prøver og plutselig arbeidsledig

[smilepia]

Må bare få ut litt frustrasjon og tanker her...

kom hjem fra bryllupsreisen i helgen til beskjed om at firmaet jeg jobbet for er gått konkurs. Så nå er jeg plutselig arbeidssøkende igjen. Og vi er i pp 2.

Plutselig må vi begynne å revurdere "alt".

Hva viss vi har lyktes allerede nå? Hva gjør jeg i forhold til potensielle arbeidsgivere?

Hva viss vi ikke har lyktes - skal vi avslutte prøvingen? For hvor lenge? Det kan jo ta lang tid før vi lykkes. Og det kan ta lang tid før jeg får ny jobb. I hvertfall fast stilling... (og det hadde jo vært best mtp å ha noe å komme tilbake til etter endt permisjon) Hva tar lengst tid? Hva vil vi prioritere? Jeg er jo ikke akkurat en ettertraktet gruppe for arb.givere - snart 30 og nygift men barnløs.

På en måte håper jeg mest at vi allerede har lyktes- både fordi vi jo vil ha barn, men også fordi da er ting litt mer bestemt liksom. Da vet vi hva vi har å forholde oss til, og vi kan rette oss etter det. Jeg vet sannelig ikke hva som er klokest å velge her nå.

[Anca]

Var i samme situasjon som deg for 2 uker siden. Kom tilbake fra jobb etter 3 uker ferie(ink. bryllup og bryllupsreise) og ble sagt opp. Vi hadde akkurat begynnt prøvinga og jeg fikk litt panikk....

Har heldigvis fått meg ny jobb og var derfor litt usikker på hvordan ny arb.giver ville ta en nygift 30 åring som ønsker seg barn(aller helst nå). Loven sier at har du jobbet 6 mnd av de siste 10mnd, før du går ut i permisjon, så har du rett til å betalt fødselsperm.

Evt. nye arb.givere kan spørre deg om du planlegger barn eller om du er gravid, men du plikter ikke å gi noe svar. Jeg valgte å være ærlig, jeg fortlate at jeg ikke var gravid akkurat nå, men at jeg prøvde å få barn. Heldigvis fikk dette ikke noe utslag på jobben jeg fikk, men det kan ha det.

Jeg ønsker deg lykke til med arb. søkingen og baby-prøvingen. Det løser seg nok skal du se.

[Fru Blå]

Er også i en lignende situasjon. Er i PP2 og fikk vite før helgen at jeg får ikke fortsette i vikariatet jeg har etter jul. Jeg har valgt å fortsette som prøver, så tar jeg heller jobbsituasonen som den kommer.

Men jeg ser ikke fram til tiden som arbeidsøker og måtte svare på spørsmål om barn og slikt. Kanskje har jeg allerede blitt gravid innen den tiden også..

[LilleMy28]

Ta kontakt med vikarbyrå, der er det ofte mange kvinner som jobber og en del av de er forståelsesfulle på det området. Viss du er blitt gravid kan du være ærlig å si at du vil jobbe så mye som mulig for å få rett til permisjonstøtte.

En arbeidsgiver har ikke lov til å spørre om du er gravid eller planlegger det i nærmeste fremtid, av den enkle grunn at de ikke har lov til å vektlegge det i forhold til ansettelse. Jeg tenker alltid slik at dersom arbeidsgiver spør, sier jeg ingen kommentar, og vil egentlig ikke jobbe for noen som "bryter" loven. Dersom de spør er det større sjanse for at de diskriminerer gravide. Slike folk vil vi ikke jobbe for!

I jobbsøking har det ingenting med saken å gjøre, det er kjipt for arbeidsgiver, men dersom du er best for jobben er du best for jobben.

I forhold til fast jobb: det trenger du egentlig ikke, sats på å få jobbet nok til å få permisjonstøtte. Og så har du mange mnd og god tid på å søke på neste jobb etter endt permisjon. Kanskje du forandrer mening om hvordan og med hva du vil jobbe som/med etter å ha fått barn også......

Lykke til iallefall!

[Snuppelure]

til info: arbeidsledighetstrygd teller som grunnlag for stønad i permisjonstiden.

[smilepia]

Takk for oppmuntrende svar allesammen. Tror nok vi fortsetter prøvingen (om det skulle bli nødvendig), og heller tar det praktiske og økonomiske som det kommer.

Det er helt sannt at potensiell graviditet skal ikke ha noe å si for jobben, men relaiteten er jo desverre en annen ganske ofte. Får bare håpe jeg finner en jobb der de ikke tenker på slikt.

Økonomisk sett skal vi nok klare oss også. Men desverre er jo arb.penger bare en viss % av full lønn, og permisjonspenger bare 80% av det igjen (dersom jeg tar et helt år), så det blir nok litt mindre å rutte med. Men da får vi jo bare foreta noen andre prioriteringer.

Lykke til til dere andre som er i samme situasjon - både med jobb og prøvingen!