Brudd..? Og hund..?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har kommet til et punkt hvor det ser ut til at forholdet ikke kan reddes. Vi har prøvd i noen år, og nå sier det stopp. Vi er glade i hverandre, men vi er for forskjellige til at vi får et godt liv sammen, i lengden. 

Så jeg skriver her litt i fortvilelse og med en smule kaos i hodet. Vil høre hva noen utenforstående ville valgt, evnt råd? 
Kanskje jeg bare trenger å høre at ting ordner seg. Jeg vet ikke. 
Men da for å løsne opp i kaoset jeg strever med nå (som om det å løsne denne lille floken vil fikse den store floken 🙄, jaja la meg nå spørre likevel).

 
Vi er på venteliste til en hund, det er en venteliste vi satte oss på for 1år siden. Oppdretteren har ikke kull ofte, så derfor lang vente tid. Men valpen kommer forhåpentligvis til våren.
Jeg er den som vil ha hund, og har villet i ca 10år. Så den vil selvsagt bli med meg videre. Siden jeg egentlig ville ha et barn til, så skal dette også da bli «det barnet».  Mye å legge på skuldrene til en liten valp. 

Hunden er, som dere kanskje skjønner, svært ønsket.
Men kan det bli for mye nå? Vi er altså der at jeg ser etter ny bolig, jeg må leie før jeg kan kjøpe om sikkert 1-2år. 
Kan hunden bli en god «trøst» oppi sorgen, eller blir det for mye ? Burde jeg ta meg av lista? Barna veit om hunden også, vi har jo planlagt dette lenge. Blir det for mye å fjerne den? Blir det en glede oppi sorgen? 
Hva hadde du tenkt om du var meg? 

Anonymkode: 5a8f1...b83

[AnonymBruker]

Hadde garantert gått for hunden! Til våren har nok ting roet seg litt med tanke på flytting og sånt, og da vil det bli en stor glede oppi alt det vanskelige.

Anonymkode: 066b1...b00

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på. Du spør mye om hva hunden kan eller kan ikke gi deg, men hva kan du tilby hunden? Hvilket liv kan du gi hunden? 

Anonymkode: 2a640...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen har kommet til et punkt hvor det ser ut til at forholdet ikke kan reddes. Vi har prøvd i noen år, og nå sier det stopp. Vi er glade i hverandre, men vi er for forskjellige til at vi får et godt liv sammen, i lengden. 

Så jeg skriver her litt i fortvilelse og med en smule kaos i hodet. Vil høre hva noen utenforstående ville valgt, evnt råd? 
Kanskje jeg bare trenger å høre at ting ordner seg. Jeg vet ikke. 
Men da for å løsne opp i kaoset jeg strever med nå (som om det å løsne denne lille floken vil fikse den store floken 🙄, jaja la meg nå spørre likevel).

 
Vi er på venteliste til en hund, det er en venteliste vi satte oss på for 1år siden. Oppdretteren har ikke kull ofte, så derfor lang vente tid. Men valpen kommer forhåpentligvis til våren.
Jeg er den som vil ha hund, og har villet i ca 10år. Så den vil selvsagt bli med meg videre. Siden jeg egentlig ville ha et barn til, så skal dette også da bli «det barnet».  Mye å legge på skuldrene til en liten valp. 

Hunden er, som dere kanskje skjønner, svært ønsket.
Men kan det bli for mye nå? Vi er altså der at jeg ser etter ny bolig, jeg må leie før jeg kan kjøpe om sikkert 1-2år. 
Kan hunden bli en god «trøst» oppi sorgen, eller blir det for mye ? Burde jeg ta meg av lista? Barna veit om hunden også, vi har jo planlagt dette lenge. Blir det for mye å fjerne den? Blir det en glede oppi sorgen? 
Hva hadde du tenkt om du var meg? 

Anonymkode: 5a8f1...b83

Hvis det var meg, og jeg hadde gått i ti år å ønsket meg hund før dette, så hadde jeg ikke fjernet meg fra den lista. Valpetiden kan jo være veldig krevende da, men hvis dette er noe du virkelig har lyst til? Hunden kan absolutt bli en god trøst. Også kan det jo hende at det blir enda tyngre hvis du trekker deg fra den lista også.. Du må kjenne etter litt selv, om du orker alt styret med en valp, og om du tror det blir verdt det. 

 

Anonymkode: 56e0e...c40

[AnonymBruker]

Er det en krevende rase?

Anonymkode: 0a287...7e8