Mine foreldre har aldri våget å si min søster imot.

[AnonymBruker]

 Dermed er hun blitt en person som "ikke er lett å komme utenom"

Flere som har vokst opp med slike?

Hvordan påvirket det deg?

Anonymkode: f5368...fb3

[AnonymBruker]

Jepp.(halv)søsteren min. Vi hadde enorm forskjellsbehandling hjemme da jeg var hjemmeboende, hun fikk gjøre hva hun ville og ble aldri sagt imot, mens jeg måtte liste meg rundt hjørnene og la henne ta seg til rette i mine ting på mitt rom.

Jeg har et avmålt forhold til henne i dag. Møtes på bursdager og høytider. Hun har ved et par anledninger bedt meg om tjenester, og da har jeg sett an om det har passet. En gang det ikke passet fikk jeg en skyllebøtte av henne fordi jeg gjorde livet hennes vanskelig. 🤷🏼‍♀️ Det er ikke min oppgave å fikse hennes liv. Jeg har laget meg et godt liv til tross for oppvekst. 

Anonymkode: abecb...9b7

[AnonymBruker]

Ja, min storesøster er en slik en. Hun tåler ikke å bli motsagt og skal ha rett i alt. Hvis hun ikke får viljen sin, klikker hun i vinkel. Når vi var små listet jeg meg rundt på tærne for å slippe unna hennes voldsomme temperament. 

Jeg er konfliktsky og skygger unna bråk. Gir meg fort i diskusjoner. Er veldig var og går fort i forsvarsposisjon. Mulig det bare er sånn jeg er, men tror nok også det er et resultat av en dominerende søster.

Vi har ikke et nært forhold som voksen. Har kun den kontakten vi «må» ha.

Anonymkode: 3fc01...767

[AnonymBruker]

Min mor ser mine feil og ikke min søsters feil. Vi er begge skilt. Jeg får høre at de viste at mannen min ikke var riktig for meg. Men stakkars min søster. Hun prøvde så godt hun kunne for å redde ekteskapet. 

Anonymkode: 965c5...32f

[AnonymBruker]

I svigerfamilien så mener de at minste, min samboer får alt som han vil ha. At han mottar penger hele tiden, får mer hjelp enn de andre og at ingen tør å si han i mot. 

Dette stemmer jo ikke, han får minst hjelp og ber aldri om penger. Han er den som besøker faren sin mest, bidrar mest der faren trenger det, den som inviterer faren oftest til seg. De andre hører faren omtrent aldri ifra også er de sure om faren er barnepike for barnet vårt. 

Det er mange som trykker samboer ned, søsken som ikke tåler å se at yngste mestrer så mye. De styres av sjalusi virker det som.

Eldste får mye hjelp av moren, får masse gaver til barna sine, barnepike ukentlig, dyre gaver (30 000 og slikt.) Mellomste får hjelp stadig vekk, alt fra 7000 til 100 000 ved behov. Får dyreste gavene til jul og bursdag fordi det er synd på han som har satt seg i skyhøy gjeld. 

Førtidsarv har faren allerede begynt å dele ut. Alt er ca like mye verdt og han deler ut, utfra hva de selv vil ha. De ser hva minste får og da er de plutselig ikke så glad for hva de fikk. Så får de spørsmål av samboer om de skal bytte da, for å bevare husfreden, men det vil de ikke. 

Håper dere som mener dere har en slik i familien, virkelig vet det og har fått bevisene for det. 

Anonymkode: 14219...fcf

[AnonymBruker]

Ja, min søster.

I realiteten var det hun som var sjefen hjemme og alt skulle gå hennes vei. Hjemme hadde jeg vel bare en seng å sove i og en brødboks og kjøleskap å forholde meg til når jeg var sulten. 

For min del har det medført at jeg har tatt en universitetsutdannelse og etablert et sosialt liv adskilt fra familien.

 

 

 

 

Anonymkode: be1e1...bd2