Hvordan knytte seg til babyen

[AnonymBruker]

Jaa, det her skal vel liksom gå av seg selv trodde jeg, men det gjør det tydeligvis ikke her. 8mnd ut. Føler at jeg har følelsesmessig distanse til barnet, noen dager føles det litt fremmed på en måte. Det er liksom ikke noe betingelsesløs kjærlighet, kan bli så irritert når ting er vanskelige og tenke at jeg ikke liker barnet engang. Men er jo veldig opptatt av at det skal ha det bra for det.

Er det noe jeg kan gjøre for å knytte skikkelig bånd til barnet?

Anonymkode: 962a6...373

[AnonymBruker]

Er barnet 8 mnd eller er du 8 mnd gravid? 

Anonymkode: 85dbb...8ea

[AnonymBruker]

Tro det eller ei, men dette er faktisk barneverns-mat. 
 

Kun 10 % av barnevernsakene som er overgrep og vold, resten er tilknytningsvansker til barna. 

Anonymkode: 6da55...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er barnet 8 mnd eller er du 8 mnd gravid? 

Anonymkode: 85dbb...8ea

Babyen er 8mnd gammel.

Anonymkode: 962a6...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Babyen er 8mnd gammel.

Anonymkode: 962a6...373

Ok, da har jeg ikke så mye råd å komme med. Hvis du hadde vært gravid ville jeg sagt at det ikke var noe problem, det blir annerledes når ungen kommer.

Kan du ha fødselsdepresjon? Ønsket du deg barn før du ble gravid? Har ungen vært spesielt krevende? Det er ikke normalt å føle det sånn hvis man er frisk. Etter 8 mnd bør man absolutt ha veldig god tilknytning. Du trenger helsehjelp asap, for både din og barnets skyld.

Anonymkode: 85dbb...8ea

[EmilyK]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jaa, det her skal vel liksom gå av seg selv trodde jeg, men det gjør det tydeligvis ikke her. 8mnd ut. Føler at jeg har følelsesmessig distanse til barnet, noen dager føles det litt fremmed på en måte. Det er liksom ikke noe betingelsesløs kjærlighet, kan bli så irritert når ting er vanskelige og tenke at jeg ikke liker barnet engang. Men er jo veldig opptatt av at det skal ha det bra for det.

Er det noe jeg kan gjøre for å knytte skikkelig bånd til barnet?

Anonymkode: 962a6...373

Jeg hadde det på samme måte, men jeg fikk diagnosen fødselsdepresjon når baby var ca. 6 mnd. (skjønte ikke selv at det var det). Fikk hjelp hos både BUP og DPS, hjalp masse. Ikke så skummelt som det høres ut :) Lykke til ❤️ Det er så vondt å føle det slik. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tro det eller ei, men dette er faktisk barneverns-mat. 
 

Kun 10 % av barnevernsakene som er overgrep og vold, resten er tilknytningsvansker til barna. 

Anonymkode: 6da55...bdd

Tror du? Har vært hos psykolog og hun var litt sånn hm, hvorfor er du slik? Skjedde det noe i barndommen din, vet du om du opplevde noe? Men ikke noe særlig konkret på hva jeg burde gjøre.

Barnet har en flink pappa, blir ikke liggende alene og gråte, får masse oppmerksomhet. Burde jeg søke hjelp likevel?

Anonymkode: 962a6...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ok, da har jeg ikke så mye råd å komme med. Hvis du hadde vært gravid ville jeg sagt at det ikke var noe problem, det blir annerledes når ungen kommer.

Kan du ha fødselsdepresjon? Ønsket du deg barn før du ble gravid? Har ungen vært spesielt krevende? Det er ikke normalt å føle det sånn hvis man er frisk. Etter 8 mnd bør man absolutt ha veldig god tilknytning. Du trenger helsehjelp asap, for både din og barnets skyld.

Anonymkode: 85dbb...8ea

Barnet var svært etterlengtet, ja. Ikke en vanskelig baby egentlig, men ikke den letteste heller. Har ikke fått noen diagnose men er vel kanskje litt deprimert. Er tilknyttet DPS, ville ikke de tatt affære hvis det hastet?

Anonymkode: 962a6...373

[AprilLudgate]

Men....du er veldig opptatt av at barnet har det bra sier du til slutt.

Det er vel en ganske god grad av tilknytning?

Og hva legger du i distanse/irritert?

Jeg synes ikke enn så lenge dette høres unormalt ut? 🤷‍♀️

Men noen måter å få tilknytning til barn på er bare å gjøre de tingene man vet man trenger: fysisk kontakt, øyekontakt, snakke til babyen om ditt og datt. 

Det trenger ikke være intens kos eller samsoving, men for eksempel kan bæretøy være en måte å knytte en fysisk kontakt på. Eller bading av barn mens man leker litt og har et positivt samspill. 

Titte litt i bøker tilpasset alderen og speile barnet: smil tilbake, tøys litt. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (4 minutter siden):

Men....du er veldig opptatt av at barnet har det bra sier du til slutt.

Det er vel en ganske god grad av tilknytning?

Og hva legger du i distanse/irritert?

Jeg synes ikke enn så lenge dette høres unormalt ut? 🤷‍♀️

Men noen måter å få tilknytning til barn på er bare å gjøre de tingene man vet man trenger: fysisk kontakt, øyekontakt, snakke til babyen om ditt og datt. 

Det trenger ikke være intens kos eller samsoving, men for eksempel kan bæretøy være en måte å knytte en fysisk kontakt på. Eller bading av barn mens man leker litt og har et positivt samspill. 

Titte litt i bøker tilpasset alderen og speile barnet: smil tilbake, tøys litt. 

Nei, altså, jeg har jo ikke peiling på dette. Bare føler at jeg mangler noe. Trodde at jeg skulle elske barnet like høyt som jeg elsker søsteren min, som er den jeg elsker høyest i verden. Hadde dødd for henne. Men det er ikke i samme størrelsesorden engang.

Jeg er opptatt av at babyen skal ha det bra ja. Var kjemperedd for krybbedød men nå går det bedre siden den har blitt sterk og kan snu seg selv. Er opptatt av at den er frisk, får bra mat, får beveget seg nok, sånne ting. 

Takk for tips Jeg prøver å gjøre noen av disse tingene hver dag.

Anonymkode: 962a6...373

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei, altså, jeg har jo ikke peiling på dette. Bare føler at jeg mangler noe. Trodde at jeg skulle elske barnet like høyt som jeg elsker søsteren min, som er den jeg elsker høyest i verden. Hadde dødd for henne. Men det er ikke i samme størrelsesorden engang.

Jeg er opptatt av at babyen skal ha det bra ja. Var kjemperedd for krybbedød men nå går det bedre siden den har blitt sterk og kan snu seg selv. Er opptatt av at den er frisk, får bra mat, får beveget seg nok, sånne ting. 

Takk for tips Jeg prøver å gjøre noen av disse tingene hver dag.

Anonymkode: 962a6...373

Det å være kjemperedd for krybbedød er iallefall er tegn på både sterk kjærlighet og veldig stor beskyttertrang.

Søsteren din har du jo kjent hele livet, babyen din har du bare hatt i 8 mnd, og foreløpig har du fått lite respons tilbake. Babyer krever enormt mye, og man får omtrent nix tilbake.

Ved 3+ års alder begynner ting å forandre seg veldig synes jeg mtp samspill. Man kan kommunisere på et litt mer komplekst nivå og le/tulle sammen hvor også barnet klarer bidra langt mer språklig og med fantasi. 

På den ene siden sier du at du ville dødd for søsteren din, men samtidig at du var livredd for krybbedød. Jeg tenker ikke at det er så milevis fra, da. 

En annen ting er at du sier barnet var svært etterlengtet- for endel forsterker det eventuell fødselsdepresjon fordi hverdagen jo er så annerledes enn drømmen om barn. Og, man stiller nok veldig høye krav og forventninger når noe var sterkt ønsket. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat sånn som deg og jeg hadde en fødselsdepresjon. Jeg ble friskmeldt og følte meg bra igjen etter ca 1 år. 

Jeg ville ikke ventet med å søke hjelp. Siden du har tilknytning til DPS antar jeg at du har eller har hatt noen utfordringer tidligere? Dette gjør deg mye mer sårbar for å utvikle fødselsdepresjon. 

Be om hjelp på DPS neste gang du er der. Eller kontakt fastlegen. Det finnes masse god hjelp å få. Og husk at en fødselsdepresjon varer ikke for evig. Det går over. 

Mitt barn er nå tenåring, og vi har et fantastisk forhold den dag i dag. Men jeg skulle ønske jeg søkte råd og hjelp tidligere. 

Anonymkode: 0793f...2c7

[Kelsier]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tro det eller ei, men dette er faktisk barneverns-mat. 
 

Kun 10 % av barnevernsakene som er overgrep og vold, resten er tilknytningsvansker til barna. 

Anonymkode: 6da55...bdd

Dette er bare tull. Når man kommer med så absurde påstander, så får man legge ved en kilde. 

Mulig du blander tilknytningsvansker med manglende omsorgsevner? Det er vidt forskjellige ting. 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (6 timer siden):

Det å være kjemperedd for krybbedød er iallefall er tegn på både sterk kjærlighet og veldig stor beskyttertrang.

Søsteren din har du jo kjent hele livet, babyen din har du bare hatt i 8 mnd, og foreløpig har du fått lite respons tilbake. Babyer krever enormt mye, og man får omtrent nix tilbake.

Ved 3+ års alder begynner ting å forandre seg veldig synes jeg mtp samspill. Man kan kommunisere på et litt mer komplekst nivå og le/tulle sammen hvor også barnet klarer bidra langt mer språklig og med fantasi. 

På den ene siden sier du at du ville dødd for søsteren din, men samtidig at du var livredd for krybbedød. Jeg tenker ikke at det er så milevis fra, da. 

En annen ting er at du sier barnet var svært etterlengtet- for endel forsterker det eventuell fødselsdepresjon fordi hverdagen jo er så annerledes enn drømmen om barn. Og, man stiller nok veldig høye krav og forventninger når noe var sterkt ønsket. 

Takk, dette hjalp. Et etterlengtet barn og vi prøvde ganske lenge før det ble til, synes den perioden var tøff og tenkte kanskje at nå var vi kommet i mål liksom... men så ble det enda vanskeligere etterpå.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde det akkurat sånn som deg og jeg hadde en fødselsdepresjon. Jeg ble friskmeldt og følte meg bra igjen etter ca 1 år. 

Jeg ville ikke ventet med å søke hjelp. Siden du har tilknytning til DPS antar jeg at du har eller har hatt noen utfordringer tidligere? Dette gjør deg mye mer sårbar for å utvikle fødselsdepresjon. 

Be om hjelp på DPS neste gang du er der. Eller kontakt fastlegen. Det finnes masse god hjelp å få. Og husk at en fødselsdepresjon varer ikke for evig. Det går over. 

Mitt barn er nå tenåring, og vi har et fantastisk forhold den dag i dag. Men jeg skulle ønske jeg søkte råd og hjelp tidligere. 

Anonymkode: 0793f...2c7

Takk for at du deler! Har hatt depresjon før ja. Skulle egentlig avslutte behandling men så ble jeg gravid og psykologen ville se an litt. Var veldig bra i svangerskapet men har slitt etter fødselen. Hva slags behandling fikk du som hjalp? Kanskje jeg burde be om noe mer.

Anonymkode: 962a6...373