AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #1 Skrevet 20. oktober 2021 Samboer sitt barn fyller snart 18 år. Hen har aldri likt meg og snakker ikke til meg, overser meg osv. hvis hen er her. Hen har også skjelt meg ut helt uten grunn tidligere. Moren skal nå ha familiebursdag for hen, det både morens og samboers familie er invitert. Han fikk mld om dette og der stod det at «XXX (altså jeg) kan også komme». Har kun truffet moren en gang for lenge siden i 10 minutter der hun bare lirte av seg masse dumheter. Jeg fant det bedt i å ikke si så mye, bare nikket. Jeg har null lyst til å stille opp der, vet at verken mor eller barnet ønsker meg der, men er vel for å vise «storsinn» overfor samboers familie (som jeg kommer godt overens med) at de sier jeg også kan komme. Eneste grunn til å gå, er for at samboer vil jeg skal og han ble sur da jeg sa at jeg ikke hadde lyst. Er det feil av meg å ikke gå? Det har vært mye trøbbel med eksen og samboer er konfliktsky så alt er blitt akseptert. Føler jeg ikke har noe der å gjøre i det hele tatt, vil bare føle meg fryktelig dum. Anonymkode: bf977...3a4
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #2 Skrevet 20. oktober 2021 Du må nok ikke, men samtidig så må du jo ikke prate med de som er der heller, holde deg til å prate med samboer om det er mest komfortabelt 😊 Akkurat denne situasjonen hadde nok jeg syntes vært vanskelig også, men jeg ville nok blitt med likevel. Håper det løser seg uansett hva du velger💖 du skal ikke ha dårlig samvittighet om du velger å ikke bli med Anonymkode: fb992...71d 4
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #3 Skrevet 20. oktober 2021 Ved å ikke gå så viser du også at du er villig til å holde konflikten (misnøyen) gående. Dersom du har vært sammen med faren i mange år og er en del av familien ellers, så kan du bli med når du faktisk er invitert. Se på det som initiativ til å legge fortiden litt bak seg. Anonymkode: 40978...bfe 22
MammaMums Skrevet 20. oktober 2021 #4 Skrevet 20. oktober 2021 Ja- jeg syns du må gå. Må, i den forstand at dere nå er på oppløpssiden i barneoppdragelsen og deling av bosted far/mor på den måten dere har hatt det til nå... Det kommer til å bli endringer, stebarnet ditt er 18 - og det er ferdig på vgs til våren.. Hold ut- møt opp❤️ 13
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #5 Skrevet 20. oktober 2021 Dersom de tideligere har behandlet deg så dritt som du påstår, kan du gå dersom du orker å være den som glatter over og godtar. Jeg synes egentlig ikke at stemødre skal tåle alt og så krype for enhver utstrakte hånd som kommer. Til og med du har lov til å føle på hva du orker. Anonymkode: f94e3...5cd 13
Rosatoast Skrevet 20. oktober 2021 #6 Skrevet 20. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Samboer sitt barn fyller snart 18 år. Hen har aldri likt meg og snakker ikke til meg, overser meg osv. hvis hen er her. Hen har også skjelt meg ut helt uten grunn tidligere. Moren skal nå ha familiebursdag for hen, det både morens og samboers familie er invitert. Han fikk mld om dette og der stod det at «XXX (altså jeg) kan også komme». Har kun truffet moren en gang for lenge siden i 10 minutter der hun bare lirte av seg masse dumheter. Jeg fant det bedt i å ikke si så mye, bare nikket. Jeg har null lyst til å stille opp der, vet at verken mor eller barnet ønsker meg der, men er vel for å vise «storsinn» overfor samboers familie (som jeg kommer godt overens med) at de sier jeg også kan komme. Eneste grunn til å gå, er for at samboer vil jeg skal og han ble sur da jeg sa at jeg ikke hadde lyst. Er det feil av meg å ikke gå? Det har vært mye trøbbel med eksen og samboer er konfliktsky så alt er blitt akseptert. Føler jeg ikke har noe der å gjøre i det hele tatt, vil bare føle meg fryktelig dum. Anonymkode: bf977...3a4 Du har null interesse av å stille opp for barnet til samboeren din? Syntes det høres veldig bittert og dumt ut. Jeg tenker at det at en tenåring har "skjelt" deg ut "uten grunn" er ikke greit, men igjen - det er en tenåring med hormoner og som har fått en ste-mor i hus. Tenker at dette ikke er gjort "uten grunn", men det er DU som ikke har noe forståelse... Skamme seg.. 14
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #7 Skrevet 20. oktober 2021 Jeg er litt usikker. Dersom jeg hadde dratt så hadde jeg tenkt for meg selv at det er den siste, all den tid det er snakk om attenårsdagen. Men egentlig tenker jeg at du ikke trenger å dra i det hele tatt. Anonymkode: 2ea9a...598 4
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #8 Skrevet 20. oktober 2021 Jeg hadde ikke møtt opp!! far får ta den smellen selv når han har latt avkommet sitt oppføre seg som en dritt mot deg i alle disse år. Anonymkode: 42232...f27 10
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #9 Skrevet 20. oktober 2021 Det er dumt å ikke dra. Du gir dem flere poeng å bruke imot deg. Det er nok noe du bare må få overstått uansett hvor lite det frister å dra. Prøv så godt du kan å ta deg sammen og være positiv også når du er der. For husk at ditt tilstedeværelse sikkert blir observert og snakket om senere. Bare du ikke surmuler så går det nok bra. Jeg hadde i tillegg prøvd å for det første ikke gå tomhendt, bake noe enkelt, en liten kake eller noe å, og i tillegg prøve å hjelpe til. Si at du ønsker å bidra hvis det er noe du kan gjøre osv. Anonymkode: 73a00...1dc 6
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #10 Skrevet 20. oktober 2021 Hvordan klarer dere å finne alle disse «konfliktskye» mennene som ikke klarer å oppdra barn? Anonymkode: f1224...163 9
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #11 Skrevet 20. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Samboer sitt barn fyller snart 18 år. Hen har aldri likt meg og snakker ikke til meg, overser meg osv. hvis hen er her. Hen har også skjelt meg ut helt uten grunn tidligere. Moren skal nå ha familiebursdag for hen, det både morens og samboers familie er invitert. Han fikk mld om dette og der stod det at «XXX (altså jeg) kan også komme». Har kun truffet moren en gang for lenge siden i 10 minutter der hun bare lirte av seg masse dumheter. Jeg fant det bedt i å ikke si så mye, bare nikket. Jeg har null lyst til å stille opp der, vet at verken mor eller barnet ønsker meg der, men er vel for å vise «storsinn» overfor samboers familie (som jeg kommer godt overens med) at de sier jeg også kan komme. Eneste grunn til å gå, er for at samboer vil jeg skal og han ble sur da jeg sa at jeg ikke hadde lyst. Er det feil av meg å ikke gå? Det har vært mye trøbbel med eksen og samboer er konfliktsky så alt er blitt akseptert. Føler jeg ikke har noe der å gjøre i det hele tatt, vil bare føle meg fryktelig dum. Anonymkode: bf977...3a4 Gå på bursdagen og stell i stand noe ordentlig jævelskap som ødelegger hele dagen. Anonymkode: 09da1...52d 3
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #12 Skrevet 20. oktober 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Gå på bursdagen og stell i stand noe ordentlig jævelskap som ødelegger hele dagen. Anonymkode: 09da1...52d 🤣🤣🤣🤣👍 Anonymkode: 42232...f27
Tuba Skrevet 20. oktober 2021 #13 Skrevet 20. oktober 2021 Gå i bursdagen, pynt deg slik at du føler deg flott og ta på det største smilet. Vær hyggelig og hold deg med de i familien du kommer godt overens med. Så har du i alle fall gjort det du kan. 13
Nymerïa Skrevet 20. oktober 2021 #14 Skrevet 20. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg har null lyst til å stille opp der, vet at verken mor eller barnet ønsker meg der, men er vel for å vise «storsinn» overfor samboers familie (som jeg kommer godt overens med) at de sier jeg også kan komme. Eneste grunn til å gå, er for at samboer vil jeg skal og han ble sur da jeg sa at jeg ikke hadde lyst. Det er jo ikke storsinn ovenfor bursdagsbarnet hvis han ikke ønsker deg der. Og er det ikke viktigere å vise storsinn ovenfor bursdagsbarnet enn de andre gjestene? Jeg ville ha snakket om attenåringen om dette. Si rett ut at det er hyggelig å ha blitt invitert og spør hva han tenker om saken. Hvis han gir uttrykk for at han ikke vil ha deg der så har du faktisk en god grunn til å ikke komme, og hvis far har et problem med det må han nesten ta det med barnet. Eller så kan det være at barnet blir så paff når du tar dette med åpent sinn at han sier at du må gjerne komme. Man vet aldri. Jeg tror du har alt å vinne på å være voksen og storsinnet. Men jeg er ikke enig i at det er storsinn å presse seg på i en bursdag hvis man i virkeligheten ikke er ønsket. 5
mykemule Skrevet 20. oktober 2021 #15 Skrevet 20. oktober 2021 Be the bigger person... gå i bursdag. 1
Vimsepims Skrevet 20. oktober 2021 #16 Skrevet 20. oktober 2021 Ikke bare synes jeg du burde gå, men synes også at du burde tilby deg å lage en kake. Om ikke annet så sliter omgivelsene med å forstå hvorfor de er så kalde mot deg, du som er så snill... 8
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #17 Skrevet 20. oktober 2021 Huff jeg får vondt av å lese dette fordi jeg var det stebarnet jeg lot min stemor gå igjennom ett helvete var ikke snill for å si det mildt. Jeg synes du skal gå hans oppførsel er ikke akseptabel og det var ikke min heller, du er gift med faren hans du er hans stemor og det må han/hun akseptere. Det året jeg ble 18 hadde jeg en samtale med stemor og innså at hun hadde gjort mye for meg og vi har en god tone idag. Så jeg føler med deg vi hører mye om den onde stemora men vi stebarn kan være monstre vi også. Anonymkode: 64308...be8 8
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #18 Skrevet 20. oktober 2021 Ts her! Ser dere fleste mener jeg skal gå, men har bestemt meg for å ikke gjøre det. Jeg har ved flere anledninger prøvd å snakke med hen, men hen vil ikke høre. Hen viser klart og tydelig at jeg ikke er likt. Moren har også baksnakket meg til samboers familie.Dette har de selv fortalt. Så jeg velger å holde en lav profil og bli hjemme. Det var samboer som fikk invitasjon der det stod «Du er invitert….» . Samboer snakker heller ikke med barnet sitt om dette, han bare unngår det. Anonymkode: bf977...3a4 10
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #19 Skrevet 20. oktober 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg har ved flere anledninger prøvd å snakke med hen, men hen vil ikke høre. Hva slags samtale-rom har det vært under disse samtalene? Har han hatt reell mulighet til å snakke åpent og ærlig med deg? Har du vært ydmyk og åpen overfor ham? Har du klart å være voksen og legge vekk din bitterhet i samtale med ham? Anonymkode: d0f8b...375 3
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2021 #20 Skrevet 20. oktober 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Hva slags samtale-rom har det vært under disse samtalene? Har han hatt reell mulighet til å snakke åpent og ærlig med deg? Har du vært ydmyk og åpen overfor ham? Har du klart å være voksen og legge vekk din bitterhet i samtale med ham? Anonymkode: d0f8b...375 Ja, det har jeg. Jeg er veldig rolig som person og prater også på en rolig måte, som jeg gjør med mitt eget barn. Ene gangen jeg prøvde, ble jeg kalt ei jævla hore og andre gangen fikk jeg beskjed om å brenne i helvete. Etter det har jeg ikke prøvd, men har vært hyggelig når hen har vært her. Spurt om skole, venner, russetid osv., men får bare noen korte svar og hen ser ikke på meg. Hen hilser ikke og sier ikke ha det, overser meg totalt. (Jeg sier alltid hei altså) Anonymkode: bf977...3a4 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå