Inspirert av annen tråd: Hvor mye skal en finne seg i fra stebarn?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere? 
Hvor langt skal man strekke seg for stebarn egentlig? 
Hvor mye skal de kunne kjefte, oppføre seg ufint og uhøflig? Hvor lenge skal en bare ta imot? 
Virker som mange her inne mener en skal finne seg i absolutt alt og bare akseptere all verdens ufin oppførsel fra stebarn bare fordi de har funnet kjærligheten med en av deres foreldre.   
Ville du akseptert slik oppførsel fra egne barn? 
Dette gjelder vel spesielt tenåringer. 

Anonymkode: 2c06f...c6f

[AnonymBruker]

Man skal, som et minimum, tåle det man tåler fra sine biologiske barn. 

Anonymkode: 910de...943

[AnonymBruker]

Jeg vil si det finnes forskjell. Alså, det er forskjell på de som har vert i livet til stebarna "hele livet" og de som har vert der i 2 år. 

 

Anonymkode: d547c...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vil si det finnes forskjell. Alså, det er forskjell på de som har vert i livet til stebarna "hele livet" og de som har vert der i 2 år. 

 

Anonymkode: d547c...722

Så hvis de har vært der i 2 år, så skal ufin oppførsel aksepteres?  

Anonymkode: 2c06f...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man skal, som et minimum, tåle det man tåler fra sine biologiske barn. 

Anonymkode: 910de...943

Helt enig, men skal man akseptere mye mer dårlig oppførsel fra stebarn enn egne barn? 

Anonymkode: 2c06f...c6f

[AnonymBruker]

Foten settes ned stebarn eller egne barn. 

Anonymkode: de43c...04f

[AnonymBruker]

Vel jeg har en stefar som alltid har vært hissig av seg 😅 aldri rørt meg fysisk, men alltid fått kallenavn fra jeg var barn, som f.eks "mongo." Nå i en 30 årsalder har jeg begynt å svare tilbake når han er ufin og bryr meg ikke på den måten.

Det er nok hverken lett å være steforeldre og stebarn sammen. 

Anonymkode: a8e4f...4ba

[AnonymBruker]

Det finnes mange ulike steforeldre og stebarn, og noen får bra til overgangen fra det å bli en ekstra familie, og noen sliter skikkelig .

Jeg tror at i de forholdene der de lykkes bra anhenger veldig av hvordan biomor/far fungerer som forelder og tar ansvar. 
De som pålegger stemor og stefar et større ansvar i forholdet gjør det vanskelig for partneren sin. 
Da får stemor/far mye frustrasjon fra stebarn pga barna synes steforeldre har ingen rett til å «bestemme» over dem. 
Der bør det være far/mor som tar ansvar for sine barn, og lager rutiner og samarbeid 

Anonymkode: a6874...aa2

[AnonymBruker]

Samme regler her i hus for alle barna. Jeg har 2 bonusbarn og 1 selv. De behandler jeg likt som min egen. Jeg lager regler som jeg og far er enige. Det er vårt hus som familie og da bestemmer jeg like mye som far. Jeg er også den stemoren som stiller opp på alt på lik linje som far og mor. 

Kan ikke de gå på foreldremøte så går jeg, samme med lege, tannlege osv. 

Jeg har aldri forstått de som mener at bonusbarn skal få lov til å oppføre seg ufordragelig bare fordi de har en bonusforelder 🤷‍♀️

Hva lærer man barna da? At det faktisk er greit å behandle voksne og barn som dritt fordi mamma/pappa mener det er greit 🙄

Anonymkode: 7db84...1a6

[AnonymBruker]

Dere som er foreldrene til disse ufordragelige ungene som andre voksne tar vare på, er dere ikke flaue over hvordan de oppfører seg? 

Anonymkode: 4179b...8c3

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva tenker dere? 
Hvor langt skal man strekke seg for stebarn egentlig? 
Hvor mye skal de kunne kjefte, oppføre seg ufint og uhøflig? Hvor lenge skal en bare ta imot? 
Virker som mange her inne mener en skal finne seg i absolutt alt og bare akseptere all verdens ufin oppførsel fra stebarn bare fordi de har funnet kjærligheten med en av deres foreldre.   
Ville du akseptert slik oppførsel fra egne barn? 
Dette gjelder vel spesielt tenåringer. 

Anonymkode: 2c06f...c6f

Som hovudregel ville jeg jo tenkt det samme som jeg tåler fra egne barn. Og bor man sammen så må man jo være med på "foreldrerollen" til en viss grad. Men er det store greier så jeg jo forventet at partner tok tak akkurat som jeg ville gjort med mitt barn om det var motsatt. 

Det sagt så er jo ikke livet sort/hvitt, det kommer jo an på barnet, alder, hvilken relasjon man har, hvor lenge man har bodd sammen, hva som er problemet osv. Barn er barn, de kan ha det vanskelig og det er opp til oss voksne å være den rause parten,  håndtere ting på en god måte og ikke putte for mye ansvar over på barnet, som tross alt er et barn. Men å håndtere noe på en bra måte, være raus osv betyr jo ikke nødvendigvis at man skal finne seg i alt. Bare at man finner en bra måte å håndtere det på og aktivt prøver å løse problemet og ikke bare undertrykke det med å være streng også er barnet skadelidende part

[Paprikamannen]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva tenker dere? 
Hvor langt skal man strekke seg for stebarn egentlig? 
Hvor mye skal de kunne kjefte, oppføre seg ufint og uhøflig? Hvor lenge skal en bare ta imot? 
Virker som mange her inne mener en skal finne seg i absolutt alt og bare akseptere all verdens ufin oppførsel fra stebarn bare fordi de har funnet kjærligheten med en av deres foreldre.   
Ville du akseptert slik oppførsel fra egne barn? 
Dette gjelder vel spesielt tenåringer. 

Anonymkode: 2c06f...c6f

Jeg tenker at det er helt sykt og naturstridig slik som er vanlig i dag. Folk skilles og gifter seg på nytt med mine, dine og våre barn. Det ødelegger livet til barna. Stakkars barn. De trenger 4 - 5 år til å bli kjent og trygg på en ny voksenperson, men ingen tenker på barnets beste.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes ikke at man skal finne seg i ufin oppførsel fra noen. Problemet er ofte at barnets foreldre ikke setter grenser for hva slags oppførsel som tolereres grunnet egen dårlig samvittighet og så skal steforelderen liste seg rundt og stå med bøyd nakke og ta i mot alt slags stygt. DET hadde ikke jeg akseptert.

Det er forskjell på å ikke like sin steforelder og være direkte ufin. Du kan jo som stebarn komme til å vokse opp til en hard virkelighet der du får et rasshøl til sjef som du likevel må bukke og skrape for fordi du vil beholde jobben. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hva tenker dere? 
Hvor langt skal man strekke seg for stebarn egentlig? 
Hvor mye skal de kunne kjefte, oppføre seg ufint og uhøflig? Hvor lenge skal en bare ta imot? 
Virker som mange her inne mener en skal finne seg i absolutt alt og bare akseptere all verdens ufin oppførsel fra stebarn bare fordi de har funnet kjærligheten med en av deres foreldre.   
Ville du akseptert slik oppførsel fra egne barn? 
Dette gjelder vel spesielt tenåringer. 

Anonymkode: 2c06f...c6f

Har bare egne barn, en tween og en tenåring.  Må tåle mye kjefting, uhøflighet osv. men det er mine barn så jeg kan sette regler og si hva jeg ikke liker. Noe lar jeg gå og setter på alderskvoten, annet godtar jeg ikke. Barna er veldige ulike så hvordan jeg håndterer de er ikke lik.  
Hadde jeg hatt stebarn så man tre litt mer forsiktig med disiplinering, for kommer du med masse nye regler og masse annen bagasje ungene ikke er vant til, så kan du forvente mer bråk fra tenåringer.  Det er i tenåringers natur å gjøre litt opprør.    
Du er voksen, du burde lære deg å ikke ta alt personlig. Tenk tilbake til egen ungdomstid og hva som fikk deg til ev å fare opp.

skal du bare være streng, bare glem å få tenåringer som liker deg.  Det tar år å endre rutiner.    

 

Anonymkode: daec8...2fd

[AnonymBruker]

aksepterer ikke dårlig oppførseleller sure kommentarer på lik linje med vårt felles barn. Jeg krever folkeskikk. 

Anonymkode: e93ff...90e

[AnonymBruker]

De har samme reglene som jeg har med eget barn. Altså, normal høflighet, hvor man snakker til hverandre med respekt, og generelt oppfører seg skikkelig. Tar selvfølgelig ikke avgjørelser på samme linje som med eget barn, da bonusbarna har to foreldre som tar seg av det, men generell normal oppførsel forventes.

Skal sies at samme reglene gjelder når de har venner på besøk, de får heller ikke lov til å snakke og oppføre seg dårlig når de er her. Mitt hus, mine regler, de gjelder uansett.

Anonymkode: 05ad7...8aa

[AnonymBruker]

Jeg finner meg i like mye, og litt mer, enn fra mine egne barn. Men her hadde ikke far latt dem kalle andre folk for jævla hore, samme om det var meg, naboen eller en prostituert.. Så da er det enklere. I tillegg har far satt alle reglene, og jeg bare følger dem, ang stebarna. Så da blir ikke noen "den slemme".. 

Anonymkode: 23cc6...f1a

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg stebarn. Men jeg har barn, slektningers barn, venners barn og barnets venner. Og jeg aksepterer omtrent like mye/lite fra alle sammen. Jeg setter grenser for meg. 'Sånn vil ikke jeg bli snakket til, dette aksepterer jeg ikke.' 

Om andre synes det er greit å bli kalt stygge ting gir jeg blaffen i - jeg finner meg ikke i det, og gir beskjed.

Anonymkode: 69877...d35

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå har ikke jeg stebarn. Men jeg har barn, slektningers barn, venners barn og barnets venner. Og jeg aksepterer omtrent like mye/lite fra alle sammen. Jeg setter grenser for meg. 'Sånn vil ikke jeg bli snakket til, dette aksepterer jeg ikke.' 

Om andre synes det er greit å bli kalt stygge ting gir jeg blaffen i - jeg finner meg ikke i det, og gir beskjed.

Anonymkode: 69877...d35

Det forventes heller ikke at man skal tåle noe som helst fra nevøer, nieser, nabobarn osv.. Men fra stebarn skal man tåle en hel del.

Tror det er vanskelig å sette seg inn i helt hvor skjeve forventningene er til en stemor før du har prøvd. 

Anonymkode: 3f648...e30

[AnonymBruker]

Du skal tåke like mye fra stebarn som av alle andre barn. Både dine egne, nieser, nevøer og generelt barn. Stebarn er ikke mer hellige enn andre barn. 

Anonymkode: 02d54...acf