Er det flere som ikke aner hva de skal snakke med psykologen om? får hjerneteppe..

[AnonymBruker]

Drar til psykologen annenhver uke, men aner ikke hva jeg skal snakke om? Jeg er deprimert, men det er ikke EN spesifikk grunn til det(?)

Hva gjør man til en psykolog om man rett og slett ikke vet hva man skal snakke om? Hvordan kan man bli bedre psykisk om man ikke har peiling på hva som plager en`?

Anonymkode: c63c6...562

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gått så lenge til psykolog, men føler på det samme. Har liksom ikke noe konkret å jobbe med, akkurat nå går jeg der litt forebyggende.. For at ting ikke skal bli verre enn nødvendig. Ofte føler jeg at jeg ikke aner hva jeg skal svare på spørsmålene hans, heller. 

Anonymkode: c594e...bb0

[AnonymBruker]

Jeg sa vel rett ut at jeg er deprimert, aner ikke hvorfor og aner ikke hvordan jeg kommer meg ut av det. At jeg ikke følte glede og ikke sorg..  At alt bare var et vakuum..

Psykologen holdt da i gang samtalen, stilte spørsmål, bygget tillitt til vi til sist sammen fant ut hva som gjorde det. Ofte snakket vi bare løst og fast om familie, venner, interesser, hva jeg pleide å glede meg til osv 

Anonymkode: 36565...871

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg sa vel rett ut at jeg er deprimert, aner ikke hvorfor og aner ikke hvordan jeg kommer meg ut av det. At jeg ikke følte glede og ikke sorg..  At alt bare var et vakuum..

Psykologen holdt da i gang samtalen, stilte spørsmål, bygget tillitt til vi til sist sammen fant ut hva som gjorde det. Ofte snakket vi bare løst og fast om familie, venner, interesser, hva jeg pleide å glede meg til osv 

Anonymkode: 36565...871

Takk. Skal si det samme i morgen. Kan man være deprimert pga underliggende traumer fra barndommen? Vold i barndommen? 

Anonymkode: c63c6...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk. Skal si det samme i morgen. Kan man være deprimert pga underliggende traumer fra barndommen? Vold i barndommen? 

Anonymkode: c63c6...562

Ja, så klart. Alt setter seg i sinn og kropp. 

Anonymkode: 50bee...6e4

[AnonymBruker]

Om du ikke har noe å si så burde vel psykologen stille noen spørsmål som får deg til å prate tenker jeg?
Et tips er at du skriver ned i en bok eller i mobilnotatene ting du tenker på de to ukene før ny time, stikkord eller tanker du har tenkt som du kanskje vil ta opp på timen. Så kan du se på notatet når du er der. 

Da jeg gikk til psykolog hadde jeg med meg skrivebok med både egne temaer å ta opp og så skrev jeg ned mye av de "tipsene"/verktøyene jeg fikk.

Anonymkode: 3a50e...995

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om du ikke har noe å si så burde vel psykologen stille noen spørsmål som får deg til å prate tenker jeg?
Et tips er at du skriver ned i en bok eller i mobilnotatene ting du tenker på de to ukene før ny time, stikkord eller tanker du har tenkt som du kanskje vil ta opp på timen. Så kan du se på notatet når du er der. 

Da jeg gikk til psykolog hadde jeg med meg skrivebok med både egne temaer å ta opp og så skrev jeg ned mye av de "tipsene"/verktøyene jeg fikk.

Anonymkode: 3a50e...995

De stiller spm, men jeg aner ikke hva jeg skal svare? er som at jeg ikke selv vet hva jeg føler

Anonymkode: c63c6...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De stiller spm, men jeg aner ikke hva jeg skal svare? er som at jeg ikke selv vet hva jeg føler

Anonymkode: c63c6...562

Jeg skjønner. Det beste er vel å bare være helt ærlig. Si det du sier nå "jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, jeg vet ikke selv hva jeg føler". Så får psykologen ta det derfra

Anonymkode: 3a50e...995

[AnonymBruker]

* Jernteppe 

Anonymkode: 50bee...6e4

[Daria]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

De stiller spm, men jeg aner ikke hva jeg skal svare? er som at jeg ikke selv vet hva jeg føler

Anonymkode: c63c6...562

Jeg synes jeg svarer varianter av det stadig vekk - det er ikke så lett alltid hverken å være helt klar over hva man føler eller være i stand å sette ord på det. Så da sier jeg det - jeg vet ikke, jeg er ikke sikker, jeg synes dette er vanskelig - og så vrir han på spørsmålet, spør på en annen måte eller spør om noe annet. Jeg tenker at om det hadde det vært enkelt og åpenbart å svare på alt han spør om ville jo sannsynligvis ikke behovet for psykologen være der i utgangspunktet - jeg går jo for å hjelp til å snakke om det jeg ikke synes er så lett å forholde seg til.

[AnonymBruker]

Jeg sier ‘ops, jeg feis’. 
 

En fin ice breaker. 

Anonymkode: 66409...bb1