barna blir skilsmissebarn:(

[Gjest Var ikke planen]

JEG VILLE JO IKKE DETTE.

Jeg vet at jeg må gå fra mannen min nå. Han er ikke god og etter mange års hard jobbing, ser jeg at det ikke kommer til å bli noen berdring.

Faktisk en forværring:(

MEN jeg vil ikke for alt i verden la mine ego følelser gå ut over barna.

Jeg vet ikke hva som er best for dem...

at vi holder sammen for dems skyld?

Tåler de bedre å se en litt spent atmosfære mellom oss noen ganger bedre, fremfor å gå igjennom skilsmisse?

Skal jeg gjøre barna mine til et offer for våre dumheter?

Hadde sett mine små i en trygg og god verden, med kjernefamilien intakt.

Dette gjør så fryktelig vodt...

[Gjest Varg-Menja]

Alle skilsmissebarn jeg kjenner sier at de heller vil at foreldrene skal være skilt og lykkelige, enn å fortsette å være gift og ulykkelige. Ungene blir sikkert lei seg der og da, men i det lengste er det nok best for dem også dersom forholdet faktisk ikke fungerer. Vet ikke hvilke problemer dere har, men i mange tilfeller kan det å tviholde på drømmen om kjernefamilien være verre for barna.

[Gjest Milah]

100% enig med Varg-Menja! Og barn får med seg utrolig mye mer enn man skulle tro!

[Gjest Piper]

Det er på grensen til "barnemisshandling" å leve sammen, selv om man egentlig ønsker ut av forholdet. Selv om dere prøver alt dere kan, for å skåne barna mest mulig. Vil de merke spenningen mellom dere. Så det beste for barna deres er at du avslutter forholdet, om dere ikke klarer å få det bra igjen.

[Gjest Gjest_Michelet]

Som skillsmissebarn selv(jeg var 9 da de gikk fra hverandre), så kan jeg bare uttale meg om meg selv, men jeg er i dte lange løp glad for at de skiltes, heller enn å være sammen for oss barna sin del, ingen av oss 3 barna(eller den 4. som ble født rett etter at pappa gikk), har lidd noen nød av den grunn, synes mammaen min har vært helt fantastisk i alle år, og er ikke i tvil om at hun har det bedre utenom ekteskapet til min far:) Vi har i alle år holdt kontakten med pappa, til han døde i fjor... Han fant en ny samboer som har vært kjempeflink med oss i alle åren fram til han døde, og vi holder enda kontakten med henne:) Så det kan faktisk komme gode ting ut av en skillsmisse i det lange løp, men det er klart det ikke er en lett avgjørelse, og det er vanskelig når man står midt oppi det...

Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

Slike innlegg som ditt er med på å støtte opp under en forvrengt oppfatning. Barn av vettuge og oppegående foreldre som er skiller seg, blir ofte svært selvstendige og flotte mennesker som voksne.

[Gjest Gjest]

Slike innlegg som ditt er med på å støtte opp under en forvrengt oppfatning. Barn av vettuge og oppegående foreldre som er skiller seg, blir ofte svært selvstendige og flotte mennesker som voksne.

←

Takk, Jeg har tydelighvis en forvrengt oppfatning da...

Da er det greit å høre det motsatte, for jeg har aldri hatt inntrykk av at barn drar fordeler av en skilsmisse.

[Elodi]

Jeg er helt enig med de andre! Er helt sikker på at barna har det bedre med 2 lykkelige hjem enn et ulykkelig! De tar det sikkert tungt med det samme, men dersom dere klarer å sette barna først under bruddet å sette dem i postivt fokus vil ungene helt sikkert klare seg kjempefint!

[Gjest Spacegirl]

Ingen burde holde sammen kun for barna sin skyld. Det er bedre å vokse opp med skilte lykkelige foreldre enn å vokse opp i et hjem med anspent og dårlig atmosfære. Dette sier jeg av egen erfaring. Foreldrene mine prøvde i det lengste å holde sammen for våres (barnas) skyld, og det var ikke noe moro. Stemningen var anspent og mamma og pappa misfornøyde og sure. Da de endelig bestemte seg for å skilles, ble alt mye bedre.

[Gjest Gjest]

Takk, Jeg har tydelighvis en forvrengt oppfatning da...

Da er det greit å høre det motsatte, for jeg har aldri hatt inntrykk av at barn drar fordeler av en skilsmisse.

←

Du mener altså at barn skulle "dra fordeler" av at foreldrene lever på en løgn??

[Gjest Gjest]

Mine foreldre skilte seg etter at jeg hadde blitt voksen. Min mors argument for ikke å bryte opp før? Jo, det var for å skåne oss barna. Fint argument, sitter jo ikke igjen med skyldfølelse da.

Utrolig hva enkelte foreldre kan få seg til å si.

[Gjest var ikke planen]

Du mener altså at barn skulle "dra fordeler" av at foreldrene lever på en løgn??

←

Ja akkurat

nettopp derfor jeg er i denne situasjonen!

Hvis du hadde lest hvor fortvilet jeg er for å sette barna mine i denne smørja, hadde du kanskje forstått at jeg trenger råd, ikke dritt!

[Gjest Gjest]

Ja akkurat 

nettopp derfor jeg er i denne situasjonen!

Hvis du hadde lest hvor fortvilet jeg er for å sette barna mine i denne smørja, hadde du kanskje forstått at jeg trenger råd, ikke dritt!

←

Du undervurderer barns evne til å sanse saker og ting. F eks at foreldrene lever på en løgn.

[Gjest var ikke planen]

Tåler de bedre å se en litt spent atmosfære mellom oss noen ganger bedre, fremfor å gå igjennom skilsmisse?

Men hva er verst?

Jeg vil også tro at det er ganske opprivende for et barn å gå igjennom en skilsmisse også?

Ikke minst delt ansvar, evnt helgepappa?

[Gjest Gjest]

Men hva er verst?

Jeg vil også tro at det er ganske opprivende for et barn å gå igjennom en skilsmisse også?

Ikke minst delt ansvar, evnt helgepappa?

←

Det er ikke opprivende med mindre det er to gærne foreldre.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre ble skilt for to år siden, og det var godt både for meg og min søster.

Vi la jo begge to merke til at våre foreldre ikke trivdes sammen. Men på grunn av "oss barna" valgte de å holde sammen. Jeg kan si at det at når mine foreldre ble skilt så jo vi "barna" at våre foreldre har det kjempeflott på hver sin kant.

Jeg mener som de andre her at du burde ta dette opp med din mann, snakke godt sammen om det og komme frem til en felles løsning.

Og for all del, ikke hold sammen for barnas skyld. De har det bedre med foreldre som er lykkelige på hver sin kant, enn foreldre som ikke trives sammen.

Klart at skillsmissen er noe som barna ikke kommer til å trives med, men det er bare noe som varer i en kort tid i forhold til å mistrives sammen med foreldre som ikke passer sammen.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for. Er nok ikke så enkelt

[Gjest gjestemann]

hei - føler jeg får bidra med mitt syn på saken .

Jeg er selv far til en jente på 6 år og vi skilte lag da hun var 3, 5 år - etter 8 års samboerskap - bakgrunn og årsak er nok som de flestegjennomgår. Jeg tok dette svært tungt og har slitt med dette i 2 år etterpå . Jobbet meg gjennom hele prosessen med alt det innebærer.

Først vil jeg si at det er gennerelt for enkel løsning og skille lag og bygge gode argumenter for sitt syn - men er det barn med i bilde bør det være svært tunge argumenter for å spilte opp et hjem.

Barna vil uansett få en smerte rundt dette , men det fleste barn takler best omstillingen når mor og far stiller opp for barna . Det som er ødeleggende for barna er den kampen som mor og far begynner etterpå -

For min del ser jeg idag set slik - det er greit for meg nå - jenta har det bra og jeg og mamman har det bra - vi samarbeider, hjelper og støtter hverandre i forhold til vårt felles barn . Det ser hun og hun har det fint med oss begge .

Det er veldig vanskelig å gi ett deg riktig råd, men om du velger å bli i familien er også din plikt å ta opp de utfordringer du har på hjemme bane ..

):