Oppleves som masete og slitsom for mennesker jeg selv ønsker kontakt med-usikker på hva som utløser dette

[AnonymBruker]

Hei!

Har i en periode funnet ut av at jeg faktisk trenger hjelp med å løse og korrigere enkelte egenskaper hos meg selv.

Har merket dette hos gutter jeg ier interessert i og tiltrukekt av også. At de opplever meg som voldsom og masete. Spesielt når jeg prøver å "rydde opp" i samtaler eller missforståelser, derfor om måten å snakke på. Hva jeg hører venninene mine sier at jeg går etter gutter som er for forksjellige fra meg i personelighet. 

Hva jeg merker meg hos gutter jeg liker, er at de er over middels sosiale,og ønsker bare at du skal forstå ting. De vil ikke ta tak i temaer som kan være ubehagelige og sånnsett opplever jeg dette som delvis konfliktsky,og de mener jeg er for masete. Jeg tenker de mener jeg har en sosial glipp av dette, og opplever meg urettferdig behandlet. Derfor søker jeg å "rydde opp" i denne urettferdigheten-Og dermed er det "duket" for nytt tema.

 Havner rett og slett ikke innenfor deres miljø, og dette er også egnetlig ganske sårt for meg. For jeg opplever meg selv som ganske så lett og ledig egentlig. Jeg er ofte med på ting,når jeg kan, og må absolutt ikke være med på alt. Misstenker at de guttene jeg liker, tar dette med det sosiale mer på strak arm,jeg kan være litt stressa,men er ikke skjenert. Derfor kasnje vanskelig å plassere meg..

Ganske så deprimert på grunn av dette ,og har grått mange ganger til nå,fordi jeg  er redd jeg aldri vil finne en gutt som komemr til å føle på en god match med meg på grunn av dette. Hører jeg er ganske dårlig til å lytte, og vet jo at komboen derfor virker sannsynlig:Hører at jeg faller for gutter som ikke er bra for meg.

Men igjen: Det er kun snakk om gutter som er rederlige i hensiktene,og derfor at det er heller jeg som pusher. Med det sagt,så er det lenge mellom hver gang jeg faktisk møter en gutt også. Jeg holder ikke på med gutter jeg ikke er interessert i.

Ofte merker jeg også fra de jeg prøver å bli venninne med også,at de skygger litt banen. Jeg kan snakke litt fortnfordi jeg er stressa,og har sikkert et ganske nervøst kropsspråk,men jeg gir f i dette, og kjører på, hva det innebærer lærer jeg etterhvert om alt hvordan du skal oppføre deg osv. Men jeg opplever det som sårt at jeg stenges ute hos de jeg virkelig øsnker å bli kjent med. Spessielt etter at jeg ble avvist av en gutt jeg virkelig liker..

Står fast og vet ikke hvordan jeg kan endre...

Anonymkode: 2d8dc...23b

[AnonymBruker]

Du virker masete, ja. Ble sliten av å lese innlegget ditt…

Anonymkode: aa3e5...5c3

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei!

Har i en periode funnet ut av at jeg faktisk trenger hjelp med å løse og korrigere enkelte egenskaper hos meg selv.

Har merket dette hos gutter jeg ier interessert i og tiltrukekt av også. At de opplever meg som voldsom og masete. Spesielt når jeg prøver å "rydde opp" i samtaler eller missforståelser, derfor om måten å snakke på. Hva jeg hører venninene mine sier at jeg går etter gutter som er for forksjellige fra meg i personelighet. 

Hva jeg merker meg hos gutter jeg liker, er at de er over middels sosiale,og ønsker bare at du skal forstå ting. De vil ikke ta tak i temaer som kan være ubehagelige og sånnsett opplever jeg dette som delvis konfliktsky,og de mener jeg er for masete. Jeg tenker de mener jeg har en sosial glipp av dette, og opplever meg urettferdig behandlet. Derfor søker jeg å "rydde opp" i denne urettferdigheten-Og dermed er det "duket" for nytt tema.

 Havner rett og slett ikke innenfor deres miljø, og dette er også egnetlig ganske sårt for meg. For jeg opplever meg selv som ganske så lett og ledig egentlig. Jeg er ofte med på ting,når jeg kan, og må absolutt ikke være med på alt. Misstenker at de guttene jeg liker, tar dette med det sosiale mer på strak arm,jeg kan være litt stressa,men er ikke skjenert. Derfor kasnje vanskelig å plassere meg..

Ganske så deprimert på grunn av dette ,og har grått mange ganger til nå,fordi jeg  er redd jeg aldri vil finne en gutt som komemr til å føle på en god match med meg på grunn av dette. Hører jeg er ganske dårlig til å lytte, og vet jo at komboen derfor virker sannsynlig:Hører at jeg faller for gutter som ikke er bra for meg.

Men igjen: Det er kun snakk om gutter som er rederlige i hensiktene,og derfor at det er heller jeg som pusher. Med det sagt,så er det lenge mellom hver gang jeg faktisk møter en gutt også. Jeg holder ikke på med gutter jeg ikke er interessert i.

Ofte merker jeg også fra de jeg prøver å bli venninne med også,at de skygger litt banen. Jeg kan snakke litt fortnfordi jeg er stressa,og har sikkert et ganske nervøst kropsspråk,men jeg gir f i dette, og kjører på, hva det innebærer lærer jeg etterhvert om alt hvordan du skal oppføre deg osv. Men jeg opplever det som sårt at jeg stenges ute hos de jeg virkelig øsnker å bli kjent med. Spessielt etter at jeg ble avvist av en gutt jeg virkelig liker..

Står fast og vet ikke hvordan jeg kan endre...

Anonymkode: 2d8dc...23b

Du virker som en som overtenker og jeg tipper du kan fremstå litt dramatisk om du skal begynne å «rydde opp» i samtaler hvor du mener det er misforståelser e.l. 

Utfordre deg selv til å ikke ta den rollen som skal «rydde opp», tenk at om det er en misforståelse så er det felles ansvar å rydde opp, ikke bare ditt, og ha tillit til at folk (gutter) forstår deg, men kanskje de ikke alltid er enig?

For mange er en del av flørten at man erter hverandre litt og det skal være litt motstand, man skal ikke bare være enig og forstå hverandre 100 % hele tiden.

Blir det stille pauser er det også helt OK, det er ikke ditt ansvar å «fylle» tomrommet med smalltalk. Du er sikkert flink til å observere og lese andre, men noen ganger må du bevisst velge å ignorere det du «leser» eller tror du leser. Tror du noen er misfornøyd så lat som at du ikke har sett det og tving de heller til å si det selv fremfor å forsøk å «rydde opp» når de ikke har startet en dialog med deg om det først.

Og øv på å stille åpne spørsmål slik at den andre kommer i posisjon til å ta ordet og føre samtalen og du blir den som er aktivt lyttende. 
Lykke til  

Endret 17. oktober 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hører jeg er ganske dårlig til å lytte

Kan de som forteller deg dette også utdype og si litt mer om hvordan de oppfatter deg? Hvis du kan ha en god samtale med dem om dette, så vil jeg tro at de kan komme med gode råd til deg. 

Anonymkode: 68e4c...0f0

[AnonymBruker]

Jeg også ble sliten av å lese. Når du i tillegg har fått tilbakemld på at du er dårlig til å lytte så er det jo ikke noe rart folk flykter som f

Anonymkode: d5ec7...68e

[Gjest Raptuza]

Lær deg og slappe av litt

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

Du virker som en som overtenker og jeg tipper du kan fremstå litt dramatisk om du skal begynne å «rydde opp» i samtaler hvor du mener det er misforståelser e.l. 

Utfordre deg selv til å ikke ta den rollen som skal «rydde opp», tenk at om det er en misforståelse så er det felles ansvar å rydde opp, ikke bare ditt, og ha tillit til at folk (gutter) forstår deg, men kanskje de ikke alltid er enig?

For mange er en del av flørten at man erter hverandre litt og det skal være litt motstand, man skal ikke bare være enig og forstå hverandre 100 % hele tiden.

Blir det stille pauser er det også helt OK, det er ikke ditt ansvar å «fylle» tomrommet med smalltalk. Du er sikkert flink til å observere og lese andre, men noen ganger må du bevisst velge å ignorere det du «leser» eller tror du leser. Tror du noen er misfornøyd så lat som at du ikke har sett det og tving de heller til å si det selv fremfor å forsøk å «rydde opp» når de ikke har startet en dialog med deg om det først.

Og øv på å stille åpne spørsmål slik at den andre kommer i posisjon til å ta ordet og føre samtalen og du blir den som er aktivt lyttende. 
Lykke til  

FInt råd!! 

jeg knytter meg fort til andre mennesker og er ganske så ærlig om hvem og hva jeg er og gjør. Dette har jeg ofte følt på vært ødeleggende for meg.

ofte når jeg slutter å stille spørsmål,så dør samtalen ut, og jeg får inntrykk av at det er fordi ejg ikke henger med noen på studiet på fritiden.

jeg bor med to stykker som er ganske sosiale, men merker at de somregel ikke snakker sammen, kun om litt lette og ledige temaer. jeg gjør ikke så mye om dagene, og er redd dette er noe de har plukket opp, og derfor ikke lar meg slippe inn. synes det er ganske leit,for jeg kan også være lett og ledig hvis de gir meg muligheten til å slippe inn. men tror jeg dreit meg for mye ut da eller?

jeg har også sagt til de tildig i semesteret at jeg slet med å finne et miljø. jeg var altfor ærlig for å spørre etter tips innspill og råd til å håndtere en gutt,som helt tydelig ikke ville mer.

nå opplever jeg situasjoen som helt låst, og synes det er veldig leit-For dette er ofte hva jeg opplever-sengt ute av de jeg øsnekr å bli godt kjent med og som jeg oppfatter som mennesketyper jeg gjerne vil bli bedre kjent med,

de fester ofte og er ute på byen. jeg synes det er så vondt,fordi jeg vil gjerne bli kjent med disse-Kansje være med noen ganger..

 

TS

Anonymkode: 2d8dc...23b

[AnonymBruker]

Raptuza skrev (24 minutter siden):

Lær deg og slappe av litt

hva legger du i det å lære seg å slappe av i denne settingen?  Tar gjerne imot tips innspill og råd

TS

Anonymkode: 2d8dc...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan de som forteller deg dette også utdype og si litt mer om hvordan de oppfatter deg? Hvis du kan ha en god samtale med dem om dette, så vil jeg tro at de kan komme med gode råd til deg. 

Anonymkode: 68e4c...0f0

er noe jeg hører fra diverse settinger over tilbakemeldinger fra retrospektivt perspektiv..

Er ofte sånn at de jeg liker, har verdier og er så resurssterke, at jeg ofte tolker hva de sier og gjør dit jeg vil -Og som oftest,så stemmer ikke verdiene overens, og jeg sitter igjen med å ha investert i relasjoner som ikke varer.. TS

Anonymkode: 2d8dc...23b

[Gjest Raptuza]

Å ikke være så intens og "på", men mer lyttende og imøtekommende 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

er noe jeg hører fra diverse settinger over tilbakemeldinger fra retrospektivt perspektiv..

Er ofte sånn at de jeg liker, har verdier og er så resurssterke, at jeg ofte tolker hva de sier og gjør dit jeg vil -Og som oftest,så stemmer ikke verdiene overens, og jeg sitter igjen med å ha investert i relasjoner som ikke varer.. TS

Anonymkode: 2d8dc...23b

Kan du spørre venner, familie, lærere eller andre rundt deg om de har noen råd til deg? De som kjenner deg, og som har observert deg i samhandling med andre vil kunne komme med bedre råd enn hva fremmede på nettet kan. 

Anonymkode: 68e4c...0f0

[AnonymBruker]

Når det gjelder de guttene du bor med, så kan det høres ut som om du allerede har kommet litt for sterkt ut til at de ønsker å ta deg ordentlig inn i varmen.. jeg er litt slik selv - når jeg møter nye mennesker, holder jeg dem på en armlengdes avstand fram til jeg ser hvordan de forholder seg til verden og til andre mennesker. Hvis jeg føler at det vil være givende for meg å ha dem nærmere, så kan jeg godt ta initiativ til det, men det skjer ikke så veldig ofte. Det tar enormt med energi for meg å pleie vennskap, så jeg gidder ikke lenger bruke tid og energi med mindre det er noen som jeg ikke føler meg drained av å henge med. 

Særlig når det er noen man bor sammen, da forstår jeg godt at de holder en viss avstand. Hvis de velger å ta deg med ut, og du viser deg å være dramatisk og slitsomt, så er det kjempevanskelig for dem å gå tilbake til at du ikke skal være med dem ut. Da er det lettere for dem å la det forbli på et overfladisk roomieforhold. 

Anonymkode: a1c0b...a08

[AnonymBruker]

Herregud, du virker utrolig slitsom intens. Kjenner bare av å lese hi at vi ikke kunne vært venner eller kolleger. Du er naboen jeg unngår å møte på og er glad jeg alltid hører musikk med øretelefoner når vi ville møttes. Hadde ikke orket ett sekund med deg.

Anonymkode: 8a88a...b02

[AnonymBruker]

Hlres ut som du har asperger og ikke klarer tilpasse deg menneskers sosiale signaler. Du forstår ikke andre mennesker så bra, så du går etter veldig overfladiske personligheter. Du blir for eks betatt av de som er veldig sosiale, uten at du forstår eller ser personligheten deres. 

Anonymkode: 049f3...8ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når det gjelder de guttene du bor med, så kan det høres ut som om du allerede har kommet litt for sterkt ut til at de ønsker å ta deg ordentlig inn i varmen.. jeg er litt slik selv - når jeg møter nye mennesker, holder jeg dem på en armlengdes avstand fram til jeg ser hvordan de forholder seg til verden og til andre mennesker. Hvis jeg føler at det vil være givende for meg å ha dem nærmere, så kan jeg godt ta initiativ til det, men det skjer ikke så veldig ofte. Det tar enormt med energi for meg å pleie vennskap, så jeg gidder ikke lenger bruke tid og energi med mindre det er noen som jeg ikke føler meg drained av å henge med. 

Særlig når det er noen man bor sammen, da forstår jeg godt at de holder en viss avstand. Hvis de velger å ta deg med ut, og du viser deg å være dramatisk og slitsomt, så er det kjempevanskelig for dem å gå tilbake til at du ikke skal være med dem ut. Da er det lettere for dem å la det forbli på et overfladisk roomieforhold. 

Anonymkode: a1c0b...a08

TS her

Dette er nok litt sant, jeg ble littt "lurt " av godt stemning i starten. vi er alle nyoppstartet på universitetet, og vi snakket varmt om å holde dørene åpne, ha fester sammen, sende melding ut på felleschatten hvis det var noe osv.

Jeg lot meg lure,og tenkte at vi kunne være åpne med hverandre,også glapp enkelte dårlige hisotirer ut av meg,for innspill og råd,dermed var det gjort. dette ble vel tolket som for mye. og det vonde er jo at det virker som at det ligger endel i dette om at man må være mindre kompisert for folk.

Noe som er greit nok, jeg bare hadde øsnket at jeg fikk "kvote" å gå på,men denne avstanden er nok kommet for å bli.  Jeg må nok jobbe med å være litt mindre "tung" men så er det vanskelig med trening fire ganger i uken, kosthold og det å gå på universitetet i tillegg. alle har mye å gjøre og jeg merker at jeg betaler en altfor høy pris for hvor ærlig jeg er noen ganger.

dvs. at jeg fort kan glemme å selge meg selv inn, opplever at jeg må bli flinkere til å sette grenser for meg selv, men dette er ganske tøft når du også må balansere det å komme inn i andre menneskers omgangskrets, rundt tilmålte tider. Jeg er ganske flink til å ta kontakt og til å ta initsiativ, men føler fort på at jeg kan betale prisen for å si høyt,hva andre kansje holder litt mer for seg selv når det kommer til prestasjoner.

Jeg opplever at dette skyver de jeg ønsker å komme innpå vekk fra meg, og er sikkert litt for stressa, sannheten bak dette, tror jeg ligger i at man opplever det som lite å hente i en relasjon der det virker som at alt er rett frem? Vet ikke, ejg bare antar og legger noe ut dit..Kaster gjerne litt ball om dette temaet..

TS

Anonymkode: 2d8dc...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Når det gjelder de guttene du bor med, så kan det høres ut som om du allerede har kommet litt for sterkt ut til at de ønsker å ta deg ordentlig inn i varmen.. jeg er litt slik selv - når jeg møter nye mennesker, holder jeg dem på en armlengdes avstand fram til jeg ser hvordan de forholder seg til verden og til andre mennesker. Hvis jeg føler at det vil være givende for meg å ha dem nærmere, så kan jeg godt ta initiativ til det, men det skjer ikke så veldig ofte. Det tar enormt med energi for meg å pleie vennskap, så jeg gidder ikke lenger bruke tid og energi med mindre det er noen som jeg ikke føler meg drained av å henge med. 

Særlig når det er noen man bor sammen, da forstår jeg godt at de holder en viss avstand. Hvis de velger å ta deg med ut, og du viser deg å være dramatisk og slitsomt, så er det kjempevanskelig for dem å gå tilbake til at du ikke skal være med dem ut. Da er det lettere for dem å la det forbli på et overfladisk roomieforhold. 

Anonymkode: a1c0b...a08

TS her igjen-Glemte å nevne

Forstår at det kom litt skjeivt ut, men hva jeg håper litt på er jo å rette opp in oe som egnetlig var overtenning ogl itt for mye tankekjør i hodet til å klare å kople inn der og da. Dette er jo så kjipt fordi det er jo egnetlig noe som oppleves som å tillegge meg en egenskap..Selv om det er en egenskap hos meg som trenger korrigering,så er det klart at det likevel er et ønske om å avlære..

derfor hadde jeg håpet på å få muligheten til å "rydde opp" i dette, men vet ikke om det finnes en måte å gjøre det på? min erfaring med å prøve å "rydde opp" .. Noen som har innspill/erfaringer med hvordan rydde opp i dette? Evt hvordan?

Anonymkode: 2d8dc...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

TS her igjen-Glemte å nevne

Forstår at det kom litt skjeivt ut, men hva jeg håper litt på er jo å rette opp in oe som egnetlig var overtenning ogl itt for mye tankekjør i hodet til å klare å kople inn der og da. Dette er jo så kjipt fordi det er jo egnetlig noe som oppleves som å tillegge meg en egenskap..Selv om det er en egenskap hos meg som trenger korrigering,så er det klart at det likevel er et ønske om å avlære..

derfor hadde jeg håpet på å få muligheten til å "rydde opp" i dette, men vet ikke om det finnes en måte å gjøre det på? min erfaring med å prøve å "rydde opp" .. Noen som har innspill/erfaringer med hvordan rydde opp i dette? Evt hvordan?

Anonymkode: 2d8dc...23b

I stedet for å «rydde opp», kan du VISE over tid at du er selvstendig og kan ta ansvar for deg selv. Det er ikke dine medbeboere sitt ansvar å hjelpe deg til å korrigere deg. 
Ikke legg så mye i kontakten med nye mennesker i begynnelsen. Fokuser på å ha det gøy og dropp betroelser i begynnelsen. 

Anonymkode: 09ea2...30b

[AnonymBruker]

Kvinneguiden er jo ikke plassen for en diagnose, men for meg så kan det virke som du har litt dårlig impulskontroll, at du overtenker mye og at «du er litt mye». Hvis innleggene du skriver representer deg, så tenker jeg at du muligens har en form for adhd. Men dette er noe du bør sjekke opp med legen/ psykolog. Tenker uansett at det kan være fornuftig med en time til psykolog, du har mange spm knyttet til deg selv som du vil forstå og da kan en psykolog hjelpe deg å rydde litt i topplokket. Håper du finner ut av det. Skjønner virkelig at du er frustrert og lei. 

Anonymkode: a580e...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.10.2021 den 16.15):

Hei!

Har i en periode funnet ut av at jeg faktisk trenger hjelp med å løse og korrigere enkelte egenskaper hos meg selv.

Har merket dette hos gutter jeg ier interessert i og tiltrukekt av også. At de opplever meg som voldsom og masete. Spesielt når jeg prøver å "rydde opp" i samtaler eller missforståelser, derfor om måten å snakke på. Hva jeg hører venninene mine sier at jeg går etter gutter som er for forksjellige fra meg i personelighet. 

Hva jeg merker meg hos gutter jeg liker, er at de er over middels sosiale,og ønsker bare at du skal forstå ting. De vil ikke ta tak i temaer som kan være ubehagelige og sånnsett opplever jeg dette som delvis konfliktsky,og de mener jeg er for masete. Jeg tenker de mener jeg har en sosial glipp av dette, og opplever meg urettferdig behandlet. Derfor søker jeg å "rydde opp" i denne urettferdigheten-Og dermed er det "duket" for nytt tema.

 Havner rett og slett ikke innenfor deres miljø, og dette er også egnetlig ganske sårt for meg. For jeg opplever meg selv som ganske så lett og ledig egentlig. Jeg er ofte med på ting,når jeg kan, og må absolutt ikke være med på alt. Misstenker at de guttene jeg liker, tar dette med det sosiale mer på strak arm,jeg kan være litt stressa,men er ikke skjenert. Derfor kasnje vanskelig å plassere meg..

Ganske så deprimert på grunn av dette ,og har grått mange ganger til nå,fordi jeg  er redd jeg aldri vil finne en gutt som komemr til å føle på en god match med meg på grunn av dette. Hører jeg er ganske dårlig til å lytte, og vet jo at komboen derfor virker sannsynlig:Hører at jeg faller for gutter som ikke er bra for meg.

Men igjen: Det er kun snakk om gutter som er rederlige i hensiktene,og derfor at det er heller jeg som pusher. Med det sagt,så er det lenge mellom hver gang jeg faktisk møter en gutt også. Jeg holder ikke på med gutter jeg ikke er interessert i.

Ofte merker jeg også fra de jeg prøver å bli venninne med også,at de skygger litt banen. Jeg kan snakke litt fortnfordi jeg er stressa,og har sikkert et ganske nervøst kropsspråk,men jeg gir f i dette, og kjører på, hva det innebærer lærer jeg etterhvert om alt hvordan du skal oppføre deg osv. Men jeg opplever det som sårt at jeg stenges ute hos de jeg virkelig øsnker å bli kjent med. Spessielt etter at jeg ble avvist av en gutt jeg virkelig liker..

Står fast og vet ikke hvordan jeg kan endre...

Anonymkode: 2d8dc...23b

Har du vært undersøkt for Asperger? Det kan gi slike misforståelser i kommuniksjon.

Anonymkode: 7cd34...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

er ganske tøft når du også må balansere det å komme inn i andre menneskers omgangskrets, rundt tilmålte tider.

Hva mener du her?

Anonymkode: 68e4c...0f0