Barn nr.2 - 18 år etter nr.1?

[AnonymBruker]

Noen her som har fått barn nr 2 mange år etter nr 1?

Jeg nærmer meg faretruende raskt 40 og har ett barn på snart 18. Kjæresten min ønsker seg sterkt barn og har nå luftet ideen om vi skal prøve før det er forseint.

Jeg er veldig i tvil, en av fordelene med å få barn tidlig var jo at 40-50 årene kunne bli stresfrie, med mye resing og selvrealisering - ihvertfall sånn i teorien! 

Får vi ett barn nå så vil jeg være nærmere 60 før det eventuelt er ute av redet, tanken på å starte på nytt er skremmende samtidig som jeg tror det ville vært veldig koselig!

 

Noen som har erfaringer??

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er lettvint å ha med én unge, så hvis dere går for dette er det vel i orden?

Anonymkode: 7765a...9a2

[AnonymBruker]

Nei, bare nei. Blir flau bare av å lese om det. 

Anonymkode: 1cd97...afd

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke? Med god økonomi og kun ett barn vil dere jo kunne drive med relativt mye "selvrealisering" med ungen på slep. Hvor viktig er det for kjæresten din? Risikerer du at han blir bitter over tid fordi dere ikke fikk barn? I så fall får du jo vurdere om det skal bli slutt eller om dere skal få barn sammen. Vil du frata kjæresten din muligheten?

Anonymkode: cc2d9...cb6

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn nr 2 12 år etter nr 1. Og så kom nr 3 to år etter 🙈 jeg er utslitt og angrer på en måte at jeg lot meg overtale. Konsekvensen hadde vært at jeg mistet samboeren min og det ville jeg ikke da men nå skranter forholdet uansett så hadde vært bedre å bare latt det være for 5 år siden. 

Anonymkode: 78f64...51c

[AnonymBruker]

Hvis det er veldig viktig for kjæresten din ville jeg kanskje gått for et barn til. Alternativet ditt er å selvrealisering i en ti års tid og så bli bestemor. Hvis du får barn, blir det ikke så mye selvrealisering hvis ikke kjæresten tar hovedbyrden da. 

Anonymkode: f9053...1ca

[AnonymBruker]

Kjør på sier jeg. Du vil aldri angre på et barn ❤

Anonymkode: 6bbb3...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, bare nei. Blir flau bare av å lese om det. 

Anonymkode: 1cd97...afd

Flau? Hvorfor det?

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg fikk barn nr 2 12 år etter nr 1. Og så kom nr 3 to år etter 🙈 jeg er utslitt og angrer på en måte at jeg lot meg overtale. Konsekvensen hadde vært at jeg mistet samboeren min og det ville jeg ikke da men nå skranter forholdet uansett så hadde vært bedre å bare latt det være for 5 år siden. 

Anonymkode: 78f64...51c

Det er vel just dette jeg er redd for... 

Å bli alene, igjen. Det hadde rett og slett vært veldig trist!!! 

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

Jeg fikk nr to 16 år etter nr 1. Det kreves mye mer omstilling enn man kanskje er klar over med barn med såpass stor aldersforskjell (viktig med alenetid med eldste) men angret har jeg aldri gjort.

Anonymkode: 2ca85...9f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor ikke? Med god økonomi og kun ett barn vil dere jo kunne drive med relativt mye "selvrealisering" med ungen på slep. Hvor viktig er det for kjæresten din? Risikerer du at han blir bitter over tid fordi dere ikke fikk barn? I så fall får du jo vurdere om det skal bli slutt eller om dere skal få barn sammen. Vil du frata kjæresten din muligheten?

Anonymkode: cc2d9...cb6

Det er nok viktigere enn han gir utrykk for. Han er en god mann og vil ikke presse meg, men jeg vet at han virkelig ønsker å bli far. 

Det er uaktuelt for meg å gå fra ham, men jeg har sagt at jeg forstår om han vil det om vi lander på å ikke starte prøvingen.. Hoved argumentet for å få ett barn til er jo nettopp hans ønske, ikke mitt eget. 

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk nr to 16 år etter nr 1. Det kreves mye mer omstilling enn man kanskje er klar over med barn med såpass stor aldersforskjell (viktig med alenetid med eldste) men angret har jeg aldri gjort.

Anonymkode: 2ca85...9f0

Her ville det jo blitt over 18 år i mellom(om jeg ble gravid i løpet av neste 6 mnd) og eldste vil nok være ute av redet før eventuelle minste hadde begynt i barnehagen. Det hadde nok aldri blitt ett søsken forhold, gjerne mer som en "onkel"...? 

Omstillingen for deg, var den mest knyttet til første barnet? 

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

13 års aldersforskjell her. 😬 Litt annen situasjon enn din, da dette var barn med samme partner (fertilitetsproblemer og flere spontanaborter over mange år er årsaken til den store aldersforskjellen,  så klaffet plutselig alt fem år etter at vi ga opp). 

Veldig, veldig glad for at vi fikk lillebror og angrer ikke. Men samtidig så var det veldig mye tøffere å stå i småbarnsfasen denne runden. Mye dårlig samvittighet for eldste som til tross for mye selvstendighet fortsatt trenger foreldrene sine mye og det var en lang periode der jeg følte at jeg og mannen aldri hadde alenetid da minsten slet med søvn på kveldstid samtidig som eldste skulle hentes, kjøres, hadde venner på besøk eller ville finne på noe med foreldrene sine. 

Har også følt litt på dårlig samvittighet for eldste med at vi som småbarnsfamilie var veldig ufleksible sammenlignet med hans venner, som hadde foreldre som dro ungene med på storbyferier eller står i slalåmbakken dagen lang mens vi enten måtte dele oss opp eller ta hensyn til minstens sovetider, spise tidlig middag før leggetid og lignende. 

Men samtidig så var det mange fordeler også. Vi slapp jo unna legging av to barn, da eldste i praksis legger seg selv (sier jo god natt osv. men slipper styr med to under som ikke vil legge seg/får sove), eldste ordnet jo det praktiske selv, så trengte ikke alltid å ha hendene fri for å prate med han eller finne på småting sammen. Med to tette tror jeg det er lettere å føle at man mangler et ekstra sett med hender, men sånn opplevde ikke jeg det. Skulle gjerne hatt to hoder, da 😂 Ammetåke og det å skulle følge opp en tenåring var til tider utfordrende.

Anonymkode: f2d38...bf2

[AnonymBruker]

Nei nei nei, du kan jo i teorien bli bestemor når som helst.

Anonymkode: cf433...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei nei nei, du kan jo i teorien bli bestemor når som helst.

Anonymkode: cf433...577

Er du generelt motstander av at kvinner over 38 blir mødre eller bare når de har barn fra før?

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

Ei på barselgruppa mi hadde en 19-åring fra før. Hun fikk henne tidlig, og hadde fått ny mann 😊 Flotte folk som jeg har god kontakt med fremdeles 😃 De vurderte lenge en nummer tre, særlig da vi fikk nummer to, men det ble med de to. Og nå tror jeg de er for gamle for flere, ungene er 7 nå og mor er vel 49 😛

Anonymkode: 999b4...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

13 års aldersforskjell her. 😬 Litt annen situasjon enn din, da dette var barn med samme partner (fertilitetsproblemer og flere spontanaborter over mange år er årsaken til den store aldersforskjellen,  så klaffet plutselig alt fem år etter at vi ga opp). 

Veldig, veldig glad for at vi fikk lillebror og angrer ikke. Men samtidig så var det veldig mye tøffere å stå i småbarnsfasen denne runden. Mye dårlig samvittighet for eldste som til tross for mye selvstendighet fortsatt trenger foreldrene sine mye og det var en lang periode der jeg følte at jeg og mannen aldri hadde alenetid da minsten slet med søvn på kveldstid samtidig som eldste skulle hentes, kjøres, hadde venner på besøk eller ville finne på noe med foreldrene sine. 

Har også følt litt på dårlig samvittighet for eldste med at vi som småbarnsfamilie var veldig ufleksible sammenlignet med hans venner, som hadde foreldre som dro ungene med på storbyferier eller står i slalåmbakken dagen lang mens vi enten måtte dele oss opp eller ta hensyn til minstens sovetider, spise tidlig middag før leggetid og lignende. 

Men samtidig så var det mange fordeler også. Vi slapp jo unna legging av to barn, da eldste i praksis legger seg selv (sier jo god natt osv. men slipper styr med to under som ikke vil legge seg/får sove), eldste ordnet jo det praktiske selv, så trengte ikke alltid å ha hendene fri for å prate med han eller finne på småting sammen. Med to tette tror jeg det er lettere å føle at man mangler et ekstra sett med hender, men sånn opplevde ikke jeg det. Skulle gjerne hatt to hoder, da 😂 Ammetåke og det å skulle følge opp en tenåring var til tider utfordrende.

Anonymkode: f2d38...bf2

Takk for at du deler dine erfaringer

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ei på barselgruppa mi hadde en 19-åring fra før. Hun fikk henne tidlig, og hadde fått ny mann 😊 Flotte folk som jeg har god kontakt med fremdeles 😃 De vurderte lenge en nummer tre, særlig da vi fikk nummer to, men det ble med de to. Og nå tror jeg de er for gamle for flere, ungene er 7 nå og mor er vel 49 😛

Anonymkode: 999b4...abb

Godt å høre at det eventuelt er flere av oss

Anonymkode: 7f460...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Kjør på sier jeg. Du vil aldri angre på et barn ❤

Anonymkode: 6bbb3...00e

https://www.vg.no/nyheter/i/pWGvOR/cecilia-35-derfor-angrer-jeg-paa-at-jeg-ble-mamma

Anonymkode: d599a...b75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjør på sier jeg. Du vil aldri angre på et barn ❤

Anonymkode: 6bbb3...00e

Dette er bare tull! Er faktisk ganske mange som angrer på barna sine.

Anonymkode: cd6a8...959