Har vi et normalt norskt familieliv eller er overgang til full jobb for hektisk?

[AnonymBruker]

Ønsker lufte mine tanker med dere, håper noen ønsker lese og svare. Jeg vil fortelle litt om hvordan en typisk uke og måned ser ut for oss. 

-Vi er en familie på fire, barn på fire og ni år

-Har også hund

Jeg er pedagogisk leder med ekstra ansvar. Jobber nitti prosent for å få hodet litt over vann. Pga bemanning og logistikk har jeg da fri en dag i uka, neste uke avspasering en dag, og jobber litt lenger dager fordi vi er to vakter og ikke har mellomvakt. Jeg er borte fra hjemmet ca 9 timer når jeg har arbeidsdag. 

Pappaen er borte samme antall timer daglig. 

Gutt på 9 på fotballtrening to dager o uka 17-18 eller 18-19. En av oss går tur med hund mens han trener, annen forelder er hjemme med mindre barn. Minste barn går ikke på noe enda. 

 

Ellers ser dagene uten aktiviteter slik ut :

Dagen starter gjerne 0520. En av oss går tur en halvtime med hunden, før jeg ofte reiser 0630 om jeg begynner tidlig. Om jeg begynner sent leverer jeg barna 0730. Hjemme 16 eller 17, en av oss forelder går tur med hunden mens annen lager middag. Hunden får ti min tur. Så spiser vi gjerne og gjør lekser. Barna er ofte slitne og sure og vi får ikke til å finne på noe spesielt ukedagene. Kanskje til nøds en tur ut i gata og sykler. Noen dager har eldste med noen hjem, men det skjer ikke ukentlig. Kanskje engang i mnd., vennene sees jo på Sfo og fotball. Videre går en av oss forelder tur en halvtime med hunden mens andre forelder steller barna før natta. Begge barna sover gjerne 2030,senest 2100. Så må vi forelder i seng senest 22 - 2230.

Utover dette er det ofte et møte ukentlig i jobben. Iallefall annenhver uke. Som betyr en kveld borte fra huset. 

Jeg har også en jobb i en type bolig, som jeg ikke klarer si opp. Jeg hadde denne jobben før jobben som pedagog,men pga utdanning var jeg bare vikar og kunne ikke få fast. Derfor måtte jeg bytte jobb for å få fast og jobbe med det jeg utdannet meg til. Jeg er så glad i de som bor på denne boligen, og også kollegaene som er blitt til venner. Jeg ønsker meg derfor en vakt her i mnd, om jeg får det. Om jeg ikke jobber der, reiser jeg gjerne en kveld tredje hver uke på besøk for å holde det varmt. Det betyr så mye for meg. 

Jeg er også tilsynsfører i barnevernet, og følger opp en til to ungdommer i fosterhjem. Dette betyr ca en kveld i mnd. borte i møte eller tilsyn. Dette er også noe som betyr veldig mye for meg. 

Utover det er jeg med i et type fellesskap som møtes hver søndag. Enten formiddagen med familiene, eller kvelden med bare oss voksne. Det byttes på annenhver gang. Mannen er ikke med på kveldstreffene, så da mister jeg en kveld med mannen der. Vi er ikke spesielt kristne utad, men betyr mye for meg å delta, også for det sosiale. De er nære venner av oss i det felleskapet. Vi damene treffes også hver tredje tirsdag. 

Utover DET, så bruker jeg gjerne fridagene til å ha minste hjemme. Det ønsker jeg skal være koselig, men ender ofte opp med at vi legger for mange planer fordi denne fridagen også må gå til gjøremål og treffe venner som er hjemmeværende. 

Generelt må jeg jo også treffe andre venner, så da blir det ofte til at jeg gjør det også en kveld ca annenhver uke. Mannen må jo også se venner, men det skjer ikke like ofte som jeg ser mine. Han har ikke et like sosialt behov. 

Alt i alt er jeg ofte ute av hus en til tre kvelder i uka, ekskludert fotball treningene til sønnen. 

Helgene går ofte til turer med hunden i skogen, handling, lekeland og lignende, se familie og andre avtaler. Det er aldri en helg hvor vi bare er oss fire hjemme uten planer. 

Jeg føler jeg har for lite tid til både mann, familieliv, hus, hund og venner. Jeg føler alle andre gjør mye mer enn oss, men likevel takler det bedre? Har vi det for hektisk? Hvordan takler alle andre å f eks trene og alt kombinert med dette? 

Anonymkode: d70a7...f55

[AnonymBruker]

Oi, dere har det hektisk! Vi har barn på 6 og 8, der begge har en aktivitet hver. Jeg er opptatt en kveld i uken, det samme har mannen. Ellers er det lekser, husarbeid og litt jobbing om kvelden. Trener litt i helgen. Og jeg synes vi har det travelt 🙈

Anonymkode: 668e0...88f

[AnonymBruker]

Har 3 barn selv, to i bhg. Tenker det er 2 ting som gjør det vledig hektisk hos dere, hund og ekstrajobbing. Synes det høres ut som dere får gjort endel  Utenom disse tingene er det mye det samme hos oss, bare at vi jobber 100% begge to da og trener  3 ganger i uka hver.

Anonymkode: 4faa1...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har 3 barn selv, to i bhg. Tenker det er 2 ting som gjør det vledig hektisk hos dere, hund og ekstrajobbing. Synes det høres ut som dere får gjort endel  Utenom disse tingene er det mye det samme hos oss, bare at vi jobber 100% begge to da og trener  3 ganger i uka hver.

Anonymkode: 4faa1...b81

Wow ja så da har dere det enda mer hektisk enn oss. 

Anonymkode: d70a7...f55

[AnonymBruker]

Det er ikke lett det der, når man har så mye på gang. Her jobber mannen 100% mens jeg jobber, ifølge kontrakten min, 85% på min faste jobb og annenhver lørdag i den andre jobben. Men jeg jobber skift på bare 6 timer i hovedjobben og vi får lov å bytte vakter så mye vi vil, så enkelte uker jobber jeg 3 dager mens andre jobber jeg 6, alt etter hva som passer meg. Vi har et barn på 1,5 år som går i barnehage.

Sammenlignet med ditt så har jo vi ca ingenting, men jeg synes det er travelt nok. Viktig å få skvist inn familietid. Det er godt gjort at du har energi igjen etter alt det der, pass på så ikke du blir utbrent  

Anonymkode: b5283...0c1

[AnonymBruker]

Vi har bare hund (unghund i sin mest krevende periode riktignok🙈), 100% jobb (og noe overtid på ene parten), verv i borettslagets styre, familie (besøker diverse familie et par ganger i uka) samt regelmessig trening vi ønsker å få gjort minimum 3 ganger i uken. Føler likevel at VI har det kjempetravelt og ikke har nok timer i døgnet, til tross for å stå opp 04.45 for å gå første tur med hunden.

Starter tidlig på jobb så vi kan få mest mulig ut av dagen etter jobb, men føler likevel det går i ett her både i helger og i hverdagen. Selv om jeg jo forstår at det ikke er noe sammenlignet med å ha barn altså🙈

 Så ja - er veldig spent på å få barn nå til våren, men det må jo bare gå på et vis🤪 Men ja, jeg synes det virker som dere er veldig travle! 

Anonymkode: 74091...bae

[AnonymBruker]

Vi har tre barn, jeg jobber 100% og mannen jobber 55-60 timer i uka (også helg og kveld). Yngste er like gammel som deres yngste. Vi har ikke hund, og det kommer vi aldri å ha tid til å ha. Jeg prøver å møte en venninne én kveld i uka (kombinerer med trening), men det er ikke alltid det går. Barna har aktiviteter tre kvelder i uka til sammen (kortvarige, to av dem varer bare 20 minutter).
Det er alt vi rekker. 

Jeg tenker du må realitetsorientere deg. Når dette er slitsomt, er det et tegn på at dere har for mye. Hvis du «må» møte venner og «må» ha to ekstrajobber, så må noe annet vike. 

Anonymkode: 7c79f...380

[Morpheus]

Høres ut som en vanlig dag i et liv med barn. Slik hektisk er det. Når vi vokste opp måtte ungene greie seg selv. Nå skal de kjøres hit og dit og følges opp. Men slik er det for alle. 

 

[AnonymBruker]

Både normalt norsk familielivet og for hektisk. Sånn har det blitt her i landet. Det er en uting. Familien fortjener mer tid sammen. 

Anonymkode: 7c1d9...bb4

[AnonymBruker]

Det du snakket om er ikke 100% jobb, du jobber jo mye mer enn det. Ekstrajobber i tillegg til 100% jobb hund og barn?! Det forstår ikke jeg at du får til. Du må beholde gamlejobben fordi kollegaene dine er blitt dine venner? Vel, da kan dere vel holde kontakten selv om du slutter. Du må gjerne kjøre på hvis det funker for dere men du har mange baller i lufta og ikke skjønner jeg hvordan du greier det. 

Anonymkode: 4c998...f63

[AnonymBruker]

Dagens samfunn med alt det innebærer er ikke lagt opp for å ha like mange barn som man hadde på 70/80 tallet. 

Anonymkode: 4309b...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det du snakket om er ikke 100% jobb, du jobber jo mye mer enn det. Ekstrajobber i tillegg til 100% jobb hund og barn?! Det forstår ikke jeg at du får til. Du må beholde gamlejobben fordi kollegaene dine er blitt dine venner? Vel, da kan dere vel holde kontakten selv om du slutter. Du må gjerne kjøre på hvis det funker for dere men du har mange baller i lufta og ikke skjønner jeg hvordan du greier det. 

Anonymkode: 4c998...f63

Jeg jobber nitti i hovedjobben, men jobber 8,5 time istedetfor 7,5 pga bemanningen, men avspaserer det en dag annenhver uke. 

Jobben i bolig er bare en maks to vakter i mnd, men det er ikke hver mnd jeg får det. Ja, men med ungdommene kan jeg ikke ha kontakt uten å si opp. Det er ikke lov. Tenk om noe skjer med hovedjobben, dumt om man sier opp steder man er innafor med et bein..

Jobben som tilsynsfører innebærer bare f eks en tur på kafe, gåtur, et besøk hos foaterfamilien osv. Det tar jo av familietiden, men varmer hjertet. 

Anonymkode: d70a7...f55

[Perleblomst]

Ene og alene din feil. Du blir ikke perfekt av å prøve å gjøre ALT mulig. 

Og hund...stakkars! Går jo minst 9-10t uten tur. 

Og ja, stakkars mann også. Må føle seg fullstendig nedprioritert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg jobber nitti i hovedjobben, men jobber 8,5 time istedetfor 7,5 pga bemanningen, men avspaserer det en dag annenhver uke. 

Jobben i bolig er bare en maks to vakter i mnd, men det er ikke hver mnd jeg får det. Ja, men med ungdommene kan jeg ikke ha kontakt uten å si opp. Det er ikke lov. Tenk om noe skjer med hovedjobben, dumt om man sier opp steder man er innafor med et bein..

Jobben som tilsynsfører innebærer bare f eks en tur på kafe, gåtur, et besøk hos foaterfamilien osv. Det tar jo av familietiden, men varmer hjertet. 

Anonymkode: d70a7...f55

Du snakker om jobb i prosent. Men det å ha tre jobber er noe helt annet enn å jobbe 10% mer i din ordinære jobb. Hva mener du, er det ungdommene du jobber med som er blitt vennene dine? Du må skille jobb og privatliv her. 

Anonymkode: 4c998...f63

[AnonymBruker]

Morpheus skrev (38 minutter siden):

Høres ut som en vanlig dag i et liv med barn. Slik hektisk er det. Når vi vokste opp måtte ungene greie seg selv. Nå skal de kjøres hit og dit og følges opp. Men slik er det for alle. 

 

Nei man må heldigvis ikke kjøre dem hit og dit. Jeg er opptatt av at mitt barn blir selvstendig og jeg ser at vennene som passes på som babyer og dulles mye med selv i skolealder ikke blir det. Jeg fasiliterer heller ikke for intellektuell latskap slik jeg opplever at en del andre elever gjør. Om noen år når de skal ut i arbeidslivet stiller hun ekstremt mye sterkere. Smart og selvstendig > middelmådig og hjelpeløs.

Anonymkode: 1fa44...cbf

[AnonymBruker]

Man styrer jo helt selv da. 

Vi valgte bort venner mye av tiden da barna var små. Valgte bort husdyr. For oss var det viktig med ro og familietid, så da prioriterte vi det. Du kan ikke få i både pose og sekk her. Gjør du mye, blir det travelt. 

Du kan velge bort dette på søndagene. Du kan velge å ikke besøke venner og familie hver helg. Du kan velge å ikke ha hund. Du kan velge bort ekstrajobbene dine, men det er tross alt ikke de som stjeler mest tid.

Anonymkode: 1e19b...c59

[AnonymBruker]

Du jobber altfor mye og i tillegg har dere hund. Høres helt forferdelig ut å ha så mye å gjøre. Det er heller ikke bra for barna å leve så hektiske liv.

Min sønn sov minimum 12 timer natten frem til han var 9 år og gikk på kun én aktivitet i uken. Han sto opp litt før klokken 08.00 (da var frokosten hans klar og matpakken laget av meg) og gikk hjemmefra 08.30. Da gikk jeg også slik at jeg rakk jobben klokken 09.00. Så var det hjem igjen mellom klokken 15-16.00 og middag klokken 16-17.00. Det var lange nok dager for oss. Sønnen min la seg rett før 20.00 og sovnet nesten umiddelbart. Jeg jobbet ikke full tid før han ble stor nok til å klare seg hjemme alene noen timer. Alle har selvfølgelig ikke mulighet til det, men livet deres, Ts, er definitivt altfor travelt og du har faktisk flere områder der du kan kutte ned på ting.

Du skriver at barna er slitne og gretne, det kan tyde på altfor lite søvn i tillegg til altfor lange dager.

Anonymkode: 14ea0...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg føler jeg har for lite tid til både mann, familieliv, hus, hund og venner. Jeg føler alle andre gjør mye mer enn oss, men likevel takler det bedre? Har vi det for hektisk? Hvordan takler alle andre å f eks trene og alt kombinert med dette? 

 

Anonymkode: d70a7...f55

For det første, det er ikke så mange familiserte mennesker som har en så travel timeplan som det du beskriver, og du bør uansett ikke sammenligne deg med andre.  Du føler du har for lite tid sammen med familien, og da har du for lite tid sammen med familien.

Du er "mor Godhjerta", og det mener jeg virkelig, men problemet med å være "mor Godhjerta" er at hun stiller opp for alle andre, og glemmer ofte sine egne. Eller rettere sagt, hun glemmer dem ikke, men føler at andre trenger henne mer, og at hun må prioritere dem høyere.
Du vet, skomakerens barn er de som har dårligst sko osv.
 

Jeg forstår at det betyr mye for deg å holde kontakten med de menneskene du er glad i, enten det er i bolig, eller som tilsynsfører, men du er jo også glad i barna dine og mannen din.   Jeg vet at du ikke tar dem som en selvfølge, det skinner igjennom når du skriver, men de kan føle det slik når det betyr så mye for deg å bruke tid på dem, selv om det går på bekostning av familietiden.
Du unnskylder deg med at det er bare et par ganger i måneden, eller noen timer i uken, men når dette kommer på toppen av en allerede fullsatt timeplan blir det for mye.

Mange tenker at småbarnstiden er den tiden som er mest hektisk, men min erfaring er at du går inn i den mest hektiske tiden nå fremover, når barna begynner å bli større, og krever mer mtp oppfølging og støtte, og hvis du føler du har for lite tid med familien nå (noe jeg absolutt forstår) bør du ta grep raskt, for det blir ikke mindre hektisk fremover.

Du er snill, og mener det så godt, men som det sto i en barnebok jeg leste for mange herrens år siden: "velgjørenhet begynner hjemme", og når de hjemme har det bra (inkludert deg selv), da kan du gjenoppta velgjørenhetsgjerningene utenfor hjemmet. 

 

 

 

Anonymkode: 8d83e...12b

[AnonymBruker]

Jeg leser at det er mye som betyr mye for deg, men tiden med familien er visst ikke en av de.

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barna er ofte slitne og sure og vi får ikke til å finne på noe spesielt ukedagene.

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om jeg ikke jobber der, reiser jeg gjerne en kveld tredje hver uke på besøk for å holde det varmt. Det betyr så mye for meg. 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er også tilsynsfører i barnevernet, og følger opp en til to ungdommer i fosterhjem. Dette betyr ca en kveld i mnd. borte i møte eller tilsyn. Dette er også noe som betyr veldig mye for meg. 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

møtes hver søndag. Enten formiddagen med familiene, eller kvelden med bare oss voksne. Det byttes på annenhver gang. Mannen er ikke med på kveldstreffene, så da mister jeg en kveld med mannen der. Vi er ikke spesielt kristne utad, men betyr mye for meg å delta, også for det sosiale. De er nære venner av oss i det felleskapet. Vi damene treffes også hver tredje tirsdag. 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

ordi denne fridagen også må gå til gjøremål og treffe venner som er hjemmeværende. 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Generelt må jeg jo også treffe andre venner, så da blir det ofte til at jeg gjør det også en kveld ca annenhver uke.

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Helgene går ofte til turer med hunden i skogen, handling, lekeland og lignende, se familie og andre avtaler. Det er aldri en helg hvor vi bare er oss fire hjemme uten planer. 

 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg føler jeg har for lite tid til både mann, familieliv, hus, hund og venner. Jeg føler alle andre gjør mye mer enn oss, men likevel takler det bedre? Har vi det for hektisk? Hvordan takler alle andre å f eks trene og alt kombinert med dette? 

Dette legger du jo selv opp til med all den aktiviteten du bare må gjøre hele tiden. Ikke rart ungene blir slik de blir, du ser ut til å glemme de.

Anonymkode: 32fb2...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg leser at det er mye som betyr mye for deg, men tiden med familien er visst ikke en av de.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette legger du jo selv opp til med all den aktiviteten du bare må gjøre hele tiden. Ikke rart ungene blir slik de blir, du ser ut til å glemme de.

Anonymkode: 32fb2...ed6

Helt enig i dette. Barna blir jo bortprioritert!

Anonymkode: 49fe3...96a