AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #1 Skrevet 20. oktober 2021 Dette er så rart å tenke tilbake på. Venner av meg kan kanskje kjenne igjen historien, men det får så være. Fra jeg var 11 - 14 år omtrent så satt jeg fast barnevakt for mine småsøsken som var mellom 0 - 3 år, da foreldrene mine og min eldre bror skulle på korpsøvelse. Da var jeg alene hjemme, bortsett fra bestefaren min som bodde i sokkelleiligheten under oss, men han var litt senil og til liten hjelp. Hver gang jeg vare alene hjemme slik på kveldstid, så kom nabogutten som var kanskje 5 år eldre enn meg, innom for å spørre og grave om rare ting. Han kunne for eksempel spørre hva jeg hadde gjort eller sagt dersom han kom inn i stua og var naken, om han kunne få med seg babybleier hjem og andre rare ting. Dette var en fyr jeg forsåvidt hadde hengt litt med i barndommen, men ikke mer enn man ville gjort med en hvilken som helst nabo på bygda. Denne fyren bodde rett over veien, og foreldrene var nære venner av mine foreldre, så de var ofte på besøk på kveldstid, grillet sammen om sommeren osv. Jeg husker at jeg syntes dette var fryktelig ubehagelig, men jeg har fortrengt utrolig mye av hva han snakket om tror jeg, for jeg husker bare to eller tre konkrete episoder. Lukten av han husker jeg imidlertid kjempegodt. Jeg husker en gang jeg kjente lukten av han på hodeputen min, og ble helt uvel. Det som kanskje er særest her er at jeg var helt åpen om disse episodene til foreldrene mine, og at jeg følte meg utrygg på grunn av dette, uten at de gjorde noen tiltak for å få dette til å stoppe. Jeg vet at de trodde på meg, det husker jeg veldig godt. Storebroren min kunne også bekrefte at han pleide å spørre han også om han kunne få bleier, både nye og brukte. Men det skjedde ikke noe mer enn det. Jo mer jeg tenker på det, jo mer oppgitt og såret blir jeg. Burde jo sikkert legge det fra meg, men dette er et typisk mønster hos foreldrene mine som jeg ser tydeligere og tydeligere ettersom jeg blir eldre selv. Men jeg må likevel spørre, hva hadde du som voksen gjort, dersom dette skjedde med din datter? Det måtte vel ha vært noe de kunne gjøre for at jeg skulle slippe å sitte hjemme alene om kvelden og være redd? Anonymkode: f03ff...c8e 1
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #2 Skrevet 20. oktober 2021 Hvorfor slapp du ham inn, når du syntes at det var ubehagelig? Anonymkode: 351b1...5f3 5
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #3 Skrevet 20. oktober 2021 Hva ville jeg som voksen gjort. Snakka ned gutten sjøl. Be han holde seg unna når datter er alene, og muligens ellers. Anonymkode: 24323...f60 2
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #4 Skrevet 20. oktober 2021 Må bare legge til at den eneste grunnen til at dette stoppet, var at jeg flyttet hjemmefra som femtenåring på hybel. TS Anonymkode: f03ff...c8e 1
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #5 Skrevet 20. oktober 2021 Jeg vet ikke om jeg hadde forstått om datteren min hadde det så ubehagelig med dette. Sånn som du skriver det her virker du som du virkelig, virkelig syntes dette var ekkelt. Det er ikke sikkert du greide å formulere deg så godt som tenåring? Om dette hadde hendt meg i dag, hadde jeg jo bare tenkt at det ikke var så farlig. Og om jeg ikke hadde forstått at datteren min virkelig tok seg sånn nær av det kan det dessverre hende jeg også hadde tenkt litt sånn "pytt sann". Jeg har opplevd litt lignende ting. Eldre gutter som snakker om sex og nakenhet. Noe jeg syntes var ekkelt, noen ganger rart, men ikke truende. Men OM jeg hadde forstått at datteren min virkelig mislikte det så mye som du gjorde så hadde jeg kanskje ikke dratt fra dere. I det minste ville jeg snakket med gutten og fortalt deg som barnevakt at døren var låst og at du ikke trengte åpne den om noen ringte på. Anonymkode: d4013...423 3
AnonymBruker Skrevet 21. oktober 2021 #6 Skrevet 21. oktober 2021 Jeg ville heller ikke likt om en eldre gutt snakket til meg om sex og nakenhet og fikk med bleier hjem. Man er jo i en sårbar alder i barne-og tenårene. Husker selv hvor ekkelt og skummelt alt var, og at jeg reagerte mye mer på ting da jeg var i tenårene enn da jeg var i 20-årene og eldre. Hadde jeg opplevd dette idag, ville jeg såklart reagert annerledes enn da jeg var tenåring. Og tenåringer er også forskjellige. Noen tenåringer ler av sånt eller blir sinte eller tenker "tulling" om sånne personer. Virker som han hadde en fetisj? Anonymkode: 5c880...81b
Hactar Skrevet 22. oktober 2021 #7 Skrevet 22. oktober 2021 (endret) AnonymBruker skrev (På 20.10.2021 den 22.00): Hvorfor slapp du ham inn, når du syntes at det var ubehagelig? Anonymkode: 351b1...5f3 Det er mye ansvar å legge på et barn. Vanskelig å lære å sette grenser når de voksne rundt henne aktivt lærer henne å ikke stole på egen oppfatning. Hun fortalte hva som skjedde, og reaksjonen var -ingenting-. Hvordan skulle hun finne trygghet til å stoppe ham, når foreldrene så tydelig viste at lojaliteten lå hos naboen? Foreldrene formidlet at dette var helt greit av nabogutten. Mye sannsynlig oppdro de TS til å være føyelig, ikke protestere og lage bråk også, og slik kan de ha gjort sin datter sårbar og usikker. Mange som må lære grensesetting i voksen alder fordi foreldrene har verdsatt en rolig hverdag så høyt at de ikke har tålt turbulensen ved å lære sine barn sunne grenser. Endret 22. oktober 2021 av Hactar 4
lillevill Skrevet 22. oktober 2021 #8 Skrevet 22. oktober 2021 (endret) Huff stakkars deg TS, høres ut som et overtramp og at du ikke hadde lært deg å sette grenser. Sa du ikke noe til foreldrene dine? ( Edit ) så nå at du hadde gjort det. Her skulle de ha gjort noe. Feks sagt til deg at du kunne låse døren. Endret 22. oktober 2021 av lillevill
Hactar Skrevet 22. oktober 2021 #9 Skrevet 22. oktober 2021 (endret) AnonymBruker skrev (På 20.10.2021 den 22.29): Jeg vet ikke om jeg hadde forstått om datteren min hadde det så ubehagelig med dette. Sånn som du skriver det her virker du som du virkelig, virkelig syntes dette var ekkelt. Det er ikke sikkert du greide å formulere deg så godt som tenåring? Jeg synes dette er litt unnvikende. Hvis 11-12-13-åringen din forteller at den eldre nabogutten oppsøker henne og snakker om rare ting når du har etterlatt henne alene hjemme med småsøsken, burde det være naturlig å spørre litt videre. Hvor «virkelig ekkelt» må det formidles å være, før man hjelper sin datter med å finne en løsning? Bør det være barnets ansvar å rope høyt nok om ting som er vanskelig, eller hviler det et ansvar på foreldrene å prøve finne ut hvor stort problemet er? Endret 22. oktober 2021 av Hactar 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå