Du som tross alt er lykkelig, hvilke kompromisser krevde det?

[AnonymBruker]

Jeg lurer sånn på om jeg er for kravstor i relasjonene mine med menn. At jeg rett og slett har for høye forventninger til hvordan et forhold burde være.

Så da lurer jeg på, du som betegner deg selv som lykkelig og fornøyd i forholdet ditt, hvilke kompromisser måtte du inngå, enten med deg selv eller med mannen? Er det enkelte ting du alltid kommer til å irritere deg over? Områder der dere er helt forskjellige, men likevel får det til å fungere? 

Anonymkode: f44e3...6fb

[Jentadi]

Kan egentlig ikke komme på noen kompromisser. Vi er ganske like - både når det gjelder grunnholdninger, livsstil, drømmer og forventninger. Jeg irriterer meg sjeldent over ting han gjør eller sier. 

[AnonymBruker]

Vi var begge i 10 års + lange forhold der ting ikke var bra for oss, men på ulike måter.  Pr d.d så er det ingenting jeg føler jeg må ta til takke med, leve med eller irritere meg over. Vi snakker så mye om hvordan vi ikke ønsker å ha det. Jeg hadde en eksmann som spilte MYE dataspill, falt ut av arbeidslivet pga sykdom og ble veldig egosentrisk. Han orket ikke spise middag med meg og barnet om om han var midt i et spill. Han stod opp og la seg som det passet seg og jeg måtte be om hjelp til henting og levering. Sett i ettertid så var det jo som en tåpelig tenåringssønn. 

Eksen til samboeren min var dominerende og kontrollerende, og det var mye han ikke fikk lov til og var redd hun skulle bli sint. Han sier han er så glad han kan få lov å være seg selv, på godt og vondt nå. 

Tror heller kanskje han har et ønske om at jeg skulle delt hans hobby med å gå i skogen og på fjellet. 

Anonymkode: d0897...aad

[AnonymBruker]

Vi har litt ulik standard mht orden, der har vi måttet inngå et kompromiss. 

Et annet problem er at jeg er veldig effektiv, aktiv, trenger lite pause mens han er treg. Vi har løst det ved å alltid ha et fast tidspunkt for når vi skal være ferdige til å dra.

Ellers er nøkkelen kommunikasjon. Vi sier begge hva vi tenker uten personangrep og finner felles løsninger. Dette har ikke funket i tidligere forhold.

Anonymkode: d4d4d...db1

[AnonymBruker]

Det jeg rett og slett måtte gjøre, var å vente til den rette dukket opp. Vet det høres litt teit ut, men så enkelt var det. 

Jeg prøvde i det lengste å få det til å fungere med min x, som over tid fikk helt andre verdier, holdninger og interesser enn meg. Selvsagt går jo ikke det! Jeg kan ikke forandre han, så dermed måtte jeg innse at vi var for ulike. Han innså ikke verdien i et forhold før etter at jeg dro, og oppmerksomhet fra andre damer klarer han ikke å la være å ta. Og for meg er selvsagt flørt og sex helt uaktuelt når man er i et forhold med en annen. Når vi var så åpenbart forskjellige, så var det best å komme seg vekk. Jeg er ryddig av meg, han er rotete. Jeg elsker natur og folk, han elsker tv og teknologi, og er ikke glad i folk. Osv osv. 

Da jeg ble singel, lærte jeg en del om meg selv. Jeg visste ikke nødvendigvis hva jeg ville ha i en mann, men jeg hisse nøyaktig hva jeg ikke ville ha. Jeg ville ikke ha en som klikket på meg om jeg dro på byen, tvert om ville jeg ha en som var med på fest og moro. Jeg ville ikke ha en som syns det var helt okay å tøye grensene, fordi oppmerksomhet er gøy. Jeg ville ikke ha en som var halvhjertet investert i meg, jeg ville ha en som var 100%. 

Så da jeg traff min nåværende samboer, så ville jeg gjerne vite hans verdier og holdninger kjapt, før jeg eventuelt forpliktet meg. Klarte han å være i en relasjon lenge av gangen? Må jeg dra han opp av sofaen, eller inviterer han og meg på ting? Hadde vi like interesser og verdier? Alle disse tingene lærte jeg om han mens vi ble kjent, og han virket oppriktig interessert i å være med meg. Var det rotete eller ryddig hjemme hos han? Var han stadig hjemme fra jobb, eller hadde han høy arbeidsmoral? Overgikk jobben alt, mens alt annet fikk vente? 

Brukte litt tid på å bli godt kjent, men da jeg gikk inn i et forhold med han, følte jeg at jeg hadde fått sett nok til at jeg visste at vi er på ca samme plan. 

Anonymkode: e758b...2eb

[AnonymBruker]

Jeg kommer egentlig ikke på noen?

Ingen mennesker er perfekte, og man vil alltid være ulike. Mannen min har en hobby som er litt tidkrevende, men han sørger alltid for å bruke mye tid med meg og. Derfor er det ikke er problem på noen måte. Kom på en ting da, jeg vil helst ha rent sengetøy ukentlig mens han vil vente lengre. Det er ikke verre enn det

Han vil kanskje si at jeg vil spise sunnere enn han, og skulle ønske vi lagde mer usunn mat, men så vet han jo det er sunnere også  

Helt ærlig tror jeg man må finne den rette. Alt er lett med denne mannen. Det er ingen krangler, ingen styr og stress, fordi vi kommuniserer og snakker om alt. Vi vil hverandre det beste, og det merker man på noen. Han gjør alt han kan for å gjøre meg lykkelig, og jeg gjør det samme tilbake.

Anonymkode: b4442...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kommer egentlig ikke på noen?

Ingen mennesker er perfekte, og man vil alltid være ulike. Mannen min har en hobby som er litt tidkrevende, men han sørger alltid for å bruke mye tid med meg og. Derfor er det ikke er problem på noen måte. Kom på en ting da, jeg vil helst ha rent sengetøy ukentlig mens han vil vente lengre. Det er ikke verre enn det

Han vil kanskje si at jeg vil spise sunnere enn han, og skulle ønske vi lagde mer usunn mat, men så vet han jo det er sunnere også  

Helt ærlig tror jeg man må finne den rette. Alt er lett med denne mannen. Det er ingen krangler, ingen styr og stress, fordi vi kommuniserer og snakker om alt. Vi vil hverandre det beste, og det merker man på noen. Han gjør alt han kan for å gjøre meg lykkelig, og jeg gjør det samme tilbake.

Anonymkode: b4442...3a5

Det siste du sier her er så viktig! Forholdet jeg er i nå har vært slik du beskriver, vi snakket om ting uten å krangle, ønsket det beste for den andre og vi villle at den andre skal være lykkelig. Nå i det siste tror jeg ikke vi har fokusert særlig mye på den andres lykke, mer på egne behov faktisk! Er ikke trådstarter, men dette fikk meg til å tenke litt over hvordan vi har det nå kontra før. Skal sies at vi har en 6 måneder gammel baby nå da, men allikel😊

Anonymkode: 6434f...574

[AnonymBruker]

Dette lukter jo bare materialistisk 

Anonymkode: 02439...a59

[TheAliass]

Åh, det er vel en del jeg bare har måtte "gå med på".. Som at han får med seg halvparten av det jeg sier, fordi tankene hans er en helt annen plass, og at han ikke synes det er så interessant som det jeg gjør. Som at han har en hobby som for meg virka helt idiotisk. Som at han til tider er irriterende nøye på ting, og må ha kontroll på hvilke ting som skjer når. Bare noen eksempler.

Hva har han "måtte gå med på"? At jeg spør og graver for mye, og prøver gå for mye i dybden av det han sier. At hobbyen hans plutselig har blitt interessant for meg, og jeg stiller idiotiske spørsmål om den. At jeg er et rotehue uten like, og lar ting ligge slengt. Og at jeg bare lar humla suse når det kommer til tid og sted. 

Alt i alt, vi bare utfyller hverandre. Det hadde ikke fungert hvis jeg ville ha det helt på min måte, og det ville ikke fungert hvis han ville ha det kun på sin måte. Totalt sett, det fungerer veldig bra, vi har bare lært oss å både gi og ta for at vi skal fungere sammen.

[AnonymBruker]

For meg er det endel ting jeg må kompromissere på, men det går fint. Kan nevne - ulik ryddestandard, ulik måte å kommunisere på, ulike interesser.  Det er nok mer også! Men ingen er perfekte ( ikke jeg heller) så man lar det liksom være. Det fins dager hvor vi diskuterer og jeg misliker han, men jeg elsker han jo og han meg. Så vi prøver snakke om det så finner man jo ut av ting. Vil vel si jeg er lykkelig, iallefall 80% av tiden. Jeg tror på lykkelige øydblikk, ikke et rent lykkelig liv. Men alt i alt .. så er det bra! 

Anonymkode: 3dbc5...e84

[AnonymBruker]

Fraværet av sex med andre/variert sex er ærlig talt et stort kompromiss for meg, men det er nødvendig i det forholdet jeg er i. Og alt i alt verdt det.

Et annet kompromiss som verket mer i starten, men som jeg lever fint med nå, er at han ikke er den samtalepartneren jeg alltid har ønsket meg. De beste, dype samtalene har jeg med gode venninner og kompiser, og ærlig talt noen ganger med folk på nett. Kommunikasjonen med mannen er bra på mange måter, særlig humor, flørt og at det praktiske i hverdagen, men de dype samtalene har vi ikke.

Anonymkode: 17b5a...6cb

[AnonymBruker]

Absolutt ingen kompromiss 🙂 

Hatt 4 forhold bak meg som bare har hvert drama og tårer. Helt grusomt. I dette forholdet har vi kanskje en diskusjon hver 3 måned mest fordi pms min kikker inn og jeg legger opp til en krangel 😅 

Han har sine ting, men det irriterer meg bare ikke. Aner ikke hvorfor. Forholdet har vart i 4 år og er like fint 🙂 Er også bonusmor til to 50 % av tiden og det er også veldig bra. 

Anonymkode: 3ef3c...956