Er så sint på svigermor. Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Dette bunder nok i en generell irritasjon på dama, men i vår var svigermor her på besøk i forbindelse med barnet mitt sin bursdag. Hun har mast om å få klippe håret hans, jeg har sagt nei og veldig tydelig nei. Han hadde knapt hår uansett og jeg syntes han var fin som han var.  Så var det en dag jeg var borte på noe og hun var her hjemme med gutten og faren hans. Hun klipte han, uten lov, og har fortsatt etter snart et halvt år ikke sagt noe om det. Hun tenkte vel at jeg ikke ville merke det. Mannen min sier at han ikke hadde noe imot det, og skjønner ikke at jeg bryr meg. Det var jo bare hår. 
Det har jo såklart vokst ut igjen, men jeg er fortsatt skikkerlig sint. Så sint at jeg ikke har pratet med henne siden. Jeg mener det er en prinsippsak, at man klipper ikke håret på andres barn uten at foreldrene er enige i det. Man gjør ingenting med andres barn som foreldrene har sagt nei til. Jeg mener at selv om pappaen ikke sa imot så betyr ikke det at det er greit, han har absolutt ikke større stemmerett på slike ting enn meg. Samtidig er jeg redd jeg overreagerer, men at om jeg slipper dette så eskalerer det og hun kommer til å ta seg mer til rette enn hun allerede ellers gjør. 
Noen som har vært borti lignende? 
Eller burde jeg også bare late som det ikke skjedde?
 

Anonymkode: 48087...715

[nordlending]

Jeg hadde nok spurt hvorfor hun gjorde det, når du har vært så tydelig på at hun ikke skulle. 

[AnonymBruker]

Ja, det er bare hår og en fillesak. Samtidig så er det over grensen og respektløst. Gi en beskjed om at du ikke har tillit til at hun får ha ungen alene mer. Det samme gjelder pappaen. Så håper du at de lærer av dette så du slipper at noen tråkker over dine grenser mer. 

Anonymkode: 34155...c1b

[AnonymBruker]

Du overreagerer så mye at det er flaut å lese rett og slett.

Anonymkode: fa442...b0e

[AnonymBruker]

Litt uklart her om barnets far var der da hun klippet barnet. Hvis han godtok det, så har hun jo ikke gjort noe galt. 

Anonymkode: e3cd0...e6a

[AnonymBruker]

Det er ikke rart det er krig i verden.

Anonymkode: 98446...d61

[Daria]

Hadde du tatt det opp da det skjedde, ville jeg sagt det var en forståelig reaksjon (selv om jeg ikke synes det er noen stor sak, særlig ikke når far var til stede og sa det var greit (visste han at hun hadde snakket med deg om det og sagt nei?)). Å ikke snakke til henne på et halvt år og fortsatt være "skikkelig sint" og lure på å ta det opp - du har bikket godt over i overreageringsland. Det finnes ikke noen måte du kan ta det opp på nå uten å framstå som overdrevent langsint og urimelig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt veldig sur og. Men det hadde gått over etter en stund. Det er veldig respektløst og gjøre noe slikt når du har gitt klar beskjed! Jeg ville bare sagt at deg overhode ikke var greit for deg og at du ikke tolererer noen sånne påfunn i fremtiden. På en grei måte selvfølgelig. 

Anonymkode: 35287...21e

[AnonymBruker]

Hun og far er noe respektløse, og du overdriver helt sinnsykt.

Anonymkode: 03185...961

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke du overdriver. Jeg å ts må jo være av samme art. Jeg hadde heller ikke snakket med svigermor på år og dag om det hadde skjedd. 

Noe så frekt. 

Anonymkode: c18a0...c99

[Crazydoglady]

Nå må du nok bare komme over det. Når det skjedde kunne du jo ha tatt det opp, kanskje først og fremst med far, om han var tilstede og syntes det var greit.. Du sier at han ikke har mer bestemmelsesrett enn deg, og det er jo greit, men det går jo andre vegen også. Viste far at du ikke ville at håret skulle klippes? Uansett tenker jeg at det her kanskje er mer et issue mellom deg og mannen enn det er mellom deg og svigermor. Og at det kanskje tross alt er en sak som han ikke skjønner hvor stor er for deg. Siden det faktisk bare er hår. Kanskje er det han som er skyld i at svigermor trodde det var greit å klippe på tross av at du hadde sagt nei tidligere fordi han kommuniserte noe annet. Og/eller kanskje ikke hun heller forsto hvor viktig det var. 

Skjer det flere ganger etter man har tatt det opp og sagt ifra klart og tydelig at det ikke er ønskelig så hadde det vært litt annerledes, men Ja, å bare være irritert etter 6 mnd for en relativt liten greie og uten å ha tatt det opp der og da sånn at man kanskje er litt sikrere på at det ikke skjer igjen, tja, det må bare være fryktelig slitsomt. 

 

At hun ikke har tatt det opp er jo antagelig fordi hun ikke tror det er noe å ta opp. Så nei, jeg ville ikke ha undertrykt det, jeg ville ha bearbeidet det, bli kvitt det og ta det på egen kappe. Deretter snakke med mannen å bli enig om hva som gjelder videre, og skulle det skje igjen så må det tas opp når det skjer og fire klær beskjed om at barnets hår ikke skal klippes med mindre dere spør om det. Og skjer det likevel så stoler du ikke på å la de være alene.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du syns dette er ubehagelig, fordi det koker ned til at hun ikke respekterte deg som mor. Hun visste at du ikke ønsket hårklipp og gjorde det likevel. Hun overkjørte deg, og det er vanskelig å svelge. 
Samtidig så er det nå slik at vi må svelge noen kameler av og til, for å ta vare på relasjoner. Dette er jo svigermoren din, barnets bestemor. Du ønsker vel å ha et greit forhold til henne? 
Dette med hårklippen er ikke en så stor og graverende sak at jeg hadde risikert å ødelegge forholdet til svigermor. Man velger sine kamper, og akkurat i dette tilfellet hadde jeg valgt å svelge kamelen. 

Anonymkode: 8b983...d75

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for svar alle! Faren var der sammen med dem ja, og han hadde også hørt de sikkert 30 gangene jeg pent hadde svart nei til hårklipp. Han tar ellers svært lite del i alt som omhandler barnet, så slike ting og egentlig det aller meste er det jeg som bestemmer i det daglige. Moren hans var fullt klar over min mening, og hadde sagt til han at han måtte ikke nevne at hun hadde gjort det for det måtte de holde hemmelig for meg fordi hun regnet med jeg ble sint. 
Dette er mitt første og sålangt eneste barn, hans første hårklipp var jo noe jeg ville være med på og helst hvertfall ha bilder fra. Jeg forstår såklart at det bare er hår og ikke verdens undergang, og ellers finnes jeg ikke langsint, men dette sitter tydeligvis altfor dypt..

Jeg har sagt til mannen min at jeg mener han burde prate med moren sin selv og si at jeg ble ordentlig skuffet og lei meg, jeg forventer om ikke en unnskyldning så hvertfall en lovnad om at det ikke skjer igjen. Hun har heller ikke tatt kontakt på et halvt år, så det er ikke sånn at jeg ignorerer henne om hun hadde prøvd. Jeg er dog ganske sikker på at han ikke har pratet med henne. 
 

men jeg tar til meg alle som sier jeg overreagerer også. For det er jo det jeg frykter litt, at jeg er veldig urasjonell uten å se det selv.

Anonymkode: 48087...715

[AnonymBruker]

Siden du sier barnet knapt har hår, så er dette et lite barn? Kanskje din første? Jeg hadde blitt rasende om svigermor hadde klippet håret på babyen min. Egentlig uansett alder. Hun kan klippe sine egne barn, og ligge til h... unna mitt. Der er jeg enerådende. Pappaen er ikke særlig smart hvis han sa det var greit, og ikke skjønte dette var ditt domene. Spesielt ikke etter at du har sagt tydelig Nei. 

Klipp svigermor, så sier du det er bare hår, det vokser ut igjen. Så er det oppgjort.

Anonymkode: 28efb...66a

[AnonymBruker]

Far er også barnets forelder og hvis han samtykket til at barnet fikk en hårklipp har jo svigermor strengt tatt ikke gjort noe galt. Da er det jo barnefaren du må være sint på som ikke støtter deg.

Anonymkode: e9640...17d

[AnonymBruker]

Ja, du overreagerer. Ta en Anna og Elsa og «let it go!».

 

men, man aner jo at svigermor må mangle noe vesentlig av antenner her i tillegg!

Anonymkode: b0c2e...efa

[Concordia]

Jeg hadde blitt kjempesint, på både svigermor og mannen. 

[Silla123]

Det er bare hår som vokser ut igjen, ja. MEN det er et lite barn, kanskje ditt første, og håret er en del av identiteten. Kanskje du var stolt over den lille lokken? Kanskje du som mor ville være med på den første klippen? I begynnelsen føles alle slike ting spesielle ut: første bad, første tur, hårklipp osv.

Jeg synes at om hun hadde gjort det uten å ha hørt med deg så hadde deg vært litt sånn «jaja». Men siden hun VET at du sa nei, så er det ekstremt respektløst.

Men for din egen skyld så burde du finne en måte å komme over det. Hun er svigermoren din, og farmor til barnet ditt og kommer til å være en del av livet deres.

Personlig ville jeg nok snakket med henne og forklart hvor viktig det er for deg at hun respekterer meningene dine da det er ditt barn. Hvis ikke blir du bare slik du er nå: bitter og sint, og sinnet bygger seg opp mer og mer fordi du aldri sier noe. Og det blir rart å si det når ungen er 5 år liksom.

Ønsker deg lykke til uansett :) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts her

Takk for svar alle! Faren var der sammen med dem ja, og han hadde også hørt de sikkert 30 gangene jeg pent hadde svart nei til hårklipp. Han tar ellers svært lite del i alt som omhandler barnet, så slike ting og egentlig det aller meste er det jeg som bestemmer i det daglige. Moren hans var fullt klar over min mening, og hadde sagt til han at han måtte ikke nevne at hun hadde gjort det for det måtte de holde hemmelig for meg fordi hun regnet med jeg ble sint. 
Dette er mitt første og sålangt eneste barn, hans første hårklipp var jo noe jeg ville være med på og helst hvertfall ha bilder fra. Jeg forstår såklart at det bare er hår og ikke verdens undergang, og ellers finnes jeg ikke langsint, men dette sitter tydeligvis altfor dypt..

Jeg har sagt til mannen min at jeg mener han burde prate med moren sin selv og si at jeg ble ordentlig skuffet og lei meg, jeg forventer om ikke en unnskyldning så hvertfall en lovnad om at det ikke skjer igjen. Hun har heller ikke tatt kontakt på et halvt år, så det er ikke sånn at jeg ignorerer henne om hun hadde prøvd. Jeg er dog ganske sikker på at han ikke har pratet med henne. 
 

men jeg tar til meg alle som sier jeg overreagerer også. For det er jo det jeg frykter litt, at jeg er veldig urasjonell uten å se det selv.

Anonymkode: 48087...715

Kan du ikke si « Hørte «Kåre»(mannen)  si du hadde klippet «Max» her om dagen . Jeg hadde hele tiden tenkt at jeg ville være med på den første klippen,  så ble egentlig litt lei meg. Hvorfor gjorde du det når du visste jeg ville vente og være med selv?

 

Anonymkode: 13820...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts her

Takk for svar alle! Faren var der sammen med dem ja, og han hadde også hørt de sikkert 30 gangene jeg pent hadde svart nei til hårklipp. Han tar ellers svært lite del i alt som omhandler barnet, så slike ting og egentlig det aller meste er det jeg som bestemmer i det daglige. Moren hans var fullt klar over min mening, og hadde sagt til han at han måtte ikke nevne at hun hadde gjort det for det måtte de holde hemmelig for meg fordi hun regnet med jeg ble sint. 
Dette er mitt første og sålangt eneste barn, hans første hårklipp var jo noe jeg ville være med på og helst hvertfall ha bilder fra. Jeg forstår såklart at det bare er hår og ikke verdens undergang, og ellers finnes jeg ikke langsint, men dette sitter tydeligvis altfor dypt..

Jeg har sagt til mannen min at jeg mener han burde prate med moren sin selv og si at jeg ble ordentlig skuffet og lei meg, jeg forventer om ikke en unnskyldning så hvertfall en lovnad om at det ikke skjer igjen. Hun har heller ikke tatt kontakt på et halvt år, så det er ikke sånn at jeg ignorerer henne om hun hadde prøvd. Jeg er dog ganske sikker på at han ikke har pratet med henne. 
 

men jeg tar til meg alle som sier jeg overreagerer også. For det er jo det jeg frykter litt, at jeg er veldig urasjonell uten å se det selv.

Anonymkode: 48087...715

Jeg hadde listet meg inn på svigermor og hvisket henne i øret ved neste anledning. Rører du håret på ungen en gang til så vil hun bli uten hår selv. Så forbannet hadde jeg blitt.

Anonymkode: 42c9a...bb3