Må man på liv og død elske stebarn som eget ?

[AnonymBruker]

Hvem du enn er og uansett omstendigheter, kjærlighet er kompleks. Innenfor stefamilier kan kjærligheten imidlertid være veldig kompleks. Spesielt når det gjelder steforeldre og stebarn. Folk blir steforeldre fordi de forelsker seg i en mann/kvinne som tilfeldigvis har barn fra et tidligere forhold. Du valgte ikke nødvendigvis partneren din bare på grunn av hvem barna deres er (eller får velge barnets kvaliteter). Heller ikke hadde barnet valget om hvem moren/faren ble forelsket i. På denne måten blir "foreldre" og stefebarn "tvunget" til et slags forhold, enten de vil det eller ikke. 

Mange steforeldre prøver hardt å skape et øyeblikkelig bånd med partnerens barn. Noen, med oppmuntring fra sin partner, haster mot nærhet og familieenhet som kan være lett, vanskelig eller nesten umulig. Følelser av kjærlighet og varme for stebarna dine blir imidlertid ikke plutselig til, bare fordi du elsker din ektefelle. Eller fordi samfunnet (og andre) kan forvente eller kreve det. Realiteten er ofte noe mer kompleks og det er ikke noe galt i det.

Uansett hva du føler eller ikke føler for stebarnet ditt, er realiteten at kjærligheten virkelig bare utvikler seg etter tid. Du kan ha intense følelser som en mor eller far som binder deg med din nyfødte baby, eller til og med som ny eier som får kontakt med den nye valpen din. Men kjærlighet er ikke noe som vanligvis skjer umiddelbart eller automatisk i et hvert forhold. Kjærlighet er til syvende og sist en beslutning, etterfulgt av en rekke handlinger. Det er virkelig ikke å komme seg rundt at det tar tid, med delte erfaringer, mot til å være sårbar og en investering i energi for å få forholdet til å fungere. Og selv da vil det kanskje ikke skje at man «elsker» barnet. Og det er OK.

Når det gjelder stefamilier, er det en rekke TV -programmer der ute i fortid og nåtid som kan oppmuntre til urealistiske forventninger om tilstedeværelsen av kjærlighet og hengivenhet mellom et barn og deres stemor eller stefar. 

Å være stefar/stemor er en vanskelig og komplisert rolle. Forventningen om kjærlighet mellom en steforelder og stebarn kan være vel urealistisk. Å tvinge kjærlighet kan skape motstand, frustrasjon og skuffelse hos begge  

Legg bort forventninger om at dere vil «elske» hverandre eller at forholdet ditt til stebarnet blir det samme som forholdet til ditt biologiske barn - eller som ditt stebarns forhold til sine biologiske foreldre. Å være steforeldre er absolutt ikke lett. Det er en hårfin rolle med mye fin-balansering.

Det er derfor viktig å ikke legge til det ekstra presset med å tvinge deg selv til å «elske» stebarnet ditt. Å tvinge kjærlighet (i stedet for å la den utvikle seg naturlig) kan skape motstand hos både steforeldre og barn, noe som igjen kan skape andre problemer. Det er langt bedre å gi slipp på urealistiske forventninger og anta at det vil ta tid før et oppriktig kjærlig forhold utvikler seg med stebarnet ditt. Kanskje år. Hvis i det hele tatt. Ikke press det.

Når (eller hvis) hjertet ditt ikke svulmer opp med dyp ubetinget hengivenhet for partnerens barn, kan mange steforeldre føle seg veldig skyldige eller skamfulle for at de ikke elsker stebarna sine. De fleste kvinner blir oppdratt til å føle at de kommer til å elske å være mor, og føler seg derfor forvirret og selvkritiske når disse følelsene ikke oppstår for partnerens barn. Skam, skyld og selvkritikk er vanskelige følelser å leve med. De kan ta sin toll av selvbildet ditt, din følelse av verdi og, hvis du ikke er forsiktig, av forholdet ditt til partneren din. Dessuten er du ikke en “ond” stemor eller en dårlig person når du føler deg ambivalent overfor stebarna dine, tenker dårlige tanker om dem, gleder deg til de forlater huset ditt og vender tilbake til sitt andre hjem eller ønsker dem bort. Det gjør deg bare menneskelig. Tross alt er vi alle i stand til noen ganske sjokkerende tanker; det er i virkeligheten om vi identifiserer og knytter oss til disse følelsene og hvordan vi løser dem som betyr noe.

Anonymkode: 03a67...711

[Mezzosoprena]

Jeg orker ikke å lese hele innlegget ditt, men svarer på overskriften. 

Jeg tror ikke det er mulig å elske et stebarn som sitt eget, det er litt naturstridig... Derimot skal man behandle stebarn som sitt eget, og ikke gjøre noen forskjell mellom dem. 

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (Akkurat nå):

Jeg orker ikke å lese hele innlegget ditt, men svarer på overskriften. 

Jeg tror ikke det er mulig å elske et stebarn som sitt eget, det er litt naturstridig... Derimot skal man behandle stebarn som sitt eget, og ikke gjøre noen forskjell mellom dem. 

Jeg synes du skal lese innlegget så ser du at jeg er enig med deg. 
 

ts 

Anonymkode: 03a67...711

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du skal lese innlegget så ser du at jeg er enig med deg. 
 

ts 

Anonymkode: 03a67...711

Argumenterte ikke imot deg heller jeg, jeg regnet med at du ønsket å høre andres meninger om saken og ga deg min...

Endret 21. oktober 2021 av Teatrica

[AnonymBruker]

Konsekvensene er store og triste for barn som vokser opp i et hjem uten å bli elsker at de voksen. Uten ekte kjærlighet. 
vil du være en person som bidrar til dette? 
klarer du ikke elske hans barn bør du finne deg en mann uten barn 

Anonymkode: 36c8c...9dd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Konsekvensene er store og triste for barn som vokser opp i et hjem uten å bli elsker at de voksen. Uten ekte kjærlighet. 
vil du være en person som bidrar til dette? 
klarer du ikke elske hans barn bør du finne deg en mann uten barn 

Anonymkode: 36c8c...9dd

Nå må du gi deg. Barna får ikke varige mén om fars nye kjæreste ikke svulmer over av ubetinget kjærlighet fra dag én 

Anonymkode: d938d...6c2

[AnonymBruker]

Nei trenger ikke å elske det like høgt, fordi det er umulig. Men man skal ikke forskjellsbehandle barna!  

Anonymkode: 88b75...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei trenger ikke å elske det like høgt, fordi det er umulig. Men man skal ikke forskjellsbehandle barna!  

Anonymkode: 88b75...16a

Nei, det er ikke umulig. Er fullt mulig å elske et bonusbarn like høyt. 

Anonymkode: d4148...ac4

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Konsekvensene er store og triste for barn som vokser opp i et hjem uten å bli elsker at de voksen. Uten ekte kjærlighet. 
vil du være en person som bidrar til dette? 
klarer du ikke elske hans barn bør du finne deg en mann uten barn 

Anonymkode: 36c8c...9dd

Du mener at alternativet til at man ikke elsker stebarn som sine egne, er at man hater dem? Really?

Det er ikke slik vet du, man kan elske stebarna og behandle dem deretter, men jeg tror virkelig ikke at man kan elske de like mye som egne barn - uten at dette får noen negative konsekvenser for stebarna.

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det er ikke umulig. Er fullt mulig å elske et bonusbarn like høyt. 

Anonymkode: d4148...ac4

Men man MÅ ikke...

[AnonymBruker]

Dere som mener man ikke elske stebarn som egne, mener dere det samme om adoptivbarn også? 

Anonymkode: a312d...609

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (1 minutt siden):

Men man MÅ ikke...

Man må ikke nei, men det er fullt mulig

Anonymkode: d4148...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere som mener man ikke elske stebarn som egne, mener dere det samme om adoptivbarn også? 

Anonymkode: a312d...609

Ikke sammenlignbart i det hele tatt. 

Anonymkode: 03a67...711

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man må ikke nei, men det er fullt mulig

Anonymkode: d4148...ac4

Kanskje for noen, men det tror jeg faktisk gjelder et ganske lite fåtall...

[Gjest Jon Are]

Nei , og det er ikke naturlig hellet. Jeg elsker ikke mine stebarn. De var store når jeg traff de..har unge ting imot de, men noe kjærlighet har jeg ikke. Vi har et greit og ryddig forhold. De er jo voksne nå ,.og de har en far.  Det ikke noe problem.med å være ærlig på dette.

[Anonymous 91]

Teatrica skrev (1 minutt siden):

Kanskje for noen, men det tror jeg faktisk gjelder et ganske lite fåtall...

Som sagt så må man ikke. Men det er fullt mulig og elske et bonusbarn like høyt.  Ingen mennesker er like

[AnonymBruker]

Anonymous 91 skrev (1 minutt siden):

Som sagt så må man ikke. Men det er fullt mulig og elske et bonusbarn like høyt.  Ingen mennesker er like

Det jeg ville frem til

Anonymkode: d4148...ac4

[Crazydoglady]

Man blir jo en familie. Med mindre barna er voksne når man møtes og ikke har så mye med hverandre å gjøre så synes jeg det er rart om man ikke føler noen slags kjærlighet og omsorg for stebarn. Som et absolutt minimum så er de jo en stor og viktig del av livet til partner så bare det burde jo gjøre dem ganske viktig for en selv også. 

Når det er sagt så trenger man absolutt ikke å elske stebarn som sine egne, men man skal behandle de som man ville behandle egne barn og være en trygg og omsorgsfull voksenperson. Går man inn i et forhold med noen som har barn så må man som voksen faktisk være sitt ansvar bevist, noe annet er ikke greit rett og slett. Og jeg tenker det er noe partner forventer og så lenge man er åpen om at man har barn. Man velger ikke barna nei, men de velger heller ikke oss. Det er vi som er voksne og skal ta ansvar for ting, Ikke de. Hadde jeg hatt et problem med noen sitt barn så hadde jeg faktisk aldri innledet noe seriøst forhold, samme hvor bra fyr fet måtte være. Det er ikke fair og det hadde jo ikke blitt greit for meg heller. Ikke bare barnet det potensielt hadde gått ut over. Skal man leve sammen så må man nesten være sånn passelig fornøyd med forholdene og det inkluderer barna når det er barn inne i bildet. 

 

Unntak er jo selvsagt om forholdet ikke skal ha noe med barna å gjøre (at man er særboere og treffes når barna ikke er der osv) eller at det er voksne "barn". 

[AnonymBruker]

Jeg har stebarn og barn. Stebarnebarn og barnebarn.

Jeg føler ikke den samme  forbindelsen til stebarn som til barn. Det er det samme med barnebarn.

Det kommer nok av at det alltid har vert distanse under oppveksten med at jeg ikke har hatt den samme betydning for stebarna som til mine egne barn. Jeg har hatt full innflytelse på mine barn mens med mine stebarn ble jeg satt på sidelinjen. Mine innspill om stebarn hadde ingen betydning og ble feia bort. Det førte til at jeg trakk meg bort fra situasjonene og sluttet å engasjere meg i dem. Når det skjer kommer det ingen nærhet og varme mellom steforelder og stebarn. 

Det har resultert i at jeg tar ingen kontakt med stebarn selv slik jeg gjør med mine barn.

Er en litt spesiell situasjon med ene stebarnet som gjør at jeg trekker meg så langt bort fra ham og hans samboer. 

 

Anonymkode: bcd77...57c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere som mener man ikke elske stebarn som egne, mener dere det samme om adoptivbarn også? 

Anonymkode: a312d...609

Tenker du virkelig at dette er likt? 

Anonymkode: d938d...6c2