Should I stay or should I go?

[AnonymBruker]

Hei alle. Jeg har aldri i mitt liv i grunnen tenkt at jeg skulle ha behov for å få andres mening i forhold til mitt forhold, meg selv eller andre ting. 

Men nå har det seg sånn at jeg har det veldig vanskelig med meg selv, mannen min og psyken. Vi har vært sammen i 10 år nå å jeg har store problemer med forholdet vårt mens han egentlig ikke ser noen av de tingene jeg ser. Men i mange år har jeg godtatt at han ser over meg å egentlig ikke viser meg noen som helst form for empati eller medfølelse i ulike ting som faktisk spiller en stor rolle for meg. 

Sammen har vi to barn som krever en del, vi har hatt ganske store utfordringer her også med tanke på hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner å hvordan vi skal oppføre oss rundt barna. 

Jeg har så utrolig mange ganger bestemt meg for å flytte ut men når det nærmer seg den dagen det faktisk skal skje så får jeg kalde føtter å ombestemmer meg fordi jeg blir så utrolig redd for at det valget jeg gjør er HELT feil. Jeg har gitt ham så mange sjangser å jeg har prøvd så mange ganger å fortelle han om de tingene jeg sliter med. Det er ikke før jeg forteller han om tankene jeg har om å forlate han at han så blir han den han egentlig skulle vært de ni årene vi har lagt bak oss.

Jeg føler meg så psykisk utslitt å jeg er redd det er forholdet som gjør det..  

For meg så virker det helt håpløst men jeg klarer ikke slippe tanken på at han en gang vil bli bedre. Det er jo liksom han jeg vil dele livet med. Men vi krangler, diskuterer å sier ufine ting til hverandre hele tiden. 

Jeg er nesten helt sikker på at han ikke gjør det med vilje men at han bare er født sånn, eller vokst opp sånn at de grunnleggende tingene ikke eksisterer. 

Kan noen gi meg noen gode råd? Jeg er så usikker. Å det er igrunnen kun på grunn av det økonomiske at jeg er så tilbakeholden. Jeg tjener kun 19000 å får barnetrygda. Jeg skjønner bare ikke hvordan det skal gå opp i opp.. Har noen opplevd lignende?

Anonymkode: 6a923...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært sammen i 10 år nå å jeg har store problemer med forholdet vårt mens han egentlig ikke ser noen av de tingene jeg ser. Men i mange år har jeg godtatt at han ser over meg å egentlig ikke viser meg noen som helst form for empati eller medfølelse i ulike ting som faktisk spiller en stor rolle for meg. 

Dette er mer enn nok til at du bør gå.

 

sjekk nav sine sider, enslig forsørger. Om du har 60% eller mer av tiden med ungene, er der overgangsstødnad å få i opptil 3 år. Om du ikke har utdannelse, da bruker du tiden på det for å få en utdannelse for å øke inntekten din. 
 

Ring ditt nærmeste familievernkontor og be om time. Det er obligatorisk når man har felles barn under 16 år ved samlivsbrudd. 

Anonymkode: 770e3...4e6

[AnonymBruker]

Jeg har ingen gode råd, men jeg sitter i en nesten identisk situasjon. 5år har vi sammen, så halve tiden deres. 
jeg er sliten.. og lei. Og hver gang jeg går til «stupet» så feiger jeg Ut.. 

du er i det minste ikke alene ❤️ Om det er en trøst.. 

Anonymkode: d709a...3b5

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv og vi er begge klar over at det er slik og at dette mulig er siste julen vi feirer sammen. Det er skummelt og det er utrolig vondt. Vi har vært sammen i 17 år og verken mannen min eller meg er tilfreds lengere i dette ekteskapet. Vi går i samtale, men det er tomt og vi kommer oss ikke ovenpå igjen. 

Har du vurdert samtaleterapi ts? 

For oss har det gitt muligheten til å avklimatiskere oss litt mtp frustrasjoner og vi har sammen med terapeuten beveget oss videre over i temaet brudd. For oss så er det godt og ha en tredjeperson som hjelper oss, spesielt mtp at vi har flere barn sammen. 

Du er ikke alene ❤️

Anonymkode: ca3ac...473

[AnonymBruker]

Har vert i samme situasjon med tre små barn. Var sjeleglad glad jeg kom meg unna til slutt. Jeg hadde ikke jobb. Fikk hjelp av nav. Noen år siden nå… i dag har jeg jobb, eier hus og bil. Jeg hadde utdanning da. Så inntekten er høyere. Bruk de tre årene du får overgangstønad, på å ta en bachelorgrad viss du ikke har høyere utd. 

Anonymkode: 5dec4...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har vert i samme situasjon med tre små barn. Var sjeleglad glad jeg kom meg unna til slutt. Jeg hadde ikke jobb. Fikk hjelp av nav. Noen år siden nå… i dag har jeg jobb, eier hus og bil. Jeg hadde utdanning da. Så inntekten er høyere. Bruk de tre årene du får overgangstønad, på å ta en bachelorgrad viss du ikke har høyere utd. 

Anonymkode: 5dec4...c99

Hvorfor tar du det som en selvfølge at hun får overgangsstønad? Kanskje ungene er over 8 år. Kanskje vil han ha ungene 50/50 delt bosted.

Anonymkode: dc408...32a

[AnonymBruker]

Regner med det siden forholdet har vart i 10 år, og de har to barn. Det kan jo være barnefar er vanskelig å ikke vil gi hun mer samvær enn han i en overgangsfase også ja. 

Anonymkode: 5dec4...c99