Hun er sjalu på faren sin

[AnonymBruker]

Vi har to barn, en gutt på 12 og ei jente på 15. I løpet av de siste månedene har datteren vår tydeligvis et behov for å være alene med meg. Hun blir direkte sur hvis hun må dele meg med faren eller lillebroren. Hun vil se serier og filmer med meg - alene. Være med i butikken med meg - alene. Ikke at hun snakker om noe spesielt ikke faren eller broren kunne hørt. Det virker som spesielt faren irriterer vettet av henne.

Har spurt henne hva dette egentlig handler om, men hun sier bare at de er så irriterende, noe vi merker godt. Alt de sier og gjør, spesielt faren, er feil i hennes øyne, noe hun gir høylytt uttrykk for.

Er det noen som har erfaring med noe lignende? 

Anonymkode: 58695...3d0

[AnonymBruker]

Hun viser i tillegg et stort behov for å være sammen med meg, og vil være med meg overalt… 

 

TS

Anonymkode: 58695...3d0

[AnonymBruker]

Høres ut som en tenåring 

Anonymkode: f9db2...125

[Ulrikke]

Har ei på 15 selv (straks 16), og hun har også et nærere forhold til meg. Pappa "maser", er mer irriterende osv. Men hun er for høflig til å si det på en ufin måte da, heldigvis.... 

Hun trenger ikke være med meg overalt, men hun sitter gjerne med meg hvis faren ikke er hjemme, men hvis vi begge er hjemme er det mer 50-50 om hun er med oss eller ei....

Tror bare det er alderen... I tillegg ser jeg faktisk noen av poengene hennes. Han kan si ting på en mer "masete" måte enn meg, det hører jeg jo selv - uten at det nødvendigvis er ment sånn fra hans side.

Jeg hadde ikke tillatt at hun høylytt klager over hvor irriterende familiemedlemmer er. Sånn behandler man ikke familien sin. Man kan si fra om konkrete ting som oppriktig plager en, men man kan ikke gå og sukke og stønne og himle med øynene over at andre puster..... Så det hadde jeg slått hardt ned på.

Vil tro det er en fase. Gi henne nærheten, men sett grenser både for deg selv og angående hva du hører/opplever av henne overfor de andre!

[umAxa]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Har spurt henne hva dette egentlig handler om, men hun sier bare at de er så irriterende, noe vi merker godt. Alt de sier og gjør, spesielt faren, er feil i hennes øyne, noe hun gir høylytt uttrykk for.

Her er det noe mellom linjene som ikke er sagt.

Hva tror du hennes intensjoner bak de svarene hun gir når du stiller de spørsmålene?

Er du enig med at faren og sønnen er så irriterende? I så fall hvordan er de irriterende?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har to barn, en gutt på 12 og ei jente på 15. I løpet av de siste månedene har datteren vår tydeligvis et behov for å være alene med meg. Hun blir direkte sur hvis hun må dele meg med faren eller lillebroren. Hun vil se serier og filmer med meg - alene. Være med i butikken med meg - alene. Ikke at hun snakker om noe spesielt ikke faren eller broren kunne hørt. Det virker som spesielt faren irriterer vettet av henne.

Har spurt henne hva dette egentlig handler om, men hun sier bare at de er så irriterende, noe vi merker godt. Alt de sier og gjør, spesielt faren, er feil i hennes øyne, noe hun gir høylytt uttrykk for.

Er det noen som har erfaring med noe lignende? 

Anonymkode: 58695...3d0

Kanskje det er hennes måte å vise at hun trenger deg på? Kanskje noe i hennes liv har skjedd, enten med gutt/menn eller faren.. Snakk med henne!

Anonymkode: cf260...b52

[AnonymBruker]

Min 12-åring godtar som oftest bare meg fir tiden. Storebror er irriterende (han er 15). Pappan er teit. Jeg går som oftest an, men ikke alltid. Pappan får aldri klemmer, meg kommer hun og legger seg under teppe for å se film med eller bare kommer for en kos.  Bare jeg får være med på treninger, hjelpe med lekser ++.  Er visst bare noe med alderen, regner med det går over.  Hun føler nok at jeg ser behovene hennes mer.  Jeg er den som kjøper klærne hennes.

Anonymkode: 92ed2...967