Rekkehus/tomannsbolig når man har sosialangst?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i enebolig og har bodd i hybler og leiligheter siden jeg ble voksen. Nå som jeg har barn vurderer jeg å flytte til et rekkehus eller tomannsbolig, men jeg har aldri bodd i sånn bolig før. Jeg har sosialangst og har ikke lyst til å måtte ha så mye med naboene å gjøre. Det har vært null problem når jeg bodde i leilighet. Har aldri hatt noen konflikter.

Men ser for meg at når man bor i rekkehus må man ha mye med naboen å gjøre. Naboen som maser om maling, naboen som maser om å klippe gresset. Er dette bare mine bekymringer? Noen tips og tanker? Jeg har ikke råd til enebolig i området jeg ønsker å bo (Oslo).

Anonymkode: 61027...235

[AnonymBruker]

Bor i tomannsbolig, og ser naboen ytterst sjelden. Aldri noe mas om noe som helst. Vi gjør som vi vil, de gjør som de vil (innenfor rimelighetens grenser selvsagt). 

Anonymkode: 6dc39...828

[AnonymBruker]

Bor i rekkehus i borettslag. Har ikke mer med naboene å gjøre enn nødvendig. Som å bo i leilighet i blokk, egentlig. 

Oppussing tar borettslagets styre ansvaret for. Og klipp av plen, dersom det skal gjøres på et større felles område, løses på mail eller facebook. 

Anonymkode: 23c75...bf0

[AnonymBruker]

Jeg fikk mer angst av å bo i rekkehus pga at man alltid risikerte å møte naboen på tur ut og inn døra. Sto til slutt å hørte etter at ingen var utenfor før jeg skulle gå. 

Anonymkode: 3fa26...007

[AnonymBruker]

Jeg bor i tomannsbolig, som gjør at man noen ganger må kommunisere med hverandre, mtp vedlikehold. Det er hensiktsmessig å ha ett bra forhold da, noe jeg opplever vi har. Heldigvis (for begge parter tror jeg) så krever det ikke mye vedlikeholde relasjonen, og vi er fornøyde med å snakkes tilfeldig 1-2 gang i året. 

Anonymkode: a3050...36d

[Tone83]

Tror ikke løsningen på angsten er å isolere seg mest mulig. Kanskje dette kan være et bittelite steg i rett retning? 

[AnonymBruker]

Når du har barn bør du utfordre deg litt. Sosial angst er en av de enkleste å behandle og å bli frisk av 

Anonymkode: c3138...645

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når du har barn bør du utfordre deg litt. Sosial angst er en av de enkleste å behandle og å bli frisk av 

Anonymkode: c3138...645

Dette. Du er mor nå, kan ikke holde på slik. 

Anonymkode: e9103...d06

[AnonymBruker]

det som fungerer best for sosial angst er eksponering. 

du trenger heller ikke å ha så mye med de å gjøre. 

min mann har sosial angst og vi bor i sameie.  Jeg er overrasket av hvor sjeldent vi treffer noen her. kun en sjeldent gang når vi skal gå til bilen. 

jeg har stort sett dradd på dugnader og slikt. han sier fint hei når det går folk forbi. på årsmøter har han vært med (må høre hva de vedtar) kommer akkurat på tiden også går vi med en gang det blir mingling. 

Anonymkode: 72832...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2021 den 13.47):

Jeg vokste opp i enebolig og har bodd i hybler og leiligheter siden jeg ble voksen. Nå som jeg har barn vurderer jeg å flytte til et rekkehus eller tomannsbolig, men jeg har aldri bodd i sånn bolig før. Jeg har sosialangst og har ikke lyst til å måtte ha så mye med naboene å gjøre. Det har vært null problem når jeg bodde i leilighet. Har aldri hatt noen konflikter.

Men ser for meg at når man bor i rekkehus må man ha mye med naboen å gjøre. Naboen som maser om maling, naboen som maser om å klippe gresset. Er dette bare mine bekymringer? Noen tips og tanker? Jeg har ikke råd til enebolig i området jeg ønsker å bo (Oslo).

Anonymkode: 61027...235

Tomannsbolig her. Snakker nesten aldri med naboene. Vi har en chatt om maling (det er ikke hvert år akkurat), regning for snøbrøyting og... hm... jeg tror ikke det er noe mer. Vi har hver vår del av hagen og det ser man. Men vi blander oss ikke inn i hvordan de har sin del. Hvis de vil ha blomstereng med biehotell, eller legge sten i hele hagen kan de det. 

Anonymkode: 0137d...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2021 den 13.59):

Jeg fikk mer angst av å bo i rekkehus pga at man alltid risikerte å møte naboen på tur ut og inn døra. Sto til slutt å hørte etter at ingen var utenfor før jeg skulle gå. 

Anonymkode: 3fa26...007

Hva tror du skjer hvis du møter på naboen?

Anonymkode: 0137d...ddf

[AnonymBruker]

Herregud hvor store puter skal du sy under armene på deg selv mens du luller rundt i dine egne selvkonstruerte begrensninger?

Anonymkode: 0dc12...35f

[AnonymBruker]

Tror du bekymrer deg unødig. Har bodd i rekkehus, og sa bare hei om jeg gikk forbi naboen. Bokstavelig talt hei, ikke noe mer. Det er ikke farlig selv om angsten din sier det. Håper du går til behandling?

Hvorfor skulle de mase på deg om å klippe plenen? Det gjør jo folk i eget tempo det eneste jeg har kommunisert med dem om var når jeg var nyoperert i beinet på vinterstid og ikke kunne måke min del. Da tok de litt, og så hadde jeg familie som kom også.

Anonymkode: 9944f...17d

[AnonymBruker]

Må nok regne med å prate når man møtes utenfor!

Anonymkode: 5f023...211

[AnonymBruker]

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse og bor i rekkehus, og må ærlig talt innrømme at jeg hadde foretrukket enebolig. Men, økonomien strekker ikke til der, og jeg tar heller dette enn leilighet. Snakker minimalt med naboen, og hagene våre er heldigvis delt med en hekk.

Anonymkode: abc0f...e24

[AnonymBruker]

Man må vel snakke med naboene når man bor i blokkleilighet også?

Anonymkode: 5f023...211

[AnonymBruker]

Gå tur i de områdene du vil bo i, så ser du om det er et veldig sosialt nabolag eller ikke. Det gjelder for både blokk, rekkehus og tomannsboliger.

Jeg har bodd i blokk, og der så jeg veldig mye til naboene mine. Møtte den i oppgangen, utenfor og ved garasjene. Der var normen at man skulle småprate, fordi mange mente det var viktig for bomiljøet. Da måtte man jo og småprate når man måtte dem alle andre steder. Nå bor jeg i rekkehus, og her sier jeg bare hei, og går videre. Hadde ikke kjent igjen naboene mine på butikken.

Men før jeg flyttet var jeg på visning i et nabolag hvor det så å si bare bodde småbarnsforeldre, rekkehus, og der ble det for sosialt for min del. Mye henging over hekken, møtes på lekeplassen osv. Valgte å flytte til et sted hvor det var mer blandet mtp aldersgruppe.

Anonymkode: 19e67...2e6

[AnonymBruker]

Jeg bor i firemannsbolig og hater det. Leligheten og beliggenheten er helt topp, men skjønte ikke på forhånd hvor tett man blir på naboer. Her bor også en Narvestad type, så meget slitsomt. Savner å bo i blokk i Oslo Sentrum. Men har barn nå og de fortjener hage og hvert sitt soverom. Men sier bare kort hei til dem. Vil ikke sosialisere mer enn jeg må med naboer.

Anonymkode: 955db...662

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og bor i tomannsbolig, med mann og barn. Vi har hatt en del med naboene å gjøre på grunn av egen oppussing, og diverse felles prosjekter (tak, utvendig maling). Det er litt tilfeldig hvem av oss som har kontakten med naboen. For min del går det helt fint, men sosial angst kan jo være så mangt.

Hvis man bor i enebolig så må man også ha kontakt med naboene, ved f.eks. felles gjerde, kanskje ved nabovarsel osv., så man er ikke helt skjermet for kontakt da heller.

Du har barn, noe som medfører en del andre «kontaktpunkter» med mennesker. Så her er noen eksempler (med rangering) for min del:

Verst: foreldremøter

Middels: kontakt med andre foreldre i forbindelse med barnets sosiale liv

Greiest: kontakt med naboen

MEN dette avhenger selvfølgelig mye av hva slags type naboen er, og hva du plages med.

En ting å tenke på før du evt. kjøper er boligens utforming. Noen rekkehus/tomannsboliger har inngangsdørene veldig nært hverandre. Det hadde jeg mislikt. Mens andre rekkehus/tomannsboliger gir mer følelsen av at man bor i enebolig.

Så vil jeg bare si en ting om rådene du får om å eksponere deg selv. Det handler om å finne en middelvei for akkurat din situasjon, så du ikke isolerer deg helt og dyrker angsten, samtidig som du ikke opplever så mye angst at du slites helt ut og slutter å fungere k hverdagen. Det som jeg erfarer er at bekymringene i forkant som regel (kanskje alltid) overstiger det som faktisk skjer i situasjonen. Så hopp i det, gi barna dine en hageflekk. Blir det for uhåndterlig for deg kan du faktisk flytte, og være stolt over at du prøvde!

Anonymkode: 17462...445

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og bor i tomannsbolig. Det er ikke noe stort problem. Taket var skiftet noen år før vi kjøpte, og maling tar vi hver for oss. 

Vi må samarbeide litt om felles innkjørsel og gjerde, men det er ikke så mye.

For meg er det godt å ha en bråkete familie vegg i vegg, for jeg er litt husredd når jeg er alene hjemme. Det vil selvfølgelig ikke gjelde for alle med sosial angst.

Anonymkode: 276b8...614