Når faller mattekravet i lærerutdanningen bort?

[AnonymBruker]

Det er ungene som taper på dårlige lærere som ikke kan å forklare. Hvordan skal man lære bort prosentregning når man ike har skjønt det selv.

Anonymkode: 01b4d...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det absurde er jo at jeg har 2 i historie fra vgs, og det har på ingen måte hindret meg fra å bli historielærer. Jeg har riktignok A på alle eksamner i historie fra universitetet, men det er jo likevel helt idiotisk at jeg kan bli historielærer med 2 i historie, men ikke med 3 i matte. Men nå hadde jeg 5 i matte, så da hadde jeg fått bli historielærer også om jeg hadde begynt utdannelsen min etter at de kravet ble innført.

Jeg er med andre ord veldig positiv til at dette forsvinner, det er selve definisjonen på symbolpolitikk og bidrar på ingen måte til at vi har bedre lærere. Ikke fører det til økt status heller. Studier med høy status har høye opptakskrav FORDI de har høy status, ikke omvendt, slik Erna Solbergs gjeng ser ut til å tro.

Anonymkode: a76c0...0fb

Man ønsker vel at lærere skal være oppegående?

Fordelen med matematikk er at det er det faget på vgs man i minst grad kan bullshitte, synse og pugge seg i gjennom. Sånt sett er det egnet til å brukes som et filter.

Anonymkode: c5d1e...46a

[AnonymBruker]

Det største problemet i framtida blir ikke å få lærere med 4 eller mer i matematikk, men å få lærere! Jeg hadde et snitt på 5.4 og hadde 5 i matematikk da jeg tok lærerutdanning. Takket for meg i fjor; det har blitt en skikkelig drittjobb de siste 10 åra! Lærere bør klage mer! Ikke nødvendigvis over lønn, men rammer og arbeidsforhold! De klager jo også på vegne av elevene - barna deres - som til slutt er de mest skadelidende! Det er fullstendig idiotisk med et krav om 4 i matte om man ikke skal undervise i det! Man mister mange nok på veien uansett. 

Anonymkode: adfb6...1f6

[AnonymBruker]

Det hadde vært mye bedre med et snittkrav, istedenfor krav til enkeltkarakter. F.eks at man må ha 4 i snitt for å komme inn på lærerstudiet (ikke poenggrense, men snitt). 
 

Jeg synes det er tåpelig at matte liksom skal være den karakteren som er viktigst for hvorvidt du blir en god norsklærer, samfunnsfaglærer eller musikklærer. 
 

 De lærerne jeg har hatt med best pedagogisk evne har som regel vært elendige i matte uten at det har påvirket læringen min i det hele tatt. De har vært gode i fagene sine og ypperlig gode til å lære bort. Og noen av de minst pedagogiske har vært mattelærere. Så det er jo opp ned i forhold til firerkravet.

Anonymkode: bd217...e75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det hadde vært mye bedre med et snittkrav, istedenfor krav til enkeltkarakter. F.eks at man må ha 4 i snitt for å komme inn på lærerstudiet (ikke poenggrense, men snitt). 

Anonymkode: bd217...e75

Det er et snittkrav. Man må ha 35 skolepoeng for å komme inn.

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Lærerstanden er den eneste yrkesgruppen i Norge som syter og klager over at det blir mer krevende å ta del i yrkesgruppen. Når dette egentlig er utrolig positiv for profesjonen og den status. Ser dere legestanden klage og ønske at det skal bli «lettere» å bli lege? Nei, de ønsker å ha svært høy standard på sine nye leger også.

Og så klager man på at læreryrket har for lav status…

Anonymkode: 90c81...478

Hvis dette firerkravet gir økt status, hvorfor har da søknadstallene til lærerutdanningene gått merkant ned etter at kravet ble innført?

Jeg som er primært norsklærer ønsker at mine kolleger skal være gode i norsk. Hvor gode eller dårlige de er i matte, driter jeg i. 

Jeg kjenner mange, mange leger og det er faktisk ganske vanlig blant leger å mene at det hadde vært bra for både samfunnet og profesjonen om det var en mindre ensartet gruppe som fikk utdanne seg til leger.

Anonymkode: a76c0...0fb

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er et snittkrav. Man må ha 35 skolepoeng for å komme inn.

 

Hvis dette firerkravet gir økt status, hvorfor har da søknadstallene til lærerutdanningene gått merkant ned etter at kravet ble innført?

Jeg som er primært norsklærer ønsker at mine kolleger skal være gode i norsk. Hvor gode eller dårlige de er i matte, driter jeg i. 

Jeg kjenner mange, mange leger og det er faktisk ganske vanlig blant leger å mene at det hadde vært bra for både samfunnet og profesjonen om det var en mindre ensartet gruppe som fikk utdanne seg til leger.

Anonymkode: a76c0...0fb

Finnes det noe bevis for at det er poengkravet som gjør at det er færre søkere? Skal man først synse, så kan denne trenden like godt ha å gjøre med at yrket i seg selv virker å være veldig tungt å stå i, noe som har blitt synliggjort de siste årene. 

Ikke er det nødvendigvis negativt at søkertallene går ned heller, fordi det er ikke kvantiteten av søkere som er avgjørende, men kvaliteten. Det kan også være interessant å se på om det er en forskjell på hvor mange som gjennomfører studiet til normert tid og kommer seg i jobb før vs etter karakterkravet.

Karakterkravet 4 er overkommelig for de fleste. Det handler ikke om å være faglig sterk eller en ener i faget, det handler om basic forståelse av fagene. Hadde det vært opp til meg så kunne de gjerne hatt det karakterkravet i alle fag, fordi jo, jeg mener at det hever kvaliteten på søkerne. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke 4er kravet i opptak til lærerutdanning. Som om det å få 4 i matte alene på første året vgs, sier så mye om deg som person.

Det er mange som ikke er glad i matte og som ikke vet på vgs at de ønsker å søke seg videre som lærer. I mine øyne blir det helt feil at ditt potensial som lærer skal bli dømt på bakgrunn av dette.

Da jeg begynte på siving på ntnu i 2007 så hadde det nettopp kommet krav til at man måtte ha karakter 4 i 3mx (nå R2) for å komme inn. Dette gir mening siden mange fag er matematikk-tunge og det er høy strykprosent.

Men at man skal måtte ha 4 i matte hvis man ønsker å jobbe som norsklærer - det er bare et krampaktig forsøk på et eller annet.

Anonymkode: e78dc...c5e

[AnonymBruker]

Tripptrapp1 skrev (20 timer siden):

Finnes det noe bevis for at det er poengkravet som gjør at det er færre søkere? 

Det gjør det ikke, men siden nedgangen til søkertallene er reelle er det jo heller ikke noen dokumentasjon på at det medfører økt status. 

Og det er selvfølgelig negativt at søkertallene går ned når Norge mangler kvalifiserte lærere. Ungdom på videregående undervises av ungdom som så vidt selv er ferdige på videregående, som verken har fullført eller påbegynt lærerutdanning. Det er snakk om 1200 lærere, det er mange. De samme tallene viser at nesten 25% av alle som jobber som lærere ikke har fullført en lærerutdanning. Dette skyldes at det er vanskelig å rekruttere og særlig på små steder tvinges skoleledelsen til å ansette ufaglærte for å i det hele tatt ha noen i klasserommet. Dette er en situasjon som har blitt forverret de årene den forrige regjeringen (Solberg) styrte. Det er alvorlig. De samme tallene viser forøvrig også at færre gjennomfører nå enn tidligere, så det er ingen grunn til å tro at denne symbolpolitikken medfører at de som tas opp på lærerutdanningene er bedre rustet til å gjennomføre enn tidligere.

Anonymkode: a76c0...0fb

[AnonymBruker]

Og jeg er forøvrig helt enig i at et krav om karakteren 4 i alle fag, eller i det minste i basisfagene norsk, engelsk og matematikk, hadde vært lurt, særlig for de som søker seg til GLU 1-7 og derfor må forvente å undervise i alle skolefagene. For de som søker seg til høyere nivå hadde det vært fint med karakterkrav i basisfagene i tillegg til de to fagene studenten ønsker undervisningskompetanse i. Men det blir helt meningsløst når det er bare ett fag og et fag de færreste skal undervise i.

Anonymkode: a76c0...0fb

[AnonymBruker]

Matte er i all hovedsak logikk. Logisk tenking burde lærere mestre.

Anonymkode: 09a65...7fa

[Riju]

Ikke bare er mattekravet rimelig overkommelig, det er snakk om 4 i den aller enkleste matten. Tar man S-matte holder det med ståkarakter.

Matte er en av de grunnleggende ferdighetene som alle lærere til en viss grad skal innom. Samfunnsfag f.eks. er flust av matte!

Quote

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere talmateriale og store data i lys av kontekst og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Vidare inneber det å bruke tidslinjer og målestokk til å utforske og presentere historiske og geografiske forhold og sjå samanhengar. Å kunne arbeide med problemstillingar knytte til økonomi og forbruk, og samanhengen mellom disse, inngår òg. Utviklinga av rekneferdigheiter i faget går frå å tolke konkrete og enkle tabellar og grafiske framstillingar til å kombinere og analysere større datamengder og sjå endringar over tid.

Skal man undervise i samfunnsfag må det være overkommelig å bestå samfunnsfaglig matematikk på vgs nivå.

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet (eks)lærer (forøvrig med 5 i matematikk), og synes det er interessant å følge med på alle lærertråder. Det mest fascinerende i denne tråden er at mange bestemt mener at lærere bør ha sånn og slik ift karakterer, mens lærerflukt og stadig høyere antall ufaglærte knapt kommenteres.. Gjøres noe med rammevilkårene i stedet, så skal dere se problemet løser seg. Da kan det til og med hende at jeg søker meg tilbake til skoleverket, for jobben er egentlig utrolig flott og givende! Bare ikke slik det er i dag! 

Anonymkode: adfb6...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er et snittkrav. Man må ha 35 skolepoeng for å komme inn.

 

Hvis dette firerkravet gir økt status, hvorfor har da søknadstallene til lærerutdanningene gått merkant ned etter at kravet ble innført?

Jeg som er primært norsklærer ønsker at mine kolleger skal være gode i norsk. Hvor gode eller dårlige de er i matte, driter jeg i. 

Jeg kjenner mange, mange leger og det er faktisk ganske vanlig blant leger å mene at det hadde vært bra for både samfunnet og profesjonen om det var en mindre ensartet gruppe som fikk utdanne seg til leger.

Anonymkode: a76c0...0fb

Det tar mer enn et par år å øke statusen. Dette er en langsom prosess og det vil ta lang tid før vi ser resultater. Men økt status vil følge, dersom man beholder firerkravet. Og dessuten blir det jo åpenbart færre søkere noen år nå, siden mange ikke har fire i matte, og statusen til læreryrket enn så lenge fortsatt er den samme. 

Anonymkode: 90c81...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det tar mer enn et par år å øke statusen. Dette er en langsom prosess og det vil ta lang tid før vi ser resultater. Men økt status vil følge, dersom man beholder firerkravet. Og dessuten blir det jo åpenbart færre søkere noen år nå, siden mange ikke har fire i matte, og statusen til læreryrket enn så lenge fortsatt er den samme. 

Anonymkode: 90c81...478

Og jeg er utdannet lærer, men ønsker ikke å jobbe i skolen. Kan bare snakke for mitt kull, men herregud for en daff gjeng. Veldig lite skoleflinke i snitt, de fleste var faktisk tatt opp via RESTPLASS. Er det virkelig slik vi ønsker det? Ikke sånn det burde være, det burde være dedikerte studenter, med en viss akademisk teft. Det får man ikke med 3-er-studenter. Og JO dette påvirker evne til å undervise. God undervisning er mer enn glimt i øyet og sosial kompetanse. Didaktikk er faktisk et fagfelt som krever høy kompetanse om det skal bli bra. Det forutsetter en viss logisk kompetanse og innsatsvilje (som 3-er-studenter ikke har).

Anonymkode: 90c81...478