Liten krangel, samboer bare gikk og la seg

[AnonymBruker]

I går hadde vi en liten diskusjon, der samboer ble sur og stille etterpå. Siden begge ungene var våkne enda, lot jeg han bare være og tenkte vi kunne snakke når de var lagt. Mens jeg holder på å legge minste, hører jeg at han pusser tenner og går og legger seg på gjesterommet. Dermed måtte jeg legge begge alene (minste tar minst en time, 2 i går, så største måtte ordne seg selv for natta. Etter å ha lagt de måtte jeg rydde huset og gjøre klart for morgendagen også. Han drar på jobb før jeg står opp, og han sendte en melding og ba om unnskyldning i formiddag. Dette har skjedd et par ganger før også.

Men hvordan får jeg ordentlig frem at dette ikke er greit, at han kan ikke fortsette sånn? Må jeg si at jeg går fra han om han ikke slutter med dette, så han forstår hvor ille jeg syns det er? 

Anonymkode: 29d75...750

[AnonymBruker]

Du skal ikke drive med trusler, nei.

Bare å sette dere ned etter barna er lagt i kveld og snakke ordentlig om det.

Anonymkode: f5abe...3fa

[Gud]

Sidan han har gjort det nokre gongar, så seier du ved å akseptere det at det er greit. True med å gå frå han? Nei. Om du verkeleg synest at det er god grunn til å gå frå han, så må du berre gjere det. Du har valgt den mannen du har valgt. Du kan ikkje tvinge han til å endre seg.

[Crazydoglady]

Ville startet med å ta det opp. Selv om brudd kanskje er en mulig konsekvens om det blir en gjentagende adferd så er det sjeldent veldig konstruktivt å starte med en sånn "trussel". Noen håndterer sinne dårlig, og ja, det er ugreit, men man kommer likevel lengst med å starte med en normal prat og gi folk en sjanse til å jobbe med ting uten å være redd for at forholdet ryker. 

Det må jo kunne være litt rom for å ha følelser osv selv om man bor flere sammen og at ikke alt må være perfekt hele tiden, noe annet hadde iallefall jeg fått klaustrofobi av. Men å bli enig om at man alltid skal snakke igjennom ting feks er jo fint. Om en av partene fortsatt er litt irritabel eller trenger space etterpå må jo det være lov selv om det evt går på bekostning av litt rydding etc en dag, men har man barn så må jo nesten de tas vare på uansett, så slike ting er jo ikke greit å bare dumpe over på andre part å stikke av fra.

[amourerah]

Det kan godt hende at han ikke var klar for og snakke om det som hadde skjedd, kanskje han trenger lengere tid til og fordøye det som har skjedd? Noen trenger litt tid før de er klare for og sette seg ned og snakke om det. 

Ta det Heller rolig opp med han når atmostfæren er bedre når dere begge er I et godt humør Og ikke slitene.

Kommunikasjon er viktig spesiellt i par forhold og når man har barn sammen. Det går nok bra. Men ikke press han da kan det fort bli verre. Ha tålmodighet med hverandre❤

Endret 18. oktober 2021 av amourerah

[AnonymBruker]

Kanskje han var overveldet og trengte litt tid alene. Fint at han unnskyldte seg! Han kunne gjerne samme kveld sagt i fra om det, og at han tok begge ungene + rydding etc neste kveld.

Anonymkode: 456f2...90f

[AnonymBruker]

Snakk om det. Det er lov å behøve litt tid for å roe seg ned og tenke igjennom sakene, men da er det fint å si det! Ikke bare trekke seg unna. Kanskje bli enige om at han skal si det, når han kjenner at det koker over og at han trenger tid, at han gjør det ig at dere kan snakke videre om den konkrete saken seinere, eller en annen dag. 

Det som i alle fall ikke er greit her er å la deg stå alene i leggingen uten avtale. Det er tungt dersom dette skjer ofte. Så det bør dere snakke om.

Anonymkode: 31b8b...80b

[AnonymBruker]

Tror du han merker at han kommer til å bli sur iløpet av diskusjonen? For da det viktig at han ber om time-out og pause, for å ta opp tråden igjen senere når han har roet seg. Jeg mistenker iallefall at han blir sur og trenger alenetid fordi han har blitt dyttet over noen grenser, og han er kanskje ikke engang klar over at grensene sine er der.

Det er så klart hans jobb å finne ut av hvilke grenser han har og hvordan han kan håndtere det når han nærmer seg dem. Han virker litt følelsesmessig umoden, men kanskje en samtale kan hjelpe han igang med prosessen å håndtere uenigheter bedre?

Anonymkode: fb5bc...b21

[AnonymBruker]

Ts her.

Han er den som har sagt at vi ikke skal gå sure til sengs, at han vil vi skal ordne opp samme dag. Men det gjelder bare hvis det er jeg som er sur tydeligvis. Og vi har flere ganger snakket om å si fra hvis man trenger pause fra samtalen, og jeg har blitt bevisst på å gjøre det, samt å snakke ut igjen når begge er rolige. Jeg føler at vi har gode, fornuftige "regler" på dette, men at det bare er jeg som etterlever de. 

Regnet med vi skulle snakke ordentlig ut om dette i dag, men han har invitert broren sin hit på middag og besøk.

Anonymkode: 29d75...750

[amourerah]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ts her.

Han er den som har sagt at vi ikke skal gå sure til sengs, at han vil vi skal ordne opp samme dag. Men det gjelder bare hvis det er jeg som er sur tydeligvis.

Det er ikke greit av han. Det skal være gjensidig respekt og  gjelde begge to like mye.

[AnonymBruker]

Da syns jeg du kan legge deg tidlig i kveld og la han sitte igjen med legging og rydding etter middagsselskapet.

Anonymkode: 360c3...022

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du skal ikke drive med trusler, nei.

Bare å sette dere ned etter barna er lagt i kveld og snakke ordentlig om det.

Anonymkode: f5abe...3fa

Men det er greit å drive med straff? Det er jo det han gjør når han bare slipper alt ansvar så dette dumpes over på TS.

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I går hadde vi en liten diskusjon, der samboer ble sur og stille etterpå. Siden begge ungene var våkne enda, lot jeg han bare være og tenkte vi kunne snakke når de var lagt. Mens jeg holder på å legge minste, hører jeg at han pusser tenner og går og legger seg på gjesterommet. Dermed måtte jeg legge begge alene (minste tar minst en time, 2 i går, så største måtte ordne seg selv for natta. Etter å ha lagt de måtte jeg rydde huset og gjøre klart for morgendagen også. Han drar på jobb før jeg står opp, og han sendte en melding og ba om unnskyldning i formiddag. Dette har skjedd et par ganger før også.

Men hvordan får jeg ordentlig frem at dette ikke er greit, at han kan ikke fortsette sånn? Må jeg si at jeg går fra han om han ikke slutter med dette, så han forstår hvor ille jeg syns det er? 

Anonymkode: 29d75...750

At han går å legger seg synes jeg ikke er et problem i seg selv, det er ikke alle som makter å «snakke ut» midt i en diskusjon, noen trenger å fordøye, det er OK. Han må også gjerne være potte sur, går jo mest utover han selv det. Men det er ikke greit at han tar seg selv «fripass» til å drite i barneoppdragelse og husarbeid når han er furten. Det er rene dramaqueen opplegget det der.

Jeg hadde sagt at : « du kan være så sur som du bare orker, men du har å ta deg av ansvaret her i huset, jeg kan ikke bli alenemor de dagene du bestemmer deg for å hoppe av hverdagens plikter her i huset fordi du er misfornøyd med noe.

Vi trenger ikke å snakke ut umiddelbart, det er greit det, men du har å gjøre ferdig din del av det som skal gjøres her før du går i seng. Du trenger ikke en gang snakke til meg, men til ungene får du faktisk suck-it up, også kan du fortsette furtinga når du har gått i seng».

 

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

I går hadde vi en liten diskusjon, der samboer ble sur og stille etterpå. Siden begge ungene var våkne enda, lot jeg han bare være og tenkte vi kunne snakke når de var lagt. Mens jeg holder på å legge minste, hører jeg at han pusser tenner og går og legger seg på gjesterommet. Dermed måtte jeg legge begge alene (minste tar minst en time, 2 i går, så største måtte ordne seg selv for natta. Etter å ha lagt de måtte jeg rydde huset og gjøre klart for morgendagen også. Han drar på jobb før jeg står opp, og han sendte en melding og ba om unnskyldning i formiddag. Dette har skjedd et par ganger før også.

Men hvordan får jeg ordentlig frem at dette ikke er greit, at han kan ikke fortsette sånn? Må jeg si at jeg går fra han om han ikke slutter med dette, så han forstår hvor ille jeg syns det er? 

Anonymkode: 29d75...750

Din egen tone kan ha mye å si. Det er tydelig mye negativitet, og av og til må man som mottaker av all dritten nødt til å skjerme seg. Bare det at du fokuserer på trusler om å gå fremfor fokus på hvordan løse problemet sier sitt om at du ikke er en person det er gøy å krangle/diskutere med.

Anonymkode: 5ce4d...a8f

[Carrot]

Som en over her sier er det greit å få satt på plass en gang for alle at dette ikke er greit, at han ikke kan sone ut AS Familien fordi han er furten og at han gjerne må gå å legge seg grinete om han ønsker det ETTER at barna er i seng osv. Men, når det er sagt, det handler ikke om å endre samboeren din TS, det handler om å ha et minimum av respekt for hverandre i den grad at man ikke overlater problemene til den andre eller lar denne være i limbo på noen måte og gi grobunn for usikkerhet. Man kan godt ønske en pause, ikke diskutere ferdig, sove på gjesterommet osv - men da sier man det da, at han trenger denne pausen og at det ikke handler om deg men ham! Hvis du skal ta opp dette er mitt råd å ikke bygge videre på diskusjonen men ta det som en ny ting - si at du skjønner at det ble slik fordi han syns det var helt greit men at for deg er det ikke slik det fungerer så dere må bli enig om en bedre måte som funker for begge. 

[AnonymBruker]

Han straffer deg jo når han marsjerer rett i sengs. 

Jeg synes man kan bli enige om at uansett hvor pissesur han er, så må han bli med å rydde opp etter seg og klistre på seg et smil og legge et av barna. 

Skjønner impulsen med å trekke seg tilbake og få seg en god natts søvn og så er man blidere dagen etter, men når man har barn så kan man ikke bare låse seg inn på rommet eller stikke av hver gang man er muggen. 

Anonymkode: 7e0c5...d01

[AnonymBruker]

Tenk hvis begge to bare hadde gått og lagt seg. Det fungerer ikke slik når man er voksen og har barn og plikter. Han tror kanskje du har overordnet ansvar for barn og å gjøre i stand for neste dag? På tide å oppklare den "misforståelsen". På en saklig måte selvsagt. Om han var rasende så skjønner jeg at han ikke var i stand til å ta nattasang for ungene, men da kunne han tatt seg av rydding o.l. hvor han kunne vært i fred, og så kunne du lagt ungene alene denne dagen.

Anonymkode: 456f2...90f