Barnet mitt blir plaget av et annet barn, skolen vil ha en felles samtale med begge. Er det greit?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger bare å lufte tankene mine litt. Beklager lang mail, den ble lengre enn jeg hadde sett for meg.

Jeg har en gutt på mellomtrinnet. Frem til for tre år siden hadde han en bestevenn og de hang sammen i tykt og tynt. Det var fint, men samtidig dumt og sårbart i det det var få andre å være sammen med når det kun var de to som gjaldt.

For tre år siden var vennskapet over, mest fordi den andre gutten virket å være irritert på min sønn - alt min sønn sa og gjorde virket å "irritere" den andre og min sønn fikk stadig tilbakemelding "kan du gi deg". Jeg husker min sønn sårt kom hjem og sa "jeg vet ikke hva jeg skal gi meg med, mamma". Han var som han alltid hadde vært.  

Jeg prøvde likevel over lang tid å glatte over, invitere med etc., men det gikk mye en vei og den andre gutten virket å erstatte min gutt med en annen gutt. Siden den gang er den neste gutten erstattet med en annen igjen etc. I det store og hele virker det som at den gamle bestevennen til sønnen min ønsker et slags "tospanns vennskap" og har utfordringer om de blir flere.

Det var i og for seg leit at vennskapet var over, men samtidig ga det mer rom til å bli kjent med andre og sønnen min har i dag mange venner, bare slik at det er sagt og nevnt. Han er sjelden alene, telefonen ringer støtt og stadig og han er blid og positv. 

Den gamle bestevennen til sønnen min er fysisk en del større en min gutt og de siste tre årene har vi hatt episoder der min sønn er lagt i bakken, har fått hodet dunket i asfalt/i en kant/i asfal etc., eller "bare" blitt dyttet over ende. Før høstferien eskalerte det og mitt barn kom gråtende hjem fra skolen.. dagen i forveien hadde den andre gutten vært "frimerke" på sønnen min på fotballbanen (på skolen, hvorpå en lærer snakket med han flere ganger, uten at det virket å bedre noe). Dette er velkjent fra fotballtreningene, der jeg har måttet informere trenerne om utfordringene etc.

Jeg tror jeg kunne fortsatt ganske lenge.

Min sønn er blitt kalt "homo, pedofil, bitch, dust" og min sønn forteller at den andre f.eks. har kommet bort (når mitt barn står med en annen og ler og har det gøy) og får beskjed fra den tidligere bestevennen at "du har ikke noe bra humor" etc. Det rare er at denne tidligere bestevennen har vært irritert på min gutt for noen år siden om min sønn sa noe stygt, mens med den kompisen han har hatt de siste to årene så er han blitt veldig dårlig påvirket og de to virker å være de guttene i klassen de fleste forsøker å unngå/holde seg unna - da de ikke er noe greie/snille og pga. ordbruken deres.

Mitt barn har fått klar melding hjemmefra om å holde seg unna den andre gutten, ikke oppsøk og prøv å overhøre/overse og si i fra til en voksen i stedet for å gjøre noe dumt selv.
Vi har vel prøvd det meste.
Så vet jeg at min sønn av og til svarer tilbake, men ikke med slike stygge ord som over. Mer at han kan svare "snakke til speilet" etc. Og, jeg har gitt han en slags tillatelse til å svare noe sånt som "ikke bland deg", "hvorfor bryr du deg", "dette har du ikke noe med", "hvem spurte deg" om han får slike kommentarer som at han har dårlig humor etc. Men, i det store og hele vet han hva han skal gjøre - overse og overhøre.

I vinter var de plutselig venner igjen en kort periode, til den andre begynte å ekskludere min sønn i en setting der vi/min sønn hadde invitert med han og en annen til skateparken (og jeg var sjåfør for alle tre). Det er visketiske bak ryggen til min sønn, spørsmål om "skal du og jeg gjøre sånn og slik" til den andre gutten som var med - og overser / overhører minn sønn. Om min sønn foreslo noe var det nei, om den andre foreslo det samme var det ja... 

Det har null hensikt å snakke med foreldrene, det har jeg prøvd.. Tilbakemeldingen da var at sønnen deres synes det er mye "drama" med min gutt. Altså... nå har jeg også sjekket av med foreldre til de andre (og bedre) vennene til sønnen min og deres tilbakemelding er vel at er det noe det ikke er med min sønn så er det "drama". Han er en gutt som inkluderer, det er nærmest jo flere jo bedre selv om han har enkelte han liker bedre enn andre. Men, han er glad og fornøyd bare det skjer noe, og det skjer jo noe hele tiden 🙂

Men, nå har det altså vært av og på med tildels stygge episoder på og utenfor skolen i snart tre år. Min sønn ønsker bare å få være i fred fra denne andre. Og, jeg snakket med læreren før høstferien som sa seg enig, nok er nok og ville snakke med sosiallærer etc. på skolen for å tenke ut hvordan de bedre skal ta tak i dette.

Så har jeg purret opp, for jeg hørte jo ikke noe mer, og får da tilbakemelding om at sosiallærer og en til (ansvarlig for mellomtrinnet) skal "ta en samtale med guttene". Uten læreren tilsted.
Er dette OK?
Skal mitt barn måtte tåle å sitte der med den gutten som ikke klarer å la han være i fred og "legge ut om det" i en felles samtale med to personer han knapt kjenner og vet hvem er?
Eller er jeg hønemor her nå som ikke klarer å tenke klart? Er dette innafor?
Min gutt går ofte inn i skallet sitt, han er ikke så ekstrovert og trenger å være trygg før han sier så mye. Han andre er langt flinkere enn det min gutt er til å ordlegge seg, skylde på "misforståelser" (de er 10 år) og tidligere har jeg opplevd at min sønn kommer ut av slike samtaler med mye på hjertet og kommentarer om at det den andre sa ikke var riktig/at han har opplevd det annerledes etc. Men, da er det jo for sent.

Jeg har bedt om mer informasjon om hvorfor de har "landet" på å gjøre det på denne måten, hva de tenker å oppnå og få ut av denne samtalen. Læreren skriver bare at avhengig av hva som kommer ut av samtalen så vil de sette tiltak? Altså? Bør ikke foreldrene involveres her på noe vis?

Beklager lang avhandling, og supert med innspill/kommentarer tilbake. Er vel på nippet til en 9a sak dette, men føler vel at skolen forsøker å ta litt "lett" på det, nok en gang.. Etter 3 år så er jeg ferdig med at dette skal tas "lett på". Det må gå an å få være i fred når en er på skolen og ikke være et "offer" for en annens hang til å "ta en"? Eller?
 

Anonymkode: 5557c...a37

[AnonymBruker]

Nei!! Det må du ikke finne på å la de gjøre. Jeg var selv utsatt for grov mobbing på skolen, lærer innkalte oss det gjaldt til en samtale (uten foreldre) og jeg måtte sitte og høre på benektelsene fra de andre jentene og guttene. Det var en så nedverdigende situasjon, hvor ingen kom meg i forsvar, ikke klarte jeg det selv heller.. Den hendelsen sitter fremdeles nå i 30-arene og jeg kan ikke forstå at de fremdeles tenker at en slik konfrontasjon og "konfliktløsning" er rette veien å gå. Da skal iallefall foreldre være med, noen som kan være advokat for barna. I mitt tilfelle førte det bare til at mobbingen eskalerte..

Anonymkode: 1b460...42e

[Ze.Xhx]

Dette med å "snakke med guttene" er vel en kjent løsning, der den svakeste sitter med lua i hånda og er enig i hva den andre sier i frykt for å bli banket opp etterpå. Læreren kan etterpå klappe seg på skuldra og si "case closed" til seg selv.

Du kan jo starte med å kjøre hard på opplæringsloven 9A. Rektor har plikt til å følge opp, hvis ikke han gjør det er neste instans fylkesmannen (som heter noe annet nå). Det ser ikke ut til å skolen helt har nailet å fikse opp dette. Jeg foreslår også at du nekter at guttene skal forklare seg sammen, og at du blir med sønnen din når han skal møte sosiallæreren. 

At man skal forstå seg ihjel på unger med utfordringer har jeg ikke helt sansen for. Alle unger har krav på et godt arbeidsmiljø på skolen!

[Gjest theTitanic]

Det er ikke uvanlig at vennskap blir til hat. Kanskje har din sønn kommet for nær, fått vite noe den andre skammer seg over etc. Uansett hvorfor så har det gått altfor langt. Dette er mobbing og forfølging og må tas alvorlig. Den andre gutten trenger å opplyses om alvor og konsekvenser. Du og skolen skulle hatt en samtale. Deretter skolen, guttene og deres foreldre sammen. I en samtale kun med de to kanskje ikke det kommer helt frem hva som har skjedd. Det blir ord mot ord og bortforklart. Tre år er lange. Blir det ingen bedring er rektor eller fylkesmannen veien å gå. 

[AnonymBruker]

Har vært gjennom det samme selv, gutten vår plaget en annen (kjempe bagatellmessig altså!). Det er så mange omsorgspersoner som har lite å gjøre i skoleapparatet at de tenner på utrolige småting. Det var fint med en prat, ikke skummelt i det hele tatt. Men veldig overdrevet. Bedre med en prat for mye enn en for lite tenker jeg. 

Anonymkode: 68745...c38

[AnonymBruker]

Puh, tusen takk til dere alle tre første som svarte meg her for gode tilbakemeldinger.
Nå spratt tårene mine <3.
Jeg føler liksom på at jeg kanskje "overreagerer" , så veldig godt å få backing fra dere. Jeg sender ny mail til lærer og skriver at jeg ikke aksepterer at barnet mitt går alene i et slikt møte og at jeg i så fall deltar med han. Tusen takk igjen.

Ja, det har vært av og på nå i tre år. I perioder går det bra, og så er det tilbake til slike episoder med både fysisk og psykisk mobbing. For det er jo det det er, for å kalle en spade en spade. Men, når det er rolig så tenker en jo litt - at ja, nå er det endelig over.. Og så går det noen måneder og så er det på'n igjen.
Og, sønnen min er opptatt av å ha det gøy så når denne gutten plutselig er grei en periode så er sønnen min så tilgivende at han stadig har gitt nye sjanser. Etter det som skjedde i vinter ga jeg han klart beskjed om at nå er nok nok, nå har du prøvd å gi han så mange sjanser og muligheter. Det er bare å holde seg unna. Denne gutten er ikke "egentlig" snill og så "slem" i perioder. Han er oftere ugrei enn han er grei, sånne må en bare holde seg unna og vær heller sammen med de kompisene dine som ikke i perioder er slem mot deg. 

Takk igjen 🙂

 

Anonymkode: 5557c...a37

[AnonymBruker]

Nei, ikke la de få lov til det! Det er helt jævlig å måtte være med på sånne samtaler som den som blir mobbet! Jeg ble tvunget til flere sånne samtaler med de som mobbet meg, vi måtte sitte på rektors kontor og "prate ut om tingene", det ble alltid verre etter sånne samtaler...

Anonymkode: bc474...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har vært gjennom det samme selv, gutten vår plaget en annen (kjempe bagatellmessig altså!). Det er så mange omsorgspersoner som har lite å gjøre i skoleapparatet at de tenner på utrolige småting. Det var fint med en prat, ikke skummelt i det hele tatt. Men veldig overdrevet. Bedre med en prat for mye enn en for lite tenker jeg. 

Anonymkode: 68745...c38

Plaging er aldri "kjempe bagatellmessig"! 

Anonymkode: bc474...1e0

[AnonymBruker]

Hadde ikke sagt ja til noe sånt. Hvordan tenker de at dette skal hjelpe din sønn? 

Anonymkode: 2e41f...261

[AnonymBruker]

Dette høres ikke noe greit ut, og det er mye gjenkjennelig fra min datters opplevelser fra barneskolen.
Jeg er så inn til beinmargen lei og oppgitt over at disse "bøllene" får lov å holde på, på enhver skole, til enhver tid, uten at det kan gis konsekvenser som løser problemene. Jeg er så lei av at både skole og andre foreldre parerer enhver "anklage" mot et barn som plager andre med "jaja, de er nå like ille alle sammen, de bidrar til situasjonen på hver sin måte, den ene er ikke noe bedre enn den andre" etc.   FEIL! I svært mange tilfeller er det spesifikke barn som står bak uro, bråk, drama og konflikter. Så klart vil elever som blir utsatt for disse, i mange tilfeller få nok, svare tilbake, ta igjen osv. For da å stemples som "like ille".
Samtidig må jeg berømme mange lærere som i aller høyeste grad jobber hardt med å løse disse sakene, og sitter i telefoner og på møter med foreldre i time etter time, dette er vanskelige saker!

Over til din sak.
Jeg støtter deg helt i at sønnen din må få slippe å sitte der i et møte med sin mobber, og føle seg forsvarsløs, kanskje blir det løyet og benektet fra mobberen, og at sønnen din blir bekymret for represalier i ettertid osv.  
Ville heller bedt om et møte med rektor direkte. Nå har dette pågått i flere år, og da er det tydelig at det ikke har blitt grepet nok fatt i. Jeg ville vært saklig men bestemt, og sagt tydelig at nå har sønnen min vært gjennom nok, hva konkret skal dere gjøre for å hindre at skolehverdagen hans ødelegges av den andre gutten fremover?  
Ta det opp til neste nivå i systemet om ikke det blir noen bedring innen kort tid.  I dag vet vi godt hvor mye mobbing og plaging kan prege et menneske for resten av livet. Det må tas grep tvert.

Erfaringsmessig nytter det sjeldent å snakke med foreldrene til barn som plager andre barn. Jeg har selv blitt skjelt ut på telefon og ansikt til ansikt når jeg har prøvd å kontakte foreldre i slike sammenhenger. Er fullstendig sjokkert over en del foreldre. Ikke rart barna deres sliter, og må ta det ut på andre.
Det er bedre med et møte med feks kontaktlærer, alle involverte foreldre, inspektør/rektor og feks noen fra skolehelsetjenesten. Det kan du be skolen om å kalle inn til, uten at det skal komme frem at det var ditt "forslag".

Håper virkelig dette løser seg! Heier på alle som tar kampen mot mobbing.

Anonymkode: a4f0c...83f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg som mamma, og for gutten din. 

Ut ifra det du beskriver så ser det jo ut som at ditt barn kommer best ut av disse situasjonene. Han er trygg sosialt, glad på skolen, men opplever episoder med vold som ikke er ok. 

Det andre barnet er kommet i en ond spiral hvor han mest sannsynlig har et stort ønske om sosialt samspill med de andre, men ikke får det til på en hensiktsmessig måte. 

Vold er ikke akseptabelt, og om ditt barn opplever at han har et utrygt læringsmiljø så har skolen en aktivitetsplikt. De skal da undersøke, og sette inn tiltak for å oppnå et trygt læringsmiljø. 

En "oppvasksamtale" med begge barna samtidig har ikke så mye for seg om de ikke har snakket med hvert av barna hver for seg først, er min erfaring. Når man har snakket med alle involverte for seg selv, så kan det være en fin løsning å samle de involverte for å bli enige om veien videre. 

 

Anonymkode: 60d8b...f60

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Har vært gjennom det samme selv, gutten vår plaget en annen (kjempe bagatellmessig altså!). Det er så mange omsorgspersoner som har lite å gjøre i skoleapparatet at de tenner på utrolige småting. Det var fint med en prat, ikke skummelt i det hele tatt. Men veldig overdrevet. Bedre med en prat for mye enn en for lite tenker jeg. 

Anonymkode: 68745...c38

Kjempe bagatellmessig altså eller ei, din sønn plaget en annen. Hva tenker du den som var bagatellmessig plaget fikk utav den samtalen? 

 

Anonymkode: 2e41f...261

[AnonymBruker]

Ze.Xhx skrev (24 minutter siden):

Dette med å "snakke med guttene" er vel en kjent løsning, der den svakeste sitter med lua i hånda og er enig i hva den andre sier i frykt for å bli banket opp etterpå. Læreren kan etterpå klappe seg på skuldra og si "case closed" til seg selv.

Du kan jo starte med å kjøre hard på opplæringsloven 9A. Rektor har plikt til å følge opp, hvis ikke han gjør det er neste instans fylkesmannen (som heter noe annet nå). Det ser ikke ut til å skolen helt har nailet å fikse opp dette. Jeg foreslår også at du nekter at guttene skal forklare seg sammen, og at du blir med sønnen din når han skal møte sosiallæreren. 

At man skal forstå seg ihjel på unger med utfordringer har jeg ikke helt sansen for. Alle unger har krav på et godt arbeidsmiljø på skolen!

Ja, det var det jeg så for meg også. Og, når den andre nå før høstferien ble snakket til så benyttet han en anledning dagen etterpå der lærerne var opptatt/ikke fulgte med til å gå fysisk løs på min gutt. Så det å bli snakket til uten at det får noen flere konsekvenser fungerer jo ikke, eller mot sin hensikt.

Foreldrene var tidligere gode venner av meg, og da utfordringene startet husker jeg moren kommenterte at det har så mye med hvordan foreldrene er - at foreldrene tar tak etc. Jaha tenkte jeg da og mang en gang etterpå. Jeg er nok en temmelig streng mor, som stiller spørsmål om hva min sønn har gjort også - har han provosert, svart tilbake eller selv dyttet el.l. For, da kommer han ikke så langt med å gråte hjemme hos meg. Men, bortforklaringer etc. og det å skylde på min sønn alene fungerer visst hjemme hos den andre.. Vel, vel... Nå får vi se hva svaret fra læreren er. Jeg har sendt klart og tydelig beskjed tilbake etter støtten fra deg og et par av de andre.

Anonymkode: 5557c...a37

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Når man har snakket med alle involverte for seg selv, så kan det være en fin løsning å samle de involverte for å bli enige om veien videre

Er det så mye å bli enige om? Den andre gutten må slutte å utøve vold mot ts sin sønn. 

Må han virkelig bli med på en samtale for at de voksne på skolen skal forstå dette? 

Anonymkode: 2e41f...261

[Carrot]

Jeg ville stilt krav til skolen og til treneren om at dette ble slått ned på, at det ikke skal være nødvendig med en "prat "med de to da det er tydelig at det er en ubalanse i relasjonen her som ikke lar seg løse på den måten og at skolen har et ansvar for å gripe innhver gang de ser at det er en konflikt og at den som skaper konflikten, være seg den ene eller den andre får tilsnakk og veiledning på at dette ikke er grei oppførsel, jeg ville bedt om at BUP eller lignende ble involvert for å observere. 

[AnonymBruker]

En slik samtale du skisserer er IKKE rette veien å gå her. 

Kontakt rektor, si at du forlanger at det opprettes en §9A sak på sønnen din. Etter nye regler er rektor personlig ansvarlig for å gjøre det vedkommende kan for å stanse mobbing. Å unnlate kan faktisk straffes. 

Når du ikke gjennom, er fylkesmannen neste. 

3 år er for lenge! Lykke til! 

Anonymkode: 8fd0e...750

[AnonymBruker]

Jeg ba min bonus datter beskjed om å si til venninnen sin at hun var verdens verste venn og gå vekk. Ikke snakke med henne før hun kom selv. Hun hadde nemlig begynt å ikke være så hyggelig og stenge henne ute. Og så fort bonus begynte å leke med noen, så var hun der igjen. Men bare for å ødelegge. Det funket, en uke  senere, så kom hun selv og lurte på hvorfor, da fikk de snakket med hverandre og er nå fortsatt venner som voksne. 

Det høres foresten ut som han gutten er sjukt sjalu på din sønn. 

Så tenker den sjalusien må temmes på et vis. 

 

Anonymkode: 9d5db...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det så mye å bli enige om? Den andre gutten må slutte å utøve vold mot ts sin sønn. 

Må han virkelig bli med på en samtale for at de voksne på skolen skal forstå dette? 

Anonymkode: 2e41f...261

Siden vi kun vet en brøkdel av saken, så tar jeg utgangspunkt i at de som står i den klarer å finne passende tiltak, etter å ha undersøkt. Om det innebærer samtale eller ikke, vet ikke jeg, men i noen situasjoner kan det løse mye. I andre situasjoner har det ingen effekt. Det er litt vanskelig å uttale seg skråsikkert om etter å ha hørt bruddstykker fra den ene indirekte parten. 

Anonymkode: 60d8b...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette høres ikke noe greit ut, og det er mye gjenkjennelig fra min datters opplevelser fra barneskolen.
Jeg er så inn til beinmargen lei og oppgitt over at disse "bøllene" får lov å holde på, på enhver skole, til enhver tid, uten at det kan gis konsekvenser som løser problemene. Jeg er så lei av at både skole og andre foreldre parerer enhver "anklage" mot et barn som plager andre med "jaja, de er nå like ille alle sammen, de bidrar til situasjonen på hver sin måte, den ene er ikke noe bedre enn den andre" etc.   FEIL! I svært mange tilfeller er det spesifikke barn som står bak uro, bråk, drama og konflikter. Så klart vil elever som blir utsatt for disse, i mange tilfeller få nok, svare tilbake, ta igjen osv. For da å stemples som "like ille".
Samtidig må jeg berømme mange lærere som i aller høyeste grad jobber hardt med å løse disse sakene, og sitter i telefoner og på møter med foreldre i time etter time, dette er vanskelige saker!

Over til din sak.
Jeg støtter deg helt i at sønnen din må få slippe å sitte der i et møte med sin mobber, og føle seg forsvarsløs, kanskje blir det løyet og benektet fra mobberen, og at sønnen din blir bekymret for represalier i ettertid osv.  
Ville heller bedt om et møte med rektor direkte. Nå har dette pågått i flere år, og da er det tydelig at det ikke har blitt grepet nok fatt i. Jeg ville vært saklig men bestemt, og sagt tydelig at nå har sønnen min vært gjennom nok, hva konkret skal dere gjøre for å hindre at skolehverdagen hans ødelegges av den andre gutten fremover?  
Ta det opp til neste nivå i systemet om ikke det blir noen bedring innen kort tid.  I dag vet vi godt hvor mye mobbing og plaging kan prege et menneske for resten av livet. Det må tas grep tvert.

Erfaringsmessig nytter det sjeldent å snakke med foreldrene til barn som plager andre barn. Jeg har selv blitt skjelt ut på telefon og ansikt til ansikt når jeg har prøvd å kontakte foreldre i slike sammenhenger. Er fullstendig sjokkert over en del foreldre. Ikke rart barna deres sliter, og må ta det ut på andre.
Det er bedre med et møte med feks kontaktlærer, alle involverte foreldre, inspektør/rektor og feks noen fra skolehelsetjenesten. Det kan du be skolen om å kalle inn til, uten at det skal komme frem at det var ditt "forslag".

Håper virkelig dette løser seg! Heier på alle som tar kampen mot mobbing.

Anonymkode: a4f0c...83f

Tusen takk for din tilbakemelding, leit å høre at datteren din har lignende opplevelser.

Det er nok riktig som en annen under her skriver at denne gutten nok sliter mer sosialt enn det mitt barn gjør som heldigvis har flere å "spille på". Er kompisen hans syk så har han ingen å henge med på skolen, eller barna vet at han kun ønsker å henge med dem den ene dagen da den andre er syk etc., så de færreste gidder vel. Og, andre opplever også at han er lite grei og ekskluderer - kanskje for å tøffe seg overfor den "nye" kompisen.

Den "nye" kompisen begynte i klassen for et par år siden. Han og en annen gutt som begynte halvåret før har dessverre bidratt til et mye dårligere klassemiljø, mer uro, stygt språk, mobbing/utestengelser, de er fysiske mot flere etc. Og, min sønn sin gamle bestevenn er da blitt påvirket negativt av dette i og med at han jo er bestevenn med den "verste" av disse to. Den nye eleven er så "stor i kjeften" at det er knapt til å tro... og har en forelder som er advokat og har vel hjemme lært seg til å skylde på "misforståelser" når han blir anklaget for noe. 

Så, på en side er dette snakk om et tøft klassemiljø som påvirker så å si hele klassen. På den andre siden har du min sønn som blir utsatt for dårlig oppførsel m.m. fra denne tidligere kompisen, som igjen da får støtte fra sin nye bestevenn m.m.

Og, andre barn som ikke tør å si i fra i frykt for represalier særlig fra disse to guttene.. det er "bedre" at det er noen andre som "får det", enn at det er de som får det. Om du skjønner hva jeg mener. (slik har også sønnen min fortalt hjemme, at han av og til går litt med bøyd nakke for å "slippe unna" og er glad når kommentarene og munnhuggeriet ikke er mot han). Så, de tør jo nærmest ikke annet enn å spille med/late som at de vil være venner med disse to urokråkene heller. 

Jeg skal se hva læreren nå svarer, skjønner vel at jeg må løfte dette om det bare er "snakk" denne gangen også.. Og flott med tips om hvem jeg kan/bør kreve at skal delta på møter etc. Nå er nok nok!



 

Anonymkode: 5557c...a37

[GammelKaktus]

Jeg synes ikke det er noe greit så jeg hadde sagt nei.

Mitt barn er snill og grei og overhodet ikke vanskelig så han hadde bare jattet med å sagt ok, og slik er kanskje din og så det blir bare meningsløst. 

De må ta dette med den det gjelder. Det er jo tydelig at dette barnet har problemer med utagering, både verbalt og fysisk. Ser for meg at en samtale med begge vil legge skylden på feil plass og ut i fra ditt innlegg så er ikke ditt barn problemet her.

Jeg hadde tatt en 9A på dette, da må skolen faktisk gjøre noe, dette har pågått lenge nok og det er ditt barn som blir trykt ned her og så skal de ha en samtale med begge, skal ditt barn da ta skyld for dette? Nei, ikke faen,.

Endret 20. oktober 2021 av FrøkenMånestråle