Dere som sluttet i barnehagelærer yrket/pedagogisk leder. 3tHvor lang tid tok det for deg å forstå at du ikke passet som barnehagelærer?

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det? 

Hva gjorde du etterpå? 

Sykemeldte deg eller sluttet uten å ha ny jobb? 

Anonymkode: 56522...686

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg svarer helt på spørsmålet ditt, men selv om jeg sluttet så synes jeg selv at jeg passet til å være bhg-lærer. Yrket ble bare mer og mer utfordrende, både ift. at jeg reagerte mer og mer på støy, jeg ble lei av krangling og konflikter, å kle på et dusin unger, være ute i all slags vær, press og krav fra det offentlige (uten å få mer ressurser), krav fra foreldre og HELE tiden gi av meg selv, uansett hva slags dag jeg hadde. 
 

Jeg var en god pedagog, men jeg fikk det bare fullstendig opp i halsen. 
 

Fra jeg begynte å tenke: «skal jeg virkelig gjøre dette resten av livet?», til krg sluttet, tok det ca tre år. De siste to årene var jeg så lei at jeg gruet meg til å dra på jobb. Dagene var det samme hele tiden, og jeg begynte å kjede meg. 
Jeg ble ikke utfordret nok på den måten jeg ønsket, og kjærligheten for å jobbe med barn ble bare mas. Prøv å lag pepperkaker med 6-8 overgira unger, der de ikke skal putte fingre eller deig i munnen, samtidig som du skal være rolig, tålmodig, motiverende og rask. Alle trenger hjelp, det skal skrives navn, fordeles riktig og helst ikke rakne. Wæææ! 
Og det er kun én ting (som de fleste forbinder med «julekos». Det er fader ikke mye julekos! Det er stress og høye skuldre! 
 

Anyway.

Jeg byttet først bhg for å se om det kunne være løsningen, noe det ikke var. 
Etter ett år der fikk jeg jobb som miljøterapeut. En h e L t ny hverdag! 
 

Jeg elsker ikke jobben, den er til tider kjedelig og krever mye på en annen måte, men Guri malla så mye bedre. Knapt nok stress. 
Jeg er en kreativ person, så jeg får ikke utfordret meg slik jeg ønsker, men jeg får lønna mi og en bedre hverdag 👍

Anonymkode: 860ce...a99

[AnonymBruker]

Meg over her: Den aller største grunnen til at jeg gruet meg var fordi vi hadde et par unger som strevde noe voldsomt. Utagering, lite sosial kompetanse, språklige utfordringer og mye problematikk rundt mat. To utenlandske barn som heller ikke forstod hverken lekekoder eller korona - regler. Det i tillegg til 17 andre unger som trengte meg ble for mye og feil for meg. 

Jeg hadde mye ansvar for dem,(de som strevde), de hadde ikke ressurser nok,  og de kappet beina under meg hver dag. Jeg var helt på gråten hver dag de siste månedene i denne jobben. 

Anonymkode: 860ce...a99