Kjenner ikke igjen vatnet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å gjøre dette så saklig som mulig, men er ganske lei meg og trist nå fordi det har vært en slitsom dag. 

Jenta mi er fire og et halvt år. Hun ble storesøster for et halvt år siden. Rundt termin forandret hun seg og jeg kjenner henne ikke igjen. Det er små glimt nå og da, men det er ikke så ofte. Jeg savner henne så fælt, og noen ganger ville jeg gjort hva som helst for å bare få én dag med den gamle jenta mi.. 

Jeg vet at hele verden hennes har forandret seg idet hun ble storesøster, så jeg prøver så godt jeg kan å se hennes behov og fylle dem deretter. Det med egentid med henne, kvalitetstid og kos er noe jeg ser hun trenger. 

Samtidig kan jeg ikke klone meg selv, og babyens behov må også komme foran hennes behov. Feks er hans behov for mat, viktigere enn at jeg skal hente ting for henne. Jeg forteller henne at jeg gjerne vil bli med å leke etter baby har spist. Hun forstår ikke det, men hun godtar før atferden hennes forandrer seg. 

Jeg skal ikke legge ut om hva hun gjør og hvordan ting er, for jeg gjør så godt jeg kan og jeg ser hva som fungerer og ikke. Jeg ser at det skal veldig lite til før atferden hennes forandrer seg og at det ermin oppgave å "fikse det". 

Det jeg lurer på er om noen har følt det samme på sine eldre barn? Om det er noe som går over så lenge man jobber med det? Hun er en fantastisk jente og jeg vil bare ikke at hun skal være lei seg. 

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

BARNET!!! IKKE VATNET... KJENNER IKKE IGJEN BARNET MITT, SKULLE DET STÅ I OVERSKRIFTEN 

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva du mener? Er hun sjalu liksom? Hun var bare søt før, men nå som hun har fått lillebror er hun en liten djevel?

Da får far ta seg mer av baby og så bruker du mer tid med henne bare dere to.

Anonymkode: a6586...bca

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvordan har hun forandret seg?

[AnonymBruker]

Helt normalt. Her ble eldstemann en ramp en periode. Gikk over.. 

Venninna mi fikk nettopp baby, og har en 6 åring fra før. 6 åringen ble plutselig en baby igjen han også... 

La de bli vant til et søsken, det går bra. 

Anonymkode: 01c30...bcd

[AnonymBruker]

Er nok ikke så uvanlig. Det er jo helt nytt å måtte dele mamma og pappa. Det går seg nok til etterhvert. 

Anonymkode: 2ea8b...631

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig å ta følelsene hennes på alvor. Bruk mer tid med henne. La mannen ta seg av babyen så lenge det ikke er amming når du ser hun trenger deg. Gå på lekeplassen, gå en tur. Gjør noe sammen bare dere 2. Hun er nok litt sjalu. Var kun hun i flere år. La henne hjelpe med babyen? Inkluder henne. Så lenge du jobber får det så blir det bedre med tiden. 

Anonymkode: bf1ed...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er veldig viktig å ta følelsene hennes på alvor. Bruk mer tid med henne. La mannen ta seg av babyen så lenge det ikke er amming når du ser hun trenger deg. Gå på lekeplassen, gå en tur. Gjør noe sammen bare dere 2. Hun er nok litt sjalu. Var kun hun i flere år. La henne hjelpe med babyen? Inkluder henne. Så lenge du jobber får det så blir det bedre med tiden. 

Anonymkode: bf1ed...de2

Takk for rådet, jeg gjør det så langt det lar seg gjøre. Jeg lurer på litt om jeg har misforstått henne. Hun har vært ganske uttrykksløs fra hun var lita og ikke vist mye tegn til å være sensitiv og følsom.. Har egentlig sett henne som en ganske sterk jente, følsom til tider, men ikke veldig dyp og kosete, men kan være at hun ikke er så sterk akkurat nå og hun trenger meg virkelig. 

Det som er utfordrende her nå og, er at babyen, som nå er et halvt år, er den sensitive. Han viser med hele kroppen og er veldig lett å lese at nå er jeg klar for trøst, mamma, hjelp meg.. 

Jeg føler at jeg ikke strekker til og jeg skulle så gjerne vært der 100% med begge to hele tiden.. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er nok ikke så uvanlig. Det er jo helt nytt å måtte dele mamma og pappa. Det går seg nok til etterhvert. 

Anonymkode: 2ea8b...631

Håper det.. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Helt normalt. Her ble eldstemann en ramp en periode. Gikk over.. 

Venninna mi fikk nettopp baby, og har en 6 åring fra før. 6 åringen ble plutselig en baby igjen han også... 

La de bli vant til et søsken, det går bra. 

Anonymkode: 01c30...bcd

❤️❤️ Hun har nok behov for å være liten hun og.. 

Anonymus Notarius skrev (13 minutter siden):

Hvordan har hun forandret seg?

Atferden hennes generelt. Jeg vil ikke gå inn detaljert, men det er uønsket atferd hvor årsaken er klar og vi jobber med det. Jeg synes bare det er så lite som skal til, og det er mye av det. 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Skjønner ikke helt hva du mener? Er hun sjalu liksom? Hun var bare søt før, men nå som hun har fått lillebror er hun en liten djevel?

Da får far ta seg mer av baby og så bruker du mer tid med henne bare dere to.

Anonymkode: a6586...bca

Vel, ja😭 jeg blir skikkelig testa for å være ærlig. 

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/video/barnas-supershow---musikkvideo-storebror-330--barnas-su_17453
 

Anonymkode: 3ecd3...004

[Gjest Anonymus Notarius]

At unger blir sjalu og utfordrende når de får et søsken, er vanlig. Men du skriver at du ikke kjenner henne igjen, og at du skulle gjort hva som helst for å få tilbake den "gamle" jenta di. Det høres ganske ekstremt ut, da regner jeg med det er mer enn vanlig sjalusi og trass. Har du vurdert om det kan ligge noe annet bak enn søskensjalusi?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

https://www.nrk.no/video/barnas-supershow---musikkvideo-storebror-330--barnas-su_17453
 

Anonymkode: 3ecd3...004

Kanskje se denne sammen med henne, spørre henne hvorfor hun tror han er lei seg i starten? 

Anonymkode: 3ecd3...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for rådet, jeg gjør det så langt det lar seg gjøre. Jeg lurer på litt om jeg har misforstått henne. Hun har vært ganske uttrykksløs fra hun var lita og ikke vist mye tegn til å være sensitiv og følsom.. Har egentlig sett henne som en ganske sterk jente, følsom til tider, men ikke veldig dyp og kosete, men kan være at hun ikke er så sterk akkurat nå og hun trenger meg virkelig. 

Det som er utfordrende her nå og, er at babyen, som nå er et halvt år, er den sensitive. Han viser med hele kroppen og er veldig lett å lese at nå er jeg klar for trøst, mamma, hjelp meg.. 

Jeg føler at jeg ikke strekker til og jeg skulle så gjerne vært der 100% med begge to hele tiden.. 

Håper det.. 

❤️❤️ Hun har nok behov for å være liten hun og.. 

Atferden hennes generelt. Jeg vil ikke gå inn detaljert, men det er uønsket atferd hvor årsaken er klar og vi jobber med det. Jeg synes bare det er så lite som skal til, og det er mye av det. 

Vel, ja😭 jeg blir skikkelig testa for å være ærlig. 

Anonymkode: 87d22...f07

Ok, da hadde jeg jobbet veldig med å knytte nye bånd til henne. Hun er nok sjalu og vet ikke hvordan hun skal håndtere det.

Tenk deg, at her sitter du å ønsker henne tilbake og det samme føler hun om deg! Hun vil ha mammaen sin tilbake! 

Så her må du ta følelsene hennes på alvor for at hun skal kunne klare å håndtere disse følelsene bedre. Men du må selvfølgelig også sette tydelige grenser. Man må få lov til å være lei seg og sint, men ikke være slem og en djevel.

Anonymkode: a6586...bca

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (Akkurat nå):

At unger blir sjalu og utfordrende når de får et søsken, er vanlig. Men du skriver at du ikke kjenner henne igjen, og at du skulle gjort hva som helst for å få tilbake den "gamle" jenta di. Det høres ganske ekstremt ut, da regner jeg med det er mer enn vanlig sjalusi og trass. Har du vurdert om det kan ligge noe annet bak enn søskensjalusi?

Jeg tenker veldig på det. Om det bare er meg som savner de dagene da hun var lita, kjenner jeg blir skikkelig emosjonell når jeg ser babybilder av henne. Det ser jo ut som hun har det bra, hun trives i barnehagen, har gode venner, men jeg tror hun tenker mye. Hun er ikke en person som snakker mye om ting og avfeier ganske raskt. Nå er hun såpass lita, så store dype samtaler blir det jo ikke. Så må velge tema med omhu og gjøre det så lett så mulig for henne.. 

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje se denne sammen med henne, spørre henne hvorfor hun tror han er lei seg i starten? 

Anonymkode: 3ecd3...004

Tusen takk for tips, det kan jeg gjøre 😊

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok, da hadde jeg jobbet veldig med å knytte nye bånd til henne. Hun er nok sjalu og vet ikke hvordan hun skal håndtere det.

Tenk deg, at her sitter du å ønsker henne tilbake og det samme føler hun om deg! Hun vil ha mammaen sin tilbake! 

Så her må du ta følelsene hennes på alvor for at hun skal kunne klare å håndtere disse følelsene bedre. Men du må selvfølgelig også sette tydelige grenser. Man må få lov til å være lei seg og sint, men ikke være slem og en djevel.

Anonymkode: a6586...bca

Det er nettopp det jeg også tror...😢 

For en stund siden var det ganske intens, så jeg begynte å gå i meg selv og har funnet årsaken til hvordan min atferd har påvirket henne. Så det har jeg endret på og det har blitt mye bedre. Jeg tror vi begge trenger tid for å bygge opp relasjonen på nytt og jeg må bare kjempe ekstra hardt. Hun er nok mye mer sår enn jeg trodde i denne situasjonen. 

Jeg hadde liksom oppskriften klar i hodet om hvordan ting skulle bli med nytt familiemedlem, men det ble ikke sånn. Hun var mye mer intens enn jeg forventet, og jeg taklet det mye dårligere.. 

Stakkars liten 😢

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kanskje se denne sammen med henne, spørre henne hvorfor hun tror han er lei seg i starten? 

Anonymkode: 3ecd3...004

Jeg begynte seriøst å gråte av denne.. 

Anonymkode: 87d22...f07

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for rådet, jeg gjør det så langt det lar seg gjøre. Jeg lurer på litt om jeg har misforstått henne. Hun har vært ganske uttrykksløs fra hun var lita og ikke vist mye tegn til å være sensitiv og følsom.. Har egentlig sett henne som en ganske sterk jente, følsom til tider, men ikke veldig dyp og kosete, men kan være at hun ikke er så sterk akkurat nå og hun trenger meg virkelig. 

Det som er utfordrende her nå og, er at babyen, som nå er et halvt år, er den sensitive. Han viser med hele kroppen og er veldig lett å lese at nå er jeg klar for trøst, mamma, hjelp meg.. 

Jeg føler at jeg ikke strekker til og jeg skulle så gjerne vært der 100% med begge to hele tiden.. 

 

Anonymkode: 87d22...f07

Dette her var som å lese om tida med mine to gutter. Jeg hadde alltid sett på eldstemann som en tøffing. En som tålte mer enn de fleste og ikke var så nærtagende og sensitiv. Minstemann var følsom. Veldig følsom. Alle følelser i sving hele tida. Og eldstemann ble bare enda tøffere. 
 

Tre år etter minstemann ble født, var det klart for skolestart på eldstemann. Etter et par måneder, hadde jeg en helt ny gutt som jeg ikke kjente igjen. Han sutra og gråt for den minste ting, klenget skikkelig på meg og jeg følte han ble to igjen. Det viste seg at han hadde utfordringer i forhold til syn, hørsel og språk som vi ikke hadde lagt merke til. Han kamuflerte det så godt. Overgangen til skolen ble tøffere enn han hadde regnet med; og da kom alt fram. Alt av det tøffe, ufølsomme var en kombinasjon av utfordringene og hans forsvarsmekanismer mot verden. Det har tatt tid å bygge han opp igjen. Og det har vært en tøff vei å gå. 
 

jeg tror at dattera di endrer oppførsel fordi hun føler så mye mer enn hun klarer å vise og fortelle. Hun er nok mye mer følsom enn hun viser og trenger å bli sett. Antagelig er hun redd og sjalu, lei seg og usikker på en gang. Og da kan de fort endre oppførsel til det negative. 

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (16 minutter siden):

Dette her var som å lese om tida med mine to gutter. Jeg hadde alltid sett på eldstemann som en tøffing. En som tålte mer enn de fleste og ikke var så nærtagende og sensitiv. Minstemann var følsom. Veldig følsom. Alle følelser i sving hele tida. Og eldstemann ble bare enda tøffere. 
 

Tre år etter minstemann ble født, var det klart for skolestart på eldstemann. Etter et par måneder, hadde jeg en helt ny gutt som jeg ikke kjente igjen. Han sutra og gråt for den minste ting, klenget skikkelig på meg og jeg følte han ble to igjen. Det viste seg at han hadde utfordringer i forhold til syn, hørsel og språk som vi ikke hadde lagt merke til. Han kamuflerte det så godt. Overgangen til skolen ble tøffere enn han hadde regnet med; og da kom alt fram. Alt av det tøffe, ufølsomme var en kombinasjon av utfordringene og hans forsvarsmekanismer mot verden. Det har tatt tid å bygge han opp igjen. Og det har vært en tøff vei å gå. 
 

jeg tror at dattera di endrer oppførsel fordi hun føler så mye mer enn hun klarer å vise og fortelle. Hun er nok mye mer følsom enn hun viser og trenger å bli sett. Antagelig er hun redd og sjalu, lei seg og usikker på en gang. Og da kan de fort endre oppførsel til det negative. 

Hun har et helt villt ordforråd, men kanskje ikke innen alle temaer.. Her hjemme er alt av følelser lov, og jeg prøver så godt jeg kan å forklare dette for henne. Men ikke alltid det blir gjort.. 

Det er kanskje her jeg failer, for antagelig har hun alle disse store følelsene inni seg, og jeg må få henne til å forstå at hun er trygg og at jeg er glad i henne og at jeg alltid vil være der for henne.. Jeg vet ikke om hun vet det, antagelig er hun i tvil, jeg veit ikke... Jeg må fortelle henne det, og bevise det.. 

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (30 minutter siden):

Dette her var som å lese om tida med mine to gutter. Jeg hadde alltid sett på eldstemann som en tøffing. En som tålte mer enn de fleste og ikke var så nærtagende og sensitiv. Minstemann var følsom. Veldig følsom. Alle følelser i sving hele tida. Og eldstemann ble bare enda tøffere. 
 

Tre år etter minstemann ble født, var det klart for skolestart på eldstemann. Etter et par måneder, hadde jeg en helt ny gutt som jeg ikke kjente igjen. Han sutra og gråt for den minste ting, klenget skikkelig på meg og jeg følte han ble to igjen. Det viste seg at han hadde utfordringer i forhold til syn, hørsel og språk som vi ikke hadde lagt merke til. Han kamuflerte det så godt. Overgangen til skolen ble tøffere enn han hadde regnet med; og da kom alt fram. Alt av det tøffe, ufølsomme var en kombinasjon av utfordringene og hans forsvarsmekanismer mot verden. Det har tatt tid å bygge han opp igjen. Og det har vært en tøff vei å gå. 
 

jeg tror at dattera di endrer oppførsel fordi hun føler så mye mer enn hun klarer å vise og fortelle. Hun er nok mye mer følsom enn hun viser og trenger å bli sett. Antagelig er hun redd og sjalu, lei seg og usikker på en gang. Og da kan de fort endre oppførsel til det negative. 

Sterkt å lese om sønnen din forresten, synes det er hjerteskjærende når de små har utfordringer man ikke har selv sett.. Her var alt ok på fire årskontroll, utenom at vi ble henvist til øyelege. Skal dit snart.. 

Det er jo ikke lett når de er så små for de vet jo ikke selv hva som er normalt. Så bra at det har ordnet seg ❤️ 

Anonymkode: 87d22...f07

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å gi råd, for du sier jo ingen ting om hva som er problemet. Hva vil du ha råd om? Å endre barnets oppførsel, eller endre din oppdragelse/reaksjoner/følelser på oppførselen?

Kan det hende at dette er noe som ville skjedd litt uavhengig av baby? Du (og faren) har blitt med opptatt, familiedynamikken har blitt annerledes, du har mindre tid og mer dårlig samvittighet. Samtidig så har hun vokst og gått fra å være tre til fire år, og eldre skal hun bli. Hun er seg selv og har sin personlighet og sin utvikling uansett, endringer vil skje. "Alt er en fase".

Dette skriver jeg fordi min YNGSTE var en skjønn og blid og ukomplisert baby og småbarn fram til hun fyllte to. Da våknet hun en dag med et brøl og har brølt siden. En voldsom trass og negativitet. Det kulminerte i fire/fem-årsalderen, og gikk  over til større problemer (helt uhåndterlig, i den grad at vi søkte hjelp der vi trodde vi kunne finne den). Til slutt etter år fikk hun en (fysisk) diagnose, cøliaki. Da vi fikk det under kontroll, kom humør og oppførsel på plass igjen, selv om hun nok alltid vil være en stabeis og ha temperament. Så sjekk alt fysisk (jf hun over også, som skriver om syn/hørsel). 

Les gjerne bøkene til Hedvig Montgomery, hun har jeg troa på. 

 

 

Anonymkode: a52f1...284