adhd gutt og samvær - sliter

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er så heldig og sliten på en gang. Har en nydelig gutt på 9 med adhd, som dessvärre sliter masse i samvær overgang. Nå vil han faktisk ikke til faren mer. Han bare griner og er så ulykkelig fordi han skal til far. og enda verre besteforeldrene. De er flinke og flotte besteforeldre som tar han med på ting og opplegg fra a til b og c. Her hos meg er det mer rolig og vi har vennene hans her på pizza og de bare slapper av.  

i helgen har jeg fått en fantastisk mulighet til å ta et adhd kurs på hotell, og barnet står helt på bakbena og griner og griner fordi han skal til far og til bestemor. Nå har jeg mulighet til å snakke med andre foreldre som er i lignende situasjon og lære masse om diagnosen og så blir det bare grining. Synes det er så leit. Så sier gutten at ja da skal han være med meg HELE neste uke og ikke ha pappa uke. 🤷‍♀️ 

Far har 50 % samvær og har flott hus og gutten har ps5 på rommet, det er helt supert der, men han vil da være hos den slitne mora si som bor i liten leilighet.  jeg har alltid hatt han mye når han var liten og jeg er tydeligvis den trygge havnen, selv om det er lite her er det mye latter og tøys og "chill".

far mener at vi ikke kan dulle og må tvinge inn at han skal dit, men jeg får så vondt at gutten, som tydeligvis ikke har det godt. Gutten sier at han ikke vil ha en uke her og en uke der. og gråter.. 

Nå er jeg så gåen..

Anonymkode: 480f5...c54

[AnonymBruker]

50/50 kan være en vanskelig løsning for mange, med "flytting" hver uke så føles det stressende. Hva med å endre samværsordning til feks annenhver helg en periode? 

Anonymkode: eb620...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

50/50 kan være en vanskelig løsning for mange, med "flytting" hver uke så føles det stressende. Hva med å endre samværsordning til feks annenhver helg en periode? 

Anonymkode: eb620...5ab

noe må vi gjøre, for det går ikke.. 😔

Anonymkode: 480f5...c54

[AnonymBruker]

Snakk med pappaen og se om dere kan inngå en avtale om mer samvær hos deg en periode? Trenger ikke være noe fast, det kan være gutten din trenger det akkurat nå. 

Anonymkode: 51a78...8ea

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å nøste opp i hva som er problemet der borte, og gjøre det bedre? Slik at han gleder seg til å være begge steder?

Anonymkode: 63278...be5

[AnonymBruker]

Hva med 14 dager hvert sted hvis det er overgangen som er problemet? Er det grining når han skal til deg?

Anonymkode: 63278...be5

[Hippogriff]

Prøvd å ha lengre perioder i samværet? I stedet for annenhver uke, hva med to uker i slengen? Halverer antall flyttinger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har dere prøvd å nøste opp i hva som er problemet der borte, og gjøre det bedre? Slik at han gleder seg til å være begge steder?

Anonymkode: 63278...be5

Ja jeg har prøvd å spørre, men da begynner barnet å gråte. vet ikke helt hva det er. Faren er en super fyr og de har det gøy sammen, men han er litt dårlig på følelser og er autorativ som person. 

Jeg er nok ganske motsatt. Barnet sier at han savner meg hos pappaen, og vil til meg bare etter noen dager der.

Anonymkode: 480f5...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva med 14 dager hvert sted hvis det er overgangen som er problemet? Er det grining når han skal til deg?

Anonymkode: 63278...be5

Nei det er ikke det. Kan virke som at han savner meg bare. Jeg er jo mora hans, og han er veldig mammagutt. det har han alltid vært. Jeg hadde han mye alene når han var liten.

Anonymkode: 480f5...c54

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (3 minutter siden):

Prøvd å ha lengre perioder i samværet? I stedet for annenhver uke, hva med to uker i slengen? Halverer antall flyttinger. 

Ja kanskje.. det er slik at han blir trist etter noen dager hos far og savner da meg. 

Anonymkode: 480f5...c54

[AnonymBruker]

Savnet vil jo gå seg til. Han kan jo ikke være Mammagutt resten av livet. Løsningen er ikke mest mulig samvære til han blir voksen fordi han savner mamma sånn. Alle barn må bli mer selvstendige, og det blir de ikke ved å henge mer i skjørtene til mor.

Hva med hyppigere bytter da? Hvis han har det kjekt hos far, og da blir ikke savnet så stort når det ikke er så lenge mellom hver gang.

Anonymkode: 63278...be5

[AnonymBruker]

Hva gjør du når han savner deg? Ringer han deg? Ringer han deg? Hva sier du da?

Anonymkode: 63278...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Savnet vil jo gå seg til. Han kan jo ikke være Mammagutt resten av livet. Løsningen er ikke mest mulig samvære til han blir voksen fordi han savner mamma sånn. Alle barn må bli mer selvstendige, og det blir de ikke ved å henge mer i skjørtene til mor.

Hva med hyppigere bytter da? Hvis han har det kjekt hos far, og da blir ikke savnet så stort når det ikke er så lenge mellom hver gang.

Anonymkode: 63278...be5

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva gjør du når han savner deg? Ringer han deg? Ringer han deg? Hva sier du da?

Anonymkode: 63278...be5

Jeg forstår hva du mener og hva du tenker her. Han må helt klart bli mer selvstendig, der har vi ikke vært så flinke.

Vi ringes ikke nei, men han sier det til faren. Hva han sier da vet jeg ikke, men jeg antar at det er sånt som men nå er du her og vi skal ha det hyggelig, eller men du ser mamma igjen til uka. Noe sånt. 

Hyppige bytter har vi tenkt på og snakket om. Det er mulig det blir mer hyppige bytter slik at han ser oss begge oftere ja. Vi skal teste det ut etterhvert.

 

Anonymkode: 480f5...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hyppige bytter har vi tenkt på og snakket om. Det er mulig det blir mer hyppige bytter slik at han ser oss begge oftere ja. Vi skal teste det ut etterhvert.

Ja, for hvis problemet er savn og ikke overganger, så er det gjerne greit å bytte før en rekker å savne 😊

Tenkte litt på overganger først siden du nevnte adhd. Har noen adhd-gutter selv 😀 Der er overganger litt trøblete. Men samværsbyttene har heldigvis gått greit 1 uke i slengen

Anonymkode: 63278...be5