Jeg leser barnebøker

[AnonymBruker]

Når jeg er alene så klart. Helst bøker fra barndommen min. Jeg er i en bekymringsfri tilstand når jeg leser, jeg føler meg glad og trygg da. Nesten som terapi. Jeg kan lese de samme bøkene om igjen. Har spart på mange fra barndommen. Er det flere som meg, eller er det ikke helt normalt?

Anonymkode: daf02...2e6

[Gjest AthenaRavenLuna]

Høres koselig ut 🥰 

[Stueloff]

Jeg gjør også dette. Leser nye barnebøker også. Nevermoor-serien er en favoritt! Føler ingen skam. Mange barnebøker gir en helt spesiell leseopplevelse som ikke er lett å finne i andre bøker.

[Dolce]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når jeg er alene så klart. Helst bøker fra barndommen min. Jeg er i en bekymringsfri tilstand når jeg leser, jeg føler meg glad og trygg da. Nesten som terapi. Jeg kan lese de samme bøkene om igjen. Har spart på mange fra barndommen. Er det flere som meg, eller er det ikke helt normalt?

Anonymkode: daf02...2e6

Samme her! 

Går i antikvariater og prøver å finne igjen bøkene jeg elsket som barn. 

Har laget meg en liste og krysser av etterhvert som jeg finne bøkene. 

[AnonymBruker]

Jeg og. Kurt! ❤️

 

Anonymkode: 94264...416

[Entern]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når jeg er alene så klart. Helst bøker fra barndommen min. Jeg er i en bekymringsfri tilstand når jeg leser, jeg føler meg glad og trygg da. Nesten som terapi. Jeg kan lese de samme bøkene om igjen. Har spart på mange fra barndommen. Er det flere som meg, eller er det ikke helt normalt?

Anonymkode: daf02...2e6

Jeg og!

Særlig Lindgren, Milne og Lagerlöf ☺️

Men mest av alt Tove Jansson, spesielt Trollvinter og Sent i November leser jeg om og om igjen, men spesielt sistnevnte er vel strengt tatt ikke 100% barnebok.

Endret 20. oktober 2021 av Entern

[Million]

I mange år hadde jeg tatt vare på boken om Silkesvarten, altså den svarte hesten Black Beauty. Den leste jeg faktisk om igjen i voksen alder, fordi jeg elsket den som barn. Det var koselig, men ikke helt det samme

Men jeg har ingen vane med å lese om igjen barnebøker, da. Men det høres koselig og bare gjør det om det føles bra for deg!

[Entern]

Mio min Mio av Lindgren var faktisk mer intens som voksen enn som barn. Som barn handlet det mest om den fysiske spenningen når heltene gjemmer seg for Katos krigere, som voksen er det mye mer - hvor hjerteskjærende lykkelig Mio er hos kongen etter sin utrivelige "virkelige" barndom, og all dødsangsten når han infiltrerer borgen ("Jeg er så redd. Jeg er så redd."). 😖

En viss alternativ tolkning som gjør alt mye verre orker jeg ikke å snakke om engang 😭

[jordbær86]

Pelles lommelykt av Jan Løøf. Liten koselig bok om en gutt som går ut i mørket med lommelykten sin når han skal til naboen med pannekaker. Elsker den 😊

[AnonymBruker]

Samme her, og jeg opplever det på samme måte som deg, TS: det er trygt og kjært og nesten som terapi. 
Jeg leser ikke barnebøker generelt, men de jeg elsket som barn. Også billedbøker❤️
Lindgren, Jan Lööf og Grøsserne-bøkene er jeg spesielt glad i, og kan lese om igjen og om igjen.

 

Entern skrev (4 timer siden):

Mio min Mio av Lindgren var faktisk mer intens som voksen enn som barn. Som barn handlet det mest om den fysiske spenningen når heltene gjemmer seg for Katos krigere, som voksen er det mye mer - hvor hjerteskjærende lykkelig Mio er hos kongen etter sin utrivelige "virkelige" barndom, og all dødsangsten når han infiltrerer borgen ("Jeg er så redd. Jeg er så redd."). 😖

En viss alternativ tolkning som gjør alt mye verre orker jeg ikke å snakke om engang 😭

Mio min Mio har jeg nok lest minst 25 ganger. Den er helt fantastisk, og jeg leser den på så mange ulike måter/tolker den ulikt etter humør - men den beste tolkningen (synes jeg) er nok den visse alternative @Entern nevner. Forferdelig men vakkert. 
 

Jeg har det sånn med filmer og serier også. Jeg liker aller best å se samme serier om igjen og om igjen. Det er trygt og kjært😊

Anonymkode: e30c9...83d

[AnonymBruker]

Jeg leste snøsøsteren som julekalender for to år siden. 

Anonymkode: a4fad...c4b