Hvordan støtte ufrivillig barnløs venninne?

[AnonymBruker]

 

Hun (K35+) har prøvd å få barn i snart 10 år sammen med ektemannen. Mange, tunge IVF forsøk offentlig og privat med null resultat. De finner "svikt" hos begge to som gjør det vanskelig å bli gravid. Hun er selvfølgelig helt knust på grunn av dette og IVF prosjektet har tatt over store deler av livet hennes. Ekteskapet har nesten endt 3 ganger de siste årene og hun har trukket seg unna mange venner som har stiftet familie. 

Er det flere som har ufrivillig barnløse venninner og selv stiftet familie? Hvordan er vennskapet deres den dag idag? 

Er det flere som har opplevd at venninnen har utviklet et slags irrasjonelt raseri mot andre etablerte, spesielt gravide? Hvordan støtter dere vedkommende hvis hun ikke ønsker profesjonell hjelp? 

Jeg prøver å støtte henne så godt jeg kan, men merker at jeg sliter å være helt tilstede når hun er på sitt verste. Det kommer så mye frustrasjon og sinne mot andre. Også meg. Jeg har vurdert å ta en prat med mannen hennes om noen ting hun har sagt som jeg synes er litt bekymringsverdig og tyder på at hun trenger å snakke med noen som har peiling. Men jeg har ikke noe særlig forhold til han, og jeg tror de tingene hun ytret ble sagt i "kampens hete". 

Men jeg føler at hun ikke er den samme personen lengre. 

Ønsker bare å høre andres erfaringer, om det er noe mer jeg kan gjøre for henne. 

 

 

Anonymkode: 13bae...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Hun (K35+) har prøvd å få barn i snart 10 år sammen med ektemannen. Mange, tunge IVF forsøk offentlig og privat med null resultat. De finner "svikt" hos begge to som gjør det vanskelig å bli gravid.

Anonymkode: 13bae...430

Dette var meg for noen år siden. En kombinasjon av en svært dyktig lege og sikkert litt flaks/tilfeldigheter gjorde at jeg har tre barn nå, men nok om det, og jeg har aldri glemt hvor langt nede jeg var. Da det så som mørkest ut for meg, fikk jeg den beste støtten hos en venninne som bare var der, uten å prøve å hjelpe. En jeg kunne gråte ut min elendighet hos, uten å få en masse gode råd på kjøpet. Det var nok av venner som prøvde å hjelpe og trøste med råd og formaninger, men det prellet av. Kun denne ene venninnen lot meg være akkurat slik jeg følte meg: miserabel. Jeg følte meg alltid bedre etter å ha grått ut og forbannet alt og alle sammen med henne.

 

Anonymkode: c413d...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dette var meg for noen år siden. En kombinasjon av en svært dyktig lege og sikkert litt flaks/tilfeldigheter gjorde at jeg har tre barn nå, men nok om det, og jeg har aldri glemt hvor langt nede jeg var. Da det så som mørkest ut for meg, fikk jeg den beste støtten hos en venninne som bare var der, uten å prøve å hjelpe. En jeg kunne gråte ut min elendighet hos, uten å få en masse gode råd på kjøpet. Det var nok av venner som prøvde å hjelpe og trøste med råd og formaninger, men det prellet av. Kun denne ene venninnen lot meg være akkurat slik jeg følte meg: miserabel. Jeg følte meg alltid bedre etter å ha grått ut og forbannet alt og alle sammen med henne.

 

Anonymkode: c413d...107

Så bra det endte godt for deg. Hvordan tror du det ville vært hvis dere ikke hadde greid å blitt gravid? Tror du at du ville hatt det mørket hos deg fremdeles eller ville det gått mer over etter en viss tid? 

Bare synsing her, men jeg er litt redd for hva hvis de ikke vil få barn. Om hun vil være i dette mørket for resten av livet. 

Anonymkode: 13bae...430

[AnonymBruker]

Fortell henne at det er ingen menneskerett å få barn. 

Anonymkode: 998c0...973

[AnonymBruker]

Jeg har (eller hadde) ei venninne som jeg vet forsøkte leenge med IVF uten og lykkes. Jeg ble kjent med henne da hun sto (lenge) i kø for adopsjon. Jeg ble gravid da hun fremdeles var i adopsjonskø og jeg opplevde at hun tok fullstendig avstand fra meg, selv om hun snakket mye om at barnløsheten ikke lenger var sårt for henne. 

Jeg respekterte valget hennes, selv om jeg synes det er veldig trist. 

Anonymkode: 65ab2...3bf

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fortell henne at det er ingen menneskerett å få barn. 

Anonymkode: 998c0...973

Noen kommentarer er virkelig ikke nødvendige.

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å gi råd her, men det høres jo ut som at hun er moderat/alvorlig deprimert. Hun reagerer mot folk på en slik måte som deprimerte mennesker gjør. Hvis hun ikke snakker med en psykolog allerede, og du kjenner henne godt nok til at du kanskje kan foreslå det, ville jeg absolutt prøvd det. Eller tatt mot til meg og snakket med mannen hennes.

Det finnes selvsagt en vei ut av tungsinn, men da må vedkommende som sliter 1)erkjenne for seg selv at hun har gått inn i en depresjon 2)være villig til å kjempe seg ut av det og 3)få hjelp av profesjonelle til å klare det. Hun er kanskje ikke på skritt 1 enda?

Ellers må dere nesten bare godta at hun tar avstand til folk med barn. Dette er nok noe hun gjør for å "klare å overleve", ikke noe hun gjør for å være slem. 

Kan kjenne meg igjen i å ta avstand fra superlykkelige folk når jeg selv har det ille. Jeg makter det ikke, og begynner å oppføre meg dårlig. Vil heller være en ikke-venn enn en dårlig venn.

Anonymkode: cd658...234

[AnonymBruker]

Det jeg synes er vanskeligst er alle som bare vil hjelpe til. Uansett hvor hyggelig tanken er så er alternativene du kommer med som mulige løsninger allerede vært oppe til vurdering. At du som ikke sliter med ufrivillig barnløshet skulle komme opp med ett alternativ som helsepersonell eller google ikke har kommet med og som faktisk hjelper er vel like sannsynlig som å vinne i Lotto.  Og å da måtte sitte å forklare at det ikke er en trøst å kunne være fosterforeldre eller å adoptere, prøverør, donoregg eller sperm, har du brukt kjerringråd (da venninna mi med pcos ble gravid så hadde hun spist ett eller annet tull og det hjalp visstnok) osv... 

Hvis du ikke på magisk vis kan fikse alt så ikke prøv å hjelp, vi trenger ikke en problemløser. Vi har utdannet helsepersonell til det. Men det hjelper veldig bare å lytte og være der. Og ikke dømme. Men ikke fikse. Alt er ikke logisk når man står i en sjeleknusende urettferdig sorg, og folks mening som ikke står i det føles mange ganger hånende selv om de ønsker det godt. 

Anonymkode: 7d853...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2021 den 15.25):

Fortell henne at det er ingen menneskerett å få barn. 

Anonymkode: 998c0...973

Har lyst å slå til sånne som deg … Så stygg kommentar. 

Anonymkode: d8c2a...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det jeg synes er vanskeligst er alle som bare vil hjelpe til. Uansett hvor hyggelig tanken er så er alternativene du kommer med som mulige løsninger allerede vært oppe til vurdering. At du som ikke sliter med ufrivillig barnløshet skulle komme opp med ett alternativ som helsepersonell eller google ikke har kommet med og som faktisk hjelper er vel like sannsynlig som å vinne i Lotto.  Og å da måtte sitte å forklare at det ikke er en trøst å kunne være fosterforeldre eller å adoptere, prøverør, donoregg eller sperm, har du brukt kjerringråd (da venninna mi med pcos ble gravid så hadde hun spist ett eller annet tull og det hjalp visstnok) osv... 

Hvis du ikke på magisk vis kan fikse alt så ikke prøv å hjelp, vi trenger ikke en problemløser. Vi har utdannet helsepersonell til det. Men det hjelper veldig bare å lytte og være der. Og ikke dømme. Men ikke fikse. Alt er ikke logisk når man står i en sjeleknusende urettferdig sorg, og folks mening som ikke står i det føles mange ganger hånende selv om de ønsker det godt. 

Anonymkode: 7d853...d67

Huff jeg kunne fort gått i fellen om å foreslå adopsjon kan jeg tenke meg! Er det virkelig ikke en god løsning egentlig, så burde det ikke nevnes i det hele tatt? For meg hadde det vært et helt logisk neste steg bare..

Anonymkode: 4d58d...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Huff jeg kunne fort gått i fellen om å foreslå adopsjon kan jeg tenke meg! Er det virkelig ikke en god løsning egentlig, så burde det ikke nevnes i det hele tatt? For meg hadde det vært et helt logisk neste steg bare..

Anonymkode: 4d58d...c80

Det er en god løsning for noen, men de har garantert tenkt på det før du nevner det. Og du vet ikke hvor de har landet på den saken. Så at du skal hjelpsomt foreslå det får deg bare til å virke naiv og uvitende. Selv om det er nytt for deg i denne saken og du leter etter løsninger så henger du langt etter da de har vært i prosessen lengre enn deg. Som tidligere sagt- mange ønsker å være hjelpsom, men at du skal komme med en løsning som de allerede ikke har snakket med helsepersonell om eller hatt oppe til vurdering seg imellom er nesten som å vinne i Lotto. Det føles utrolig nedverdigende å måtte forklare hvorfor det som logisk er det neste steget for deg kanskje ikke er det rette valget for andre. Og ikke minst å måtte rettferdiggjøre valg man har tatt som du kanskje ikke er enig i fordi du ikke kan forstå hvordan det er å være i den situasjonen. Selv om du også var ufrivillig barnløs så er det ikke sikkert at du har de samme meningene eller har en partner som ville tatt de samme valgene. 

 

Hjelp til problemløsning hvis du ikke spesifikt blir bedt om det- nei takk. 

Hjelp til å prosessere tanker og følelser ved å lytte - ja takk hvis jeg nevner det først. 

Anonymkode: 7d853...d67

[AnonymBruker]

Tror hun kan ha behov for å snakke med noen. Kanskje profesjonell. Kan også hende hun skulle oppsøkt grupper med andre ufrivillige barnløse. Få luftet litt der. Der blir slitsomt for venner til slutt dessverre. 

Det må feks gå an å nevne noe om egne barn uten at hun blir irritert, men man trenger jo ikke å ta en hel fødselshistorie.

Anonymkode: f988d...2c3

[AnonymBruker]

Jeg er riktignok gravid nå, men forsøkte i 2 år før dette uten hell.

Allerede på den "korte" tiden som prøver så fikk jeg ofte høre for det første at: "vi bare må slappe av så kommer det til slutt", "om du slutter å tenke på det så går det", dere kan jo uansett adoptere om det ikke går" osv osv. For det første: ingen forskning viser at det å ønske seg barn sterkt og prøve iherdig hver mnd reduserer sannsynligheten for å bli gravid. Grunnen til at man evt blir stressa er jo at man forsøker i lang tid og det ikke går. Men selv ikke det er vist at påvirker fertilitet. For det andre: ja, vi kan jo sikkert adoptere, men det er jo ikke det jeg ønsker? Jeg ønsker å få mitt eget barn, kan jeg ikke det ønsker jeg ikke noe annet. Som flere over skriver, man har jo tenkt igjennom alternativene, man er jo ikke helt amøbe heller. Det blir jo som å si til en som enda ikke har startet prøvingen men ønsker egne barn at de bør la være og bare prøve adopsjon....

Anonymkode: a3a09...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er riktignok gravid nå, men forsøkte i 2 år før dette uten hell.

Allerede på den "korte" tiden som prøver så fikk jeg ofte høre for det første at: "vi bare må slappe av så kommer det til slutt", "om du slutter å tenke på det så går det", dere kan jo uansett adoptere om det ikke går" osv osv. For det første: ingen forskning viser at det å ønske seg barn sterkt og prøve iherdig hver mnd reduserer sannsynligheten for å bli gravid. Grunnen til at man evt blir stressa er jo at man forsøker i lang tid og det ikke går. Men selv ikke det er vist at påvirker fertilitet. For det andre: ja, vi kan jo sikkert adoptere, men det er jo ikke det jeg ønsker? Jeg ønsker å få mitt eget barn, kan jeg ikke det ønsker jeg ikke noe annet. Som flere over skriver, man har jo tenkt igjennom alternativene, man er jo ikke helt amøbe heller. Det blir jo som å si til en som enda ikke har startet prøvingen men ønsker egne barn at de bør la være og bare prøve adopsjon....

Anonymkode: a3a09...61b

Så det jeg ville frem til. Ikke kom med velmenende råd som å slappe av eller finne andre løsninger. Men vær der som en støtte. Vis at du ser at det er vanskelig. Så foreslå, om hun har prøvd såpass lenge, at hun kan prate med noen profesjonelle så det blir lettere å stå i det videre?

Anonymkode: a3a09...61b

[AprilLudgate]

Ta en litt brutalt ærlig samtale med henne og forklar det du sier her:

Hun står i en supertøff situasjon - og dette ville påvirket alle. Det du ser er at hun har bygd opp en voldsom aversjon - naturlig nok - mot andre og at du selv også merker dette til tider.

Du har forståelse for det, men opplever at hun sliter såpass at det jo går utover også vennskap og relasjoner. 

Du håper hun kan snakke med noen - ikle for å «skjerpe seg», men all motgangen gir jo konsekvenser også utover barnløsheten. Og at du håper hun ikke støter deg bort, fordi hun er en veldig god venn. 

Hva med å invitere henne på en venninnehelg dere to sammen? 

Forøvrig er det en mann som driver samtaletilbud for ufrivillig barnløse, han holder til i samme bygg som Fertilitetssenteret i Oslo. Vet også at det er en kvinne som driver et slikt privat tilbud. De har begge egenerfaring. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Huff jeg kunne fort gått i fellen om å foreslå adopsjon kan jeg tenke meg! Er det virkelig ikke en god løsning egentlig, så burde det ikke nevnes i det hele tatt? For meg hadde det vært et helt logisk neste steg bare..

Anonymkode: 4d58d...c80

IKKE nevn adopsjon og fosterhjem osv.

Det er bare å vri kniven rundt femti ganger i såret. Og en veldig lite gjennomtenkt kommentar da adopsjon ofte er enda mer vanskelig nåløye enn IVF. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har lyst å slå til sånne som deg … Så stygg kommentar. 

Anonymkode: d8c2a...ba8

Men det er jo sant. Livet er ikke alltid rettferdig. Noen ganger må man bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 9120a...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Men det er jo sant. Livet er ikke alltid rettferdig. Noen ganger må man bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 9120a...6c2

Men man sier ikke sånn til folk heller. Er jo som å si «det er ikke en menneskerett å være frisk» til en som har fått f.eks uhelbredelig kreft. Jeg tror alle er enige om at det ikke er en hyggelig eller passende ting å si..?

Anonymkode: 7d59c...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Men man sier ikke sånn til folk heller. Er jo som å si «det er ikke en menneskerett å være frisk» til en som har fått f.eks uhelbredelig kreft. Jeg tror alle er enige om at det ikke er en hyggelig eller passende ting å si..?

Anonymkode: 7d59c...65f

Jeg ville nok formulert det mer som «Det er ingen selvfølge å få barn». Men det vet vel alle ufrivillig barnløse innerst inne. 

Anonymkode: 9120a...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men man sier ikke sånn til folk heller. Er jo som å si «det er ikke en menneskerett å være frisk» til en som har fått f.eks uhelbredelig kreft. Jeg tror alle er enige om at det ikke er en hyggelig eller passende ting å si..?

Anonymkode: 7d59c...65f

For så vidt enig i at det er lite taktfult å si, og ikke meg du svarer, men å sammenligne en dødelig sykdom med uunngåelige ekstremt smertefulle behandlinger, med ikke å kunne få barn? Kan du ikke få barn, har du stort sett en velfungerende kropp, og et langt liv foran deg. Noe med å heholde litt perspektiv.

Anonymkode: b8fec...ad7