går etter nybakt pappa

[Gjest Gjest]

Utifra overskriften er det sikkert mange som dømmer meg, det hadde jeg selv gjort for noen mnd siden. Jeg har alltid vært moralens vokter som kjeftet på de som var utro og særlig der det var barn involvert.

I korte trekk:

Jeg er på vei ut av et greit, kjedelig forhold til en som jeg er glad i, men ikke elsker.

Han er nybakt pappa i et forhold som er greit, men han tror ikke det er kvinnen i hans liv. Han trodde babyen skulle gjøre det bedre, men det ble omvendt.

Jeg vil ikke innlede et forhold i og med at jeg hater utroskap.

Han tør ikke gjøre det slutt med samboer pga at han er redd for å miste kontakten med babyen.

Jeg kjenner han gjennom jobb, vet lite om han, men har aldri hatt så sterke følelser for noen før, føler liksom at dette er den rette....

Han sier han har så sterke følelser for meg at han nesten er litt skremt, har ikke lyst å såre de hjemme, men vil ikke la sjansen til å bli lykkelig gå...

Vi tenker på hverandre hele tiden og savner hverandre fryktelig.

Jeg føler meg utro mot han nye når jeg er sammen med sambo

Hans sexliv har vært dødt lenge

Vi kysset igår for første gang, etter 5 uker med småflørt, smil og dype samtaler, det var helt fantastisk, vi klarte ikke løsrive oss fra hverandre, kunne stått der i evigheter.

Jeg har ikke tenkt å ha sex med han, det blir å gå for langt, jeg vil vente til vi evt. begge er frie.

Vi har begge en sterk følelse om at dette er den "rette", men blir begge satt i en vanskelig situasjon.

Er det bare spenningen med det "forbudte"?

Vil han bruke meg pga sextørke hjemme?

Han vil bli drittsekken som går fra sambo og barn, jeg vil bli drittkjerringen som stjal en nybakt pappa, men kan det være det beste for oss likevel?

Jeg vil være fornuftig pga babyen hans, men dette virker så rett....

Er det noen som har fått en lykkelig slutt på en slik røre?

[Gjest Gjest]

Ville bare tilføye at vi har kjent hverandre overfladisk i 1,5 år gjennom jobben, i ett tett og godt miljø, så vi er ikke helt ukjente for hverandre. Men vi kjenner selvsagt ikke til alt om hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ventet en god stund, ihvertfall. Det er nok av menn som blir 'forelsket' i andre mens kjæresten er gravid eller rett etter fødsel. Når hjemmelivet blir normalt igjen, går de tilbake til moren til barna sine. Og jeg håper det samme skjer i deres tilfelle, barnet hans fortjener ham mer enn du gjør.

[Gjest Gamle Alex]

Hva får deg til og tro at han ikke vil gjøre det samme mot deg?

Er det virkelig en sånn type mann du vil ha , som forlater en kvinne med en liten baby og attpå til er så Jæ%¤#¤ naiv at han tror at en baby vil redde et forhold .

Nei la han rydde opp hjemme først, ta de ansvar han må og så får dere se hvor spennende det er og ha et forhold da.

[Gjest Xavia]

Hva får deg til og tro at han ikke vil gjøre det samme mot deg?

Er det virkelig en sånn type mann du vil ha , som forlater en kvinne med en liten baby og attpå til er så Jæ%¤#¤ naiv at han tror at en baby vil redde et forhold .

Nei la han rydde opp hjemme først, ta de ansvar han må og så får dere se hvor spennende det er og ha et forhold da.

←

Enig!!!

[Gjest gjest1]

Det er vel gangsk sannsynlig at hjemme-livet ikke har vært for sprudlende for ham de siste mnd, og da blir kanskje gresset grønnere overalt ellers? Men ærlig talt: Vil du ha en mann som går rett etter at de har fått barn?

Ja, han blir den uansvsarlige drittsekken som forlater de hjemme og du blir bitchen som stjeler ham!

[Gjest Gjest]

Han er ikke naiv som trodde det skulle redde forholdet, han hadde et håp om at det skulle blir bra. Ingen kan blame han for å ønske det.

Jeg har blitt tråkket på av en utro kjæreste før, jeg vet hvordan det er. Derfor har jeg stor respekt for den situasjonen han har og forstår det veldig godt om han blir. Men når han sier at forholdet deres var bare greit og at han tenkte på å gå før hun ble gravid (ikke planlagt), men etter at hun ble gravid prøvde han å gjøre det rette, men følelsene er bare ikke der. Han føler jo også at hun fortjener bedre, men at han aldri kan gi det til henne...

Hva er best for barnet? Å vokse opp med foreldre som har et greit forhold uten lidenskap som kommer til å gå grunne før eller senere. Er det best at foreldrene skiller lag når barnet er 4 mnd eller 4 år? Eller at foreldrene er lykkelige på hver sin side i nye forhold?

[Lina]

Han er nybakt pappa i et forhold som er greit, men han tror ikke det er kvinnen i hans liv.

←

Hvorfor velger en da å få barn sammen??

Synes mange tar litt lett på dette med å få barn jeg....

[Gjest Gjest]

Hvorfor velger en da å få barn sammen?? 

Synes mange tar litt lett på dette med å få barn jeg....

←

Det var ikke planlagt og han gav henne valget, ville jo ikke pushe henne til abort.

[Gjest Piper]

Det var ikke planlagt og han gav henne valget, ville jo ikke pushe henne til abort.

←

og du har også hennes side av saken? Beklager, men fy flate for en drittsekk du nå har falt pladask for. Og det verste er at du ikke klarer å se det selv. Men tror på alt han sier. For selvfølgelig er alt hennes feil, for han er jo den perfekte mannen med stor M. Som det nå er forferdelig synd på

Beklager, men er det mulig å bli så naiv? Les dine egne innlegg, og tenk at du faktisk bare har hans side av saken. Kanskje du da våkner opp litt, om nå ikke hormonene har tettet til all fornuft

[aline]

...

Hans sexliv har vært dødt lenge...

←

eh....

han er nybakt far?

det kan jo ikke ha vært SÅ dødt det sexlivet hans?

om det ikke har vært mest aktivt i svangerskapet, så er vel det ikke nødvendigvis like aktivt for andre heller?

og endel må vel ha sex ett par ganger før de blir gravide, så litt må jo han og samboen ha hatt seg.

(ikke for å være misstroisk, men det falt meg bare inn at det kanskje er litt tåpelig av ham å fortelle deg at sexlivet hans har vært dødt lenge, når han nettop har blitt far. om det ikke var en jomfrufødsel da, og da er jo ikke han faren likevel.)

[aline]

Det var ikke planlagt og han gav henne valget, ville jo ikke pushe henne til abort.

←

men dersom sexlivet hans har vært dødt så lenge, hvordan kan det tilfeldigvis ha skjedd at hun ble gravid? :klø:

[Gjest Gjesta]

På meg virker det som han lyver deg rett opp i ansiktet, eventuelt du hører det du vil høre. Han kommer sannsynligvis aldri til å forlate samboer og barn, og ærlig talt, hadde han gjort det, hadde han i hvertfall ikke vært noe å samle på.

[Gjest Gjest]

Hva er best for barnet? Å vokse opp med foreldre som har et greit forhold uten lidenskap som kommer til å gå grunne før eller senere. Er det best at foreldrene skiller lag når barnet er 4 mnd eller 4 år? Eller at foreldrene er lykkelige på hver sin side i nye forhold?

←

Det kan godt hende at et brudd vil være for det beste for barnet, men du har ingenting med å blande deg i det, det er foreldrene sin sak å finne ut av. Det vil også være smart av deg å vente med å innlede et forhold til ham, både for å være sikker på at han ikke bare tror han er forelsket på grunn av stress med ny baby og sex-mangel, og fordi du vil se passe lur ut når han går fra moren til barnet sitt og rett inn i et nytt forhold. Mange vil nok tenke sitt om den mentale kapasiteten til noen som er så rask til å gå inn i et såpass rotete forhold.

[Gjest Gjest]

Pepperen som jeg ventet har kommet. Jeg er en oppegående voksen person som har vært samtalepartner for mange venner i denne situasjoen.

Jeg kjenner ikke henne, men har møtt henne på felles fester sammen med jobben. Det har lenge vært pratet om i korridorene at folk syns at forholdet deres er "rart", at de ikke skjønner at to ulike personer kan ha det bra. Og at det ser ut som om forholdet deres kjeder han, han er en person med henne og en person med oss. Et skremmende tegn når folk ikke er seg selv.

Med sextørke snakker han om siden hun fikk vite at hun var gravid til den dag idag. Men det største problemet hans er at han har ikke lyst på henne lenger, kanskje fordi hun har vært gravid etc. Dette har vi pratet om, og han kan ikke med sikkerhet si at det kan ha påvirket, han er faktisk såpass ærlig og oppegående.

Vi vil ikke ødelegge noen ting, vi kommer ikke til å gjøre noe mer ulovlig, jeg skal iallefall prøve å holde meg. Det er jeg er ute etter er ikke en moralpreken eller preken om at alle forhold går opp og ned, gresset er sjelden grønnere på den andre siden lenge. Jeg er ute etter svar fra de som har gått mot strømmen og satset, og endt opp lykkelig til slutt. Er det bare en myte eller kan det skje?

[Gjest Gamle Alex]

kan helt sikkert skje , men hva pokker gjør du når du blir gravid og han mister lysten på deg, ofr det har han jo bekretet at det kommre til og skje. ?

Det at alle andre synes det er rart at de er sammen er kun unnskyldninger du prøver og bruke for og rettferdiggjøre dette for deg selv- for det spiller da ingen rolle hva andre tror

[Gjest Gjesta]

Stusser du ikke over at andre sier at "han er en person sammen med henne og en annen person sammen med andre"? Hva i pokker kan de vite om det? Ting er faktisk ikke alltid som man ser fra utsiden.

Jeg antar at det du er ute etter, er ros og aksept for at det du gjør er riktig. Men fra et objektivt synspunkt kan det ALDRI bli riktig.

[Gjest Gjest]

Aaah, så det du er ute etter, er at vi skal si det er greit å gå inn i et forhold til en nybakt far som enda ikke helt har bestemt seg for å forlate familien sin..?

Sorry, Mac, det er ikke greit, og det er få av dem som har prøvd noe sånt som har klart å bli lykkelig av det. Jeg kjenner ingen, har heller ikke hørt om noen, og tråden her blir ikke akkurat oversvømt av andre som har gjort det du prøver på.

[Gjest Piper]

Pepperen som jeg ventet har kommet. Jeg er en oppegående voksen person som har vært samtalepartner for mange venner i denne situasjoen.

Jeg kjenner ikke henne, men har møtt henne på felles fester sammen med jobben. Det har lenge vært pratet om i korridorene at folk syns at forholdet deres er "rart", at de ikke skjønner at to ulike personer kan ha det bra. Og at det ser ut som om forholdet deres kjeder han, han er en person med henne og en person med oss. Et skremmende tegn når folk ikke er seg selv.

Med sextørke snakker han om siden hun fikk vite at hun var gravid til den dag idag. Men det største problemet hans er at han har ikke lyst på henne lenger, kanskje fordi hun har vært gravid etc. Dette har vi pratet om, og han kan ikke med sikkerhet si at det kan ha påvirket, han er faktisk såpass ærlig og oppegående.

Vi vil ikke ødelegge noen ting, vi kommer ikke til å gjøre noe mer ulovlig, jeg skal iallefall prøve å holde meg. Det er jeg er ute etter er ikke en moralpreken eller preken om at alle forhold går opp og ned, gresset er sjelden grønnere på den andre siden lenge. Jeg er ute etter svar fra de som har gått mot strømmen og satset, og endt opp lykkelig til slutt. Er det bare en myte eller kan det skje?

←

Forstår ikke hvorfor du gidder å spørre om noe her inne, for du har jo egentlig bestemt deg for hva du skal gjøre. Du er så til de grader blendet av denne mannen, at du unnskylder han for alt. Det er synd på han som lever med den andre, for stakkar han har ikke lyst på henne lengre, og stakkar han har ikke fått sex under hele svangerskapet.

Og det er jo selvfølgelig kvinnen i dette forholdet sin feil, for han er jo den perfekte mannen.

Ønsker deg lykke til, emn satser du på denne mannen kommer du til å bli kjempe skuffet. Enten så kommer han ikke til å gå fra samboeren sin, for han er bare ute etter et eventyr. Eller så bruker han deg for å komme seg vekk, men kommer til å gjøre det samme mot deg en gang. For han har da virkelig vist hvor voksen han er.

[Gjest Gjesta]

Hva får deg til og tro at han ikke vil gjøre det samme mot deg?

Er det virkelig en sånn type mann du vil ha , som forlater en kvinne med en liten baby og attpå til er så Jæ%¤#¤ naiv at han tror at en baby vil redde et forhold .

Nei la han rydde opp hjemme først, ta de ansvar han må og så får dere se hvor spennende det er og ha et forhold da.

←

Signere under på denne!