Jeg så meg nødt til å avslutte et vennskap

[AnonymBruker]

I fjor møtte jeg en person i voksen alder som jeg fikk et godt og nært vennskap til. Det var en hyggelig overraskelse i en hektisk hverdag med familie og jobb.

Det var i starten et vennskap med ei som jeg kunne dele ting med og som også likte mange av de samme hobbyene som meg. Vi gikk på turer, spiste middag hos hverandre … det hele var ganske enkelt et nytt og hyggelig vennskap.

Med en hektisk hverdag så møttes vi ikke mer enn 1 gang i uken eller annenhver uke. Vi hadde litt kontakt på sosiale medier, og det var nettopp her jeg merket at ting begynte å endre seg.

Hun som startet med å være så hyggelig og lyttende begynte etterhvert å angripe meg for tingene jeg sa. I sosiale settinger med andre begynte hun nærmest å overse meg. Jeg som en godt voksen dame stusset litt over det hele og sakte men sikkert inviterte henne mindre og mindre inn i livet mitt.

Nå for tiden har vi ikke snakket på lenge, men igår møttes vi tilfeldig. Det var et hyggelig gjensyn med en venninne jeg har savnet. Før vi gikk var vi enige om at det var hyggelig å møtes, og jeg foreslo siden hverdagen er så hektisk at vi kanskje kunne holde kontakten på Snapchat eller lignende? Jeg ble totalt avvist. Mitt initiativ ble møtt med «vi har ikke særlig mye kontakt så jeg ser ikke behovet. Ikke har jeg lyst heller». Jeg svarte med å si greit, og at vi heller bare kunne la det være. Lykke til med ditt, sa jeg. Mulig det var litt primitivt av meg, men jeg ble såret.

Grunnen til at jeg skriver er fordi jeg er lei meg. Jeg syns det var trist å miste henne som venn i utgangspunktet, og avvisningen var sårende. Jeg begynner å lure på hva i all verden jeg har gjort feil? Jeg har behandlet henne på lik linje som mine andre venner. Har jeg virkelig vært så fæl at hun ikke en gang kunne tenke seg å holde kontakt i ny og ne? Jeg forstår ikke, jeg har ikke opplevd en sånn sosial relasjon som har såret mer enn det har gitt.

noen tanker?

Anonymkode: c0efa...a71

[AnonymBruker]

Narsissist.

Altså hun, ikke du.

Anonymkode: a73a4...13a

[Ctrl]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

noen tanker?

Anonymkode: c0efa...a71

Jeg tenker at hun har sine grunner for å reagere slik, uten at det direkte handler om deg og hva du sier og gjør. Mulig hun har mye å stri med uten at du vet det. Det trenger ikke være du som har gjort noe feil eller har vært fæl, selv om det er svært enkelt at du skylder på deg selv her. Ikke gjør det.

Jeg anbefaler deg å ikke ta det personlig. Ikke skap deg selv grunner du ikke vet er der for å fundere videre på dette.

Og det virker jo som om at vennskapet er destruktivt for deg også, så da er det likegreit å få det avsluttet. 

[AnonymBruker]

Tror det er best å ikke ha slike mennesker i livet sitt. 

Anonymkode: 5c16d...7ad

[AnonymBruker]

Hvis du var henne; ville du gitt henne det samme svaret? Jeg har ikke lyst til å sende en snap, ser ikke behovet…? Litt av en venn må jeg si

Hvis dette var meg så hadde jeg vært helt ærlig og sagt: sorry, jeg ønsker ikke å opprettholde kontakt pga ditt og datt, eller bare snakket meg bort fra det ved å si: jeg er ikke så mye på Snapchat for tiden, men kanskje vi kan sende en og annen mld.

Jeg er opptatt av hvilken tilstand man forlater situasjonen på. Måten hun sa det hun sa på var lite hyggelig. Brutalt ærlig men lite hyggelig, og roten til flere spørsmål enn svar. Slike personer trenger du ikke å forholde deg til, og jeg syns du stod opp for deg selv ved å ønske henne lykke til med sitt.

Anonymkode: 4da4d...cf0

[AnonymBruker]

For en ekkel opplevelse. Jeg har opplevd det samme, men det var med en nær og kjær venninne jeg hadde kjent i mange år og hatt et godt vennskap med. Når mitt liv begynte å ta seg opp og bli «spennende» (jeg hadde alltid vært der for henne) endret hun seg og det var nøyaktig de samme tingene som du nevner; begynte plutselig å angripe meg for ting jeg sa og overså meg eller behandlet meg nedlatende i samvær med andre. Veldig sårende og veldig merkelig. En rystende og svikefull opplevelse. Så slike folk er det bare å holde seg langt unna. Nå er dette mange år siden, men har det ennå friskt i minne. Det har gjort meg skeptisk til andre mennesker, men jeg har heldigvis andre gode venner og nye jeg har blitt kjent med.

Anonymkode: bbe6d...486

[Gjest Jon Are]

Du skal være glad du slipper å ha mer med en slik person å gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Narsissist.

Altså hun, ikke du.

Anonymkode: a73a4...13a

Du ska va extremt førsiktig med å bruke det ordet. Det er en allvarlig psykisk størning og svært få av mennesker er narssisister. Kan hende att hun veninnen rett og slett ikke ville vare hennes venn lengre. Og det er helt Greit. Man kan ikke like alle, eller vare venn med alle. Jeg har åsså venner jeg har voxt ifra eller som Jeg ikke lengre gidder å bruke tiden min på. Bruker hellre tiden min på di jeg virkelie elsker. 

Anonymkode: 7af32...c5e

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I fjor møtte jeg en person i voksen alder som jeg fikk et godt og nært vennskap til. Det var en hyggelig overraskelse i en hektisk hverdag med familie og jobb.

Det var i starten et vennskap med ei som jeg kunne dele ting med og som også likte mange av de samme hobbyene som meg. Vi gikk på turer, spiste middag hos hverandre … det hele var ganske enkelt et nytt og hyggelig vennskap.

Med en hektisk hverdag så møttes vi ikke mer enn 1 gang i uken eller annenhver uke. Vi hadde litt kontakt på sosiale medier, og det var nettopp her jeg merket at ting begynte å endre seg.

Hun som startet med å være så hyggelig og lyttende begynte etterhvert å angripe meg for tingene jeg sa. I sosiale settinger med andre begynte hun nærmest å overse meg. Jeg som en godt voksen dame stusset litt over det hele og sakte men sikkert inviterte henne mindre og mindre inn i livet mitt.

Nå for tiden har vi ikke snakket på lenge, men igår møttes vi tilfeldig. Det var et hyggelig gjensyn med en venninne jeg har savnet. Før vi gikk var vi enige om at det var hyggelig å møtes, og jeg foreslo siden hverdagen er så hektisk at vi kanskje kunne holde kontakten på Snapchat eller lignende? Jeg ble totalt avvist. Mitt initiativ ble møtt med «vi har ikke særlig mye kontakt så jeg ser ikke behovet. Ikke har jeg lyst heller». Jeg svarte med å si greit, og at vi heller bare kunne la det være. Lykke til med ditt, sa jeg. Mulig det var litt primitivt av meg, men jeg ble såret.

Grunnen til at jeg skriver er fordi jeg er lei meg. Jeg syns det var trist å miste henne som venn i utgangspunktet, og avvisningen var sårende. Jeg begynner å lure på hva i all verden jeg har gjort feil? Jeg har behandlet henne på lik linje som mine andre venner. Har jeg virkelig vært så fæl at hun ikke en gang kunne tenke seg å holde kontakt i ny og ne? Jeg forstår ikke, jeg har ikke opplevd en sånn sosial relasjon som har såret mer enn det har gitt.

noen tanker?

Anonymkode: c0efa...a71

Kanskje hun følte at du la ansvaret for lite kontakt over på henne eller noe? Sier ikke at du gjorde noe galt altså, men hun kan jo ha sine grunner og tidligere erfaringer som gjør at hun tok det sånn. Viss dere hadde ett trivelig møte og trives sammen så ser jeg ikke helt det store problemet med å ikke ha så mye kontakt i sosiale medier utover å evt avtale å møtes. 🙂 så om det er en venn du kommer til å savne så hadde jeg ikke latt en dårlig reaksjon jeg ikke vet grunnen til og lite kontakt mellom treff ødelegge den gleden man har sammen når man treffes, om du skjønner?🙂 ikke at du skylder henne noe altså eller at du må finne deg i sånne ting, eller at det er din feil.

[AnonymBruker]

Lytt til deg selv. Om hun behandler deg dårlig eller vennskapet deres ikke gir deg noe mer, så kutt det bare ut. Har selv nærmest kuttet ut ei venninne, som bestandig dro meg med ned i elendigheten sin. Hun var konstant negativt og snakket dritt om alt og alle, fra pappaen til sønnen sin, til kolleger, til ansatte på SFO, og familie medlemmer. Orker ikke omgi meg med slike mennesker. 

Anonymkode: ab897...f06

[AnonymBruker]

Jeg også har gjort dette, men dog med både skyldfølelse og skam om hverandre. Men det var faktisk litt godt, det kjentes faktisk godt ut, å endelig slippe å tenke så mye på hva har jeg sagt nå? Hvordan vil vedk. reagere? Slike ting kom nok opp i tankene hos deg og, men jeg følte for min del en stor lettelse. 

Anonymkode: b1a33...1e4

[AnonymBruker]

Her var det vel du som blei dumpa som venn, TS?

Good riddance, da!

Anonymkode: 0a258...33d

[n_97]

Helt ærlig, det høres ut som hun har en psykisk lidelse. Om du hadde gjort noe galt burde hun som et voksent menneske si til deg hva du hadde gjort i det minste. Om du har litt guts kan du jo skrive til henne at du respekterer at hun ikke ønsker kontakt, men hvis det er noe du har gjort som hun har tatt ille opp vil du sette pris på å få vite det. 

[Jullen]

Slik jeg ser det kan et nytt venninne godt sammenlignes med et nytt kjæresteforhold. I starten viser man som regel mest av sine positive sider og man finner ofte flere likheter hos hverandre og bygger på det. 

Etterhvert blir gjerne de negative egenskapene mer synlige og man finner kanskje flere ting man misliker ved andre personen og irriterer seg over.

Jeg tenker at det kanskje må være noe slik som har skjedd her. Ting som hun kanskje ikke var enig i, men som hun ignorerte i starten, begynte hun likevel å gi beskjed om etterhvert som hun ble tryggere på deg. Hun så kanskje flere sider hun ikke følte hun kom overens med deg, og valgte å utrykke det direkte til deg. Egentlig en ærlig sak og det er jo bedre å gjøre det slik, enn å være falsk eller gå bak ryggen. Det hun mislikte med deg kan derimot like godt handle om henne. Du trenger ikke å ha gjort noe galt. Kanskje hun feks er veldig sårbar og tar ting i verste mening, selv om du bare mente det vel?

Alle passer ikke sammen med alle, og denne venninna var ikke den venninna du trodde i starten av forholdet.

Sånn er ofte livet når det kommer til relasjoner enten det er venner eller partnere:)

Endret 25. oktober 2021 av Jullen

[AnonymBruker]

n_97 skrev (4 timer siden):

Helt ærlig, det høres ut som hun har en psykisk lidelse. 

Eller bare har en dårlig dag eller periode i sitt liv. "Psykisk lidelse" skal man ikke slenge rundt seg som forklaring.

Anonymkode: a2369...c76

[AnonymBruker]

n_97 skrev (4 timer siden):

Om du hadde gjort noe galt burde hun som et voksent menneske si til deg hva du hadde gjort i det minste.

I følge innlegget til TS virker det som hun gjorde nettopp det..

‘angrep henne for tingene hun sa….»

Anonymkode: 0acb4...cf9

[AnonymBruker]

Dette tror jeg faktisk var en misforståelse. 
 

om en (tidligere) god venninne av meg hadde foreslått å opprettholde kontakten på snap chat hadde jeg blitt lei meg. Snap chat er så enkelt, det er ikke en melding en gang bare et bitte lite utsnitt av noe. Jeg hadde nok tenkt som venninnen din, men hadde nok ikke sagt det. Hun ble nok veldig såret. Spesielt om du legger ut at du er sosial med andre (bilder på fb og IG), hun er nedgradert til en «snap venn» liksom. Man trenger jo heller ikke si at man skal holde kontakten over snap, du kunne bare sendt henne snap i ny og ne, men nå har du lagt opp til at snap er deres hoved måte å «pleie» vennskapet på. 
 

skjønner venninnen din godt. Syns også hun hadde fortjent å høre hvorfor du hat trukket deg unna. 

Anonymkode: 5f94b...4f4

[Gjest padawan]

Så du vil avslutte et vennskap fordi hun ikke er aktiv på Snapchat?

[AnonymBruker]

Så ts ble fornærmet og såret over at en venninne hun allerede har kuttet ut ikke vil være snapchatbekjent. Brutalt ærlig, jeg skulle ønske jeg hadde mot til å svare slik på sånne intetsigende høflighetsfrasespørsmål selv. Det er jo tydelig ts er egentlig ikke interessert... 

Enig i at vennskap er som kjæresteforhold. Jeg bor utenlands og i min krets med mange utlendinger kaller vi det "vennedateing" når vi starter nye vennskap. 🤣 Noen blir nære venner, andre bekjente, noen få blir ingen av delene... 

Anonymkode: 1fc6f...76b

[AnonymBruker]

At jeg har blitt venninne-dumpet har vært åpenbart lenge, men hun har aldri sagt det på en direkte måte. Jeg har bare forstått det slik over tid av mange grunner. For eksempel at vi gikk fra å være nære venninner med ukentlig kontakt, til at hun ikke svarte meg når jeg spurte om et møte, eller kom med unnskyldninger de gangene jeg tok initiativ. I sosiale situasjoner ble jeg plutselig ignorert og ekskludert. Vel, alle disse grunnene gjorde at jeg meldte meg ut, og jeg begrunnet hvorfor. Alt hun hadde å si til det var at hun var lei seg for at hun hadde fått meg til å føle det sånn, og jeg valgte å gå videre uten å tenke så mye over det, men samtidig ikke være den som stadig ønsket kontakt. Avvisningene begynte å såre etterhvert.

Snapchat var kanskje et elendig forslag, men dette var et forsøk på et forsiktig initiativ på kontakt etter et plutselig møte som var veldig hyggelig. 

Jeg har aldri forstått hvorfor det ble som det ble mellom oss, og selv hadde jeg valgt å løse ting annerledes. Jeg er av den direkte typen og sier heller ting som de er enn å gi vage signaler. Da jeg skrev dette innlegget var jeg trist og såret. Etter noen dager med betenkningstid så har jeg bare innsett at det er like greit å ikke være venn med henne. Jeg syns ikke hun har behandlet med realt på lang tid, så hvorfor sørge over noe som ikke er bra for meg. Jeg har heldigvis andre gode venner å bruke tiden min på, og jeg er sikker på at nye dukker opp etterhvert.

Takk for alle svar!

TS

 

Anonymkode: c0efa...a71