der for henne gjennom dette, og faser henne ut/dumper henne etterpå, vet du ihvertfall at du har alt på ditt rene. Da er det ingenting hun kan ta deg på etterpå. Sånne folk er ofte flinke på svertekampanjer, så ville vært litt forsiktig med å dumpe henne hardt og brutalt akkurat nå.

Anonymkode: 42fad...841

[AnonymBruker]

Vær der for henne noen dager nå. La henne tømme seg. Deretter sier du til henne at "i dag skal vi bare være positive". Dersom hun kommer inn på noe negativt av noe slag så minner du henne på avtalen. Gå en tur i skogen. Se en film sammen. Spis middag. og snakk om morsomme ting, ting dere kunne tenke dere å gjøre, reiser, etc etc.

Det kan høres litt naivt ut, men det å bevisst unngå negative ting kan gjøre enn oppmerksom på hvor mye fokus det får i hverdagen. Negativt sladder er også negativt.

Anonymkode: 5a4c2...8a1

[AnonymBruker]

Kanskje la det fase ut på naturlig måte? Jeg føler det blir dårlig gjort å ta det steget akkurat nå. 

Men klager hun til deg, så kan du jo svare noe så enkelt som "ok" eller lignende likegyldige svar. Skulle hun kommentere at du ikke stiller opp, så kan du jo også gi henne dårlig svar som "joda". 

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vær der for henne noen dager nå. La henne tømme seg. Deretter sier du til henne at "i dag skal vi bare være positive". Dersom hun kommer inn på noe negativt av noe slag så minner du henne på avtalen. Gå en tur i skogen. Se en film sammen. Spis middag. og snakk om morsomme ting, ting dere kunne tenke dere å gjøre, reiser, etc etc.

Det kan høres litt naivt ut, men det å bevisst unngå negative ting kan gjøre enn oppmerksom på hvor mye fokus det får i hverdagen. Negativt sladder er også negativt.

Anonymkode: 5a4c2...8a1

Synes ellers dette hørtes veldig flott ut, men det krever jo at du gjør en innsats og hun må være villig til det selv. Ikke sikkert hun er interessert, eller rett og slett ikke orker eller håndterer noe slikt akkurat nå.

 

Anonymkode: 5da1e...586

[AnonymBruker]

Og mest sannsynlig, når hun er helt over x’en sin, så finnes du ikke lenger. Ikke la hun ta alt ut på deg nå i denne krisen sin. 

Anonymkode: fb83e...0b9

[AnonymBruker]

Her må jeg si meg uenig med de fleste andre. At hun har en livskrise burde ikke forandre ditt valg om å avslutte vennskapet. Det er lett å la seg overkjøre i slike situasjoner, men du kommer bare til å bli sittende igjen helt utslitt uten å få noe tilbake. Samtidig blir det ikke noe lettere å gi henne en ny «sorg» rett etter den gamle. Hvis du ikke vil konfrontere henne i denne perioden ville jeg valgt ghosting. Si du er opptatt når hun prøver å kontakte deg så vil det nok avsluttes av seg selv. 

Ta vare på deg selv, det høres ut som du har stilt opp mer enn nok i dette forholdet og du skylder henne ingenting. Det er nå på tide at du tar hensyn til deg selv og dine behov før du blir helt ødelagt. 

Anonymkode: 8ec27...892

[Frk Midnattsol]

Jeg tenker at i alle gode vennskap går "energiflyten" sånn noenlunde opp i opp, men det virker ikke slik her. Jeg tenker at denne venninnen din rett og slett har vært din "energityv", og at du har kommet til en punkt der du rett og slett ikke har mer å gi. At du nå skal bruke ennå mer energi på henne, synes jeg høres veldig slitsomt ut. Jeg tenker at man stille opp for venner når relasjonene går begge veier, men det virker ikke som om det gjør det her. De gangene du har trengt litt back-up fra henne, har hun ikke orket å ta seg bryet, så hvorfor skal du gjøre det nå? 

Er enig med innlegg over meg her, at hennes livskrise ikke skal endre ditt valg om å trekke deg ut. Klart det er tungt å oppleve et samlivsbrudd, men hun overlever det i aller høyeste grad. Personlig orker jeg ikke slike "sugerørmennesker" som tømmer andre sine energilager, så jeg hadde rett og slett gitt henne beskjed at nå klarer du simpelthen ikke mer negativitet rundt deg, og at du føler at du blir helt tom for energi selv av å ha så mye tungt og deprimerende hengende over deg.