Leste en artikkel på kk. At man ikke skal holde sammen for barna.

[AnonymBruker]

Og dette er logisk for mange. Ikke bra å holde sammen. Men det er jo så ekstremt mange som gjør det. Selv om både samlivsterapeuter og psykologer mener det skader både voksne og barn. Så hvorfor bor dere sammen for barna? Eller venter til barna er voksne? 

Anonymkode: e4c58...0df

[AnonymBruker]

Jeg har blitt i mange år fordi jeg har vært bekymret for måten han oppdrar barna på - har følt at jeg har måtte være der for å passe på dem. Men jeg har brent meg ut og går nå for ikke falle sammen selv

Anonymkode: a471d...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har blitt i mange år fordi jeg har vært bekymret for måten han oppdrar barna på - har følt at jeg har måtte være der for å passe på dem. Men jeg har brent meg ut og går nå for ikke falle sammen selv

Anonymkode: a471d...6d0

Men da utsetter du barna for dette 100% av tiden, i stedet for 50% eller mindre. Bra du velger å bryte ut.

Mine voksne barn har takket meg for at jeg gikk fra faren deres da de var små. 

Anonymkode: 3ffd2...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men da utsetter du barna for dette 100% av tiden, i stedet for 50% eller mindre. Bra du velger å bryte ut.

Mine voksne barn har takket meg for at jeg gikk fra faren deres da de var små. 

Anonymkode: 3ffd2...8fc

Jeg håper så inderlig at det skjer med meg og, håper de tilgir meg og at de i det minste har et trygt og godt hjem 50% av tiden

Anonymkode: a471d...6d0

[AnonymBruker]

Jeg gikk selv da barna var små. Er evig takknemlig for det. Barna har knapt merket det. Og de ville jeg skulle finne meg ny kjæreste etter ca et år. Det hadde ikke en hormonell ungdom gjort. Så gå mens de er små!

Anonymkode: e4c58...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg håper så inderlig at det skjer med meg og, håper de tilgir meg og at de i det minste har et trygt og godt hjem 50% av tiden

Anonymkode: a471d...6d0

Ønsker deg lykke til, og håper virkelig både du og barna får det mye bedre snart. 
Så lenge de har en god mamma, kommer de aldri i livet til å klandre deg for å ha gått fra en dårlig far. Og når de blir store nok til å bestemme selv, kan det godt hende de velger å bo kun hos deg. 

Anonymkode: 3ffd2...8fc

[AnonymBruker]

Jeg må være her 100% av tiden ellers blir de utsatt for en humørsyk sutrekopp. Psykiske problemer/depresjon er litt av årsaken. Hadde gått for lenge siden om jeg var sikker på å kunne ha de hele tiden. 

Er ikke bra for ungene å flytte hit og dit tenker jeg, så da er det opp til meg og gi de en positiv hverdag med mye moro og lærerikt. 

Anonymkode: f7abc...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg må være her 100% av tiden ellers blir de utsatt for en humørsyk sutrekopp. Psykiske problemer/depresjon er litt av årsaken. Hadde gått for lenge siden om jeg var sikker på å kunne ha de hele tiden. 

Er ikke bra for ungene å flytte hit og dit tenker jeg, så da er det opp til meg og gi de en positiv hverdag med mye moro og lærerikt. 

Anonymkode: f7abc...bf2

Herregud det var som om jeg skulle skrevet det - jeg tenkte som deg i over fem år, men blir jo helt visket ut selv. I tillegg ser jeg nå at sutringen og humørsyken hans som jeg trodde det var den gang faktisk har vært både fysisk og psykisk vold - og jeg skal bort. Og skape en trygg base for barna i alle fall 50% av tiden hvis jeg ikke får mer

Anonymkode: a471d...6d0

[AnonymBruker]

Terapeuter å psykologer i media endrer standpunkt hvert tiende år, så man gjør feil uansett. Tenker hver må vurdere sin situasjon og sine barn selv. Er det krangel å bråk, eller mye kulde, vil det jo selvfølgelig være skadelig, men en del lever fredelig og som venner. 

Anonymkode: b605e...154

[intexus40]

Jeg valgte å gå etter mange mange år i tenkeboksen. Det som holdt meg tilbake var tanken om at det alltid er best å holde sammen for ungenes skyld. Sikkert riktig i mange eller fleste tilfeller. Men for meg ble det tilslutt ikke et valg lenger. Jeg følte jeg var i ferd med å gå under.. hvorfor skal jeg bli for andres skyld når jeg ikke har det bra med meg selv ? Klarer jeg da å vå bra for de jeg skal være pappa for ? Gikk når minste barnet var 10 år gammel. 

Og hvordan gikk dette ?

Jeg har fått det veldig mye bedre med meg selv.  Begge ungene har fortalt meg at det er bedre nå når jeg og mor ikke lenger er sammen. Vi har fått hverdagen til å gå fint, samarbeider bedre enn noen gang med mor, og vi er begge enig nå om at det for oss var riktig å skille vei.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe nytt. Tror det er lettere å skylde på barna, fremfor å si at man selv ikke klarer å gå. Mange ønsker det fasade-livet, fordi de tror det føles bedre for barna å bo som "en familie". Men om man krangler hver dag og har det dritt, hva hjelper det barna da? Avhengig av situasjonen, men om en mor finner seg i masse dritt fra far, så lærer man jo barna å ikke stå opp for seg selv og at slike forhold er helt normalt.

"Don't stay for the kids - clean your shit up for them! How u show up as a human, will teach them far more than your relationship status ever will."

Anonymkode: 62b7c...b3c