AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2021 #1 Skrevet 19. oktober 2021 For noen dager siden fikk jeg vite at søsteren min mest sannsynlig har kreft. Jeg klarer ikke å tenke på annet enn dette og er veldig bekymret. Søsteren min bor i en annen by og det er derfor ikke så lett i besøke henne. Jeg har sagt til henne at dersom hun ønsker det så setter jeg meg i flyet og flyr til henne med en gang, men hun svarer egentlig ikke på det. Tror egentlig hun trenger litt tid for seg selv. På samme tid føler jeg meg ubrukelig. Jeg vet at dette ikke handler om meg men vil at hun skal ha det bra og jeg ønsker å støtte henne i denne tiden. Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Jeg har snakket med typen hennes og han snakker om at de prøver å leve mest mulig normalt, men at hun er veldig lei seg. Jeg har forsøkt å sende henne snapper og meldinger om "normale ting", men vil ikke være for masete. Hun er en del år eldre enn meg og jeg tror hun ønsker å fremstå sterk i denne perioden. Vurderer å dra på besøk til helgen, men vet ikke om hun ønsker å være alene i denne tiden og jeg vil ikke trenge meg på. Jeg har sagt at jeg er her for henne om hun ønsker å prate, men hun tar ikke kontakt på egenhånd. Jeg lurte derfor på om noen av dere har opplevd noe lignende eller har noen råd? Anonymkode: 0bc89...2aa
Nelja Skrevet 19. oktober 2021 #2 Skrevet 19. oktober 2021 Siden hun ikke svarer ordentlig nei ville jeg tatt det som at hun vil ha besøk, men ikke vil være til bry. Jeg hadde reist. 1
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2021 #3 Skrevet 19. oktober 2021 Har nettopp vært igjennom kreft og cellegift. Tenker det kommer litt an på hvilken type kreft hun har, og prognosen hun har for å overleve. Selv ble jeg liggende en del på sykehuset fordi jeg mistet immunforsvaret. Tenker det hadde vært koselig med besøk, men alle tenkte at jeg var for syk til å få det. Ja visst var jeg syk, men det hadde likevel ikke gjort noe med besøk. Om så bare for å holde meg i hånda. En diagnose vil jeg tro er svært nært forstående nå, helsevesenet er helt rå på dette punktet. Tar ca. en uke. Til slutt vil jeg nevne at en kreftdiagnose vil forandre henne. Cellegift har mange bivirkninger dessverre, og man må trenes opp igjen etter endt kur, i mitt tilfelle ett år. Noen bivirkninger forsvinner aldri, mentalt er man også forandret. Anonymkode: 5fb7e...66c 1
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2021 #4 Skrevet 19. oktober 2021 Når hun ikke svarer nei til besøk er det nok fordi hun ikke vil være til bry. Spør kjæresten om han tror hun vil synes det er stressende at du kommer. Om hun sier neitakk fordi hun trenger ro, så send noe på døren - type frokost man bestiller eller noe slikt. Vær på Anonymkode: 273e8...d59
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2021 #5 Skrevet 19. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har nettopp vært igjennom kreft og cellegift. Tenker det kommer litt an på hvilken type kreft hun har, og prognosen hun har for å overleve. Selv ble jeg liggende en del på sykehuset fordi jeg mistet immunforsvaret. Tenker det hadde vært koselig med besøk, men alle tenkte at jeg var for syk til å få det. Ja visst var jeg syk, men det hadde likevel ikke gjort noe med besøk. Om så bare for å holde meg i hånda. En diagnose vil jeg tro er svært nært forstående nå, helsevesenet er helt rå på dette punktet. Tar ca. en uke. Til slutt vil jeg nevne at en kreftdiagnose vil forandre henne. Cellegift har mange bivirkninger dessverre, og man må trenes opp igjen etter endt kur, i mitt tilfelle ett år. Noen bivirkninger forsvinner aldri, mentalt er man også forandret. Anonymkode: 5fb7e...66c Jeg har også kreft og er enig med det meste. Men jeg måtte vente 4 måneder på operasjon etter svulsten ble oppdaget. Og det tok 7 uker etter operasjonen før jeg fikk kreftdiagnose. Prøver ikke å være negativ, men ventingen er nok det som har preget eg mest 😞 Anonymkode: 7e6f9...0a4
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2021 #6 Skrevet 19. oktober 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Har nettopp vært igjennom kreft og cellegift. Tenker det kommer litt an på hvilken type kreft hun har, og prognosen hun har for å overleve. Selv ble jeg liggende en del på sykehuset fordi jeg mistet immunforsvaret. Tenker det hadde vært koselig med besøk, men alle tenkte at jeg var for syk til å få det. Ja visst var jeg syk, men det hadde likevel ikke gjort noe med besøk. Om så bare for å holde meg i hånda. En diagnose vil jeg tro er svært nært forstående nå, helsevesenet er helt rå på dette punktet. Tar ca. en uke. Til slutt vil jeg nevne at en kreftdiagnose vil forandre henne. Cellegift har mange bivirkninger dessverre, og man må trenes opp igjen etter endt kur, i mitt tilfelle ett år. Noen bivirkninger forsvinner aldri, mentalt er man også forandret. Anonymkode: 5fb7e...66c Det kommer nok litt an på. Kjenner endel i ditt tilfelle, men kjenner også de som har sluppet unna cellegift. Og så kjenner jeg de som har fått operasjon, men en type stråling som ikke påvirker resten av kroppen (dette i Tyskland på en spesiell type svulster). Men psykisk påvirkning; uten tvil. Anonymkode: 273e8...d59
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2021 #7 Skrevet 19. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har også kreft og er enig med det meste. Men jeg måtte vente 4 måneder på operasjon etter svulsten ble oppdaget. Og det tok 7 uker etter operasjonen før jeg fikk kreftdiagnose. Prøver ikke å være negativ, men ventingen er nok det som har preget eg mest 😞 Anonymkode: 7e6f9...0a4 Er det lenge siden du fikk diagnosen? Har forstått det slik at dersom de i dag mistenker kreft, «trykkes» det på en alarmknapp. Da blir man satt opp på diverse prøver påfølgende uke. Biopsi, PET- skanning, blodprøver +++. Slik var det med meg i alle fall. (De mistenkte lungekreft, men hadde lymfekreft). Fikk høre at dette var vanlig prosedyre ved kreft- mistanke, nytt for noen år tilbake. Anonymkode: 5fb7e...66c
AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2021 #8 Skrevet 19. oktober 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg har også kreft og er enig med det meste. Men jeg måtte vente 4 måneder på operasjon etter svulsten ble oppdaget. Og det tok 7 uker etter operasjonen før jeg fikk kreftdiagnose. Prøver ikke å være negativ, men ventingen er nok det som har preget eg mest 😞 Anonymkode: 7e6f9...0a4 Signerer den! Jeg hadde kreft for noen år siden. Tiden fra diagnosen til svar om det var spredning, den var fæl! Da spredning var utelukket, gikk alt greit. Er frisk i dag, og har sluppet rimelig greit unna senskader. Tenker at TS skal gjøre det som føles riktig nå, men også huske på at besøk underveis i behandlingen også er gull verdt. Anonymkode: 0236d...b82
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå