Selvskada seg med god barndom

[AnonymBruker]

Storesøstren min har selvskada seg og hun har arr på armene. Hun går til psykolog nå. Jeg skjønner ikke dette for vi har hatt en kjempe god oppvekst med mamma og pappa, og de har funnet på så mye fint med oss og hun har alltid virket så glad. Og nå så er hun 19 år og har arr på armen. Jeg skjønner ingenting!!!! 

Anonymkode: 694f5...244

[AnonymBruker]

Ikke alle vanskelige tanker skyldes en vanskelig barndom.

Anonymkode: 3af31...ad4

[AnonymBruker]

Din oppfattelse av barndommen trenger ikke å være lik sin søsters opplevelse av den. Det kan også ha skjedd ting med henne som du ikke vet om, både hjemme og utenfor hjemme. 
 

 

Anonymkode: 0f926...e79

[Rosatoast]

Selv om man drar på ferier betyr ikke det at man har en fin barndom?

Alt handler om følelser og tilnærming, hvis hun har selvskadet og går til psykolog - så kan jeg banne på at foreldrene deres ikke har gitt hun noe særlig anerkjennelse, og at det du sier er "fin barndom" er bare en fasade uten følelser i hjemmet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rosatoast said:

Selv om man drar på ferier betyr ikke det at man har en fin barndom?

Alt handler om følelser og tilnærming, hvis hun har selvskadet og går til psykolog - så kan jeg banne på at foreldrene deres ikke har gitt hun noe særlig anerkjennelse, og at det du sier er "fin barndom" er bare en fasade uten følelser i hjemmet. 

Eller at hun har opplevd vanskelige ting utenom huset. Eller at hun er deprimert. Det kan man faktisk bli uten at foreldrene har skyld i det. Gå å bann på noe annet, du.

Anonymkode: 2b69f...3db

[AnonymBruker]

Man trenger ikke å ha en ræva barndom for å slite psykisk og drive med selvskading. En venninne av meg var jo så frustrert i ungdommen fordi hun forsto ikke hvorfor hun hadde det så vondt for alt var jo så flott. Flott foreldre flotte søsken, stor enebolig, flink på skolen og så videre. Man kan altså ha det helt jævlig til tross for at alt er flott rundt altså.

Anonymkode: 41bc3...ce2

[AnonymBruker]

Man kan som søsken ha veldig forskjellige opplevelser av 'samme' barndom. Selv om deres foreldre behandlet dere like bra, kan din søster ha vært uheldig med treff av personer utenom familien som kan ha gjort ting med henne. Naboer, lærere, trenere, venner. Ikke nødvendigvis at hun har opplevd overgrep, men kanskje hun har blitt usynlig mobbet, tatt til seg kommentarer som gjør at hun har dårlig selvbilde og fått usunt forhold til mat og kropp.... Dessuten er hennes hjerne skrudd sammen litt annerledes enn din, selv om dere har samme foreldre. Jeg har et søsken med en alvorlig psykisk lidelse. Den ble diagnostisert tidlig i 20-årene og forklarte veldig mye om mitt søskens oppførsel i tenårene.

Dessverre er det slik at en god barndom hjemme med familien ikke beskytter deg fra sykdom eller påvirkninger utenfra.

Det beste du kan gjøre nå er ikke å prøve å forstå hvorfor, men sørge for at hun får hjelp. Selvskading er et veldig alvorlig symptom på at noe er veldog galt med henne.

Håper det går bra med deg og henne ❤

Anonymkode: a6f7f...cad

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eller at hun har opplevd vanskelige ting utenom huset. Eller at hun er deprimert. Det kan man faktisk bli uten at foreldrene har skyld i det. Gå å bann på noe annet, du.

Anonymkode: 2b69f...3db

Herregud for en oppførsel.

Er fult klar over dette, frøken "bessewisser" 🤣

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rosatoast said:

Herregud for en oppførsel.

Er fult klar over dette, frøken "bessewisser" 🤣

Hvem er besserwisser når du kommer inn hit å banner på at det du tror er rett svar?

Anonymkode: 2b69f...3db

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (3 minutter siden):

Herregud for en oppførsel.

Er fult klar over dette, frøken "bessewisser" 🤣

Er jo du som leker bedreviter her som er fullstendig overbevist over at noe galt må ha skjedd. Man kan faktisk slite psykisk fordi man er predisponert for psykiske problemer.

Anonymkode: 41bc3...ce2

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (7 minutter siden):

Herregud for en oppførsel.

Er fult klar over dette, frøken "bessewisser" 🤣

Det er vel du som fremstår som en besserwisser her. 
 

Jeg har selv vært deprimert, og du kan banne på at det ikke hadde noe som helst med mine foreldre å gjøre.

Anonymkode: 3af31...ad4

[Gjest Blondie65]

Jeg har forstått at selvskading handler om å overføre psykisk smerte til fysisk i håp om å dempe den.

Hva årsaken kan være kan jo vi rundt ane lite om - ikke alle selvmord er forståelige heller. Personer som ser helt velfungerende ut på "papiret" velger plutselig svært dramatiske handlinger og rundt står vi og sier "hæ?".

Som eksempel: en jeg kjenner flyttet sammen med kjæresten sin og ba sin mor ta godt vare på sine yngre søsken og holde dem borte fra sin egen far siden han var pedofil og hadde misbrukt dem i alle år. Ja, her var det mange ting man burde skjønt men det hadde man da altså ikke likevel. 

TS: din søster kan slite med mye som du ikke aner hva er - reelt eller innbilt. Mine søsken og jeg er helt likt oppdratt og vi hadde det meste vi trengte økonomisk. Likevel fikk en av oss svært store problemer, mens de(n) andre seilte gjennom uten problemer. Hvorfor? Fordi det manglet noe annet. 

[Mezzosoprena]

Du og din søster kan ha helt forskjellig oppfatning av barndommen deres, det er punkt 1.

Punkt 2 er at man godt kan få psykiske problemer uten at dette skyldes en dårlig barndom. Noen opplever ting utenfor hjemmet som gjør noe med en, eller man blir bare psykisk syk uten at det kan pekes på noen konkret årsak til dette. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er vel du som fremstår som en besserwisser her. 
 

Jeg har selv vært deprimert, og du kan banne på at det ikke hadde noe som helst med mine foreldre å gjøre.

Anonymkode: 3af31...ad4

Samme her. Jeg utviklet bulimi før jeg var tenåring, ble dypt deprimert, og selvskadet fra jeg var rundt 13 år. 

Foreldrene mine har alltid behandlet meg bra, vi har hatt romslig økonomi så jeg har aldri manglet noe, osv. Det hadde likevel ingenting med hvordan jeg følte meg innvendig å gjøre. 

Anonymkode: 80697...5d0

[AnonymBruker]

Det finnes familier hvor bare ett av barna blir behandlet som syndebukk, for alt som er galt i familien. Utenifra kan alt se idyllisk ut, fint hus, gode jobber, smilende og blide foreldre ovenfor naboer og venner, men innenfor hjemmets fire vegger blir ett av barna mishandlet psykisk. Er slettes ikke sikkert at dette har skjedd her, men når folk skriver at alle søsken ble behandlet likt, trenger ikke det å være tilfelle. 

Anonymkode: 06eca...c6b

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det finnes familier hvor bare ett av barna blir behandlet som syndebukk, for alt som er galt i familien. Utenifra kan alt se idyllisk ut, fint hus, gode jobber, smilende og blide foreldre ovenfor naboer og venner, men innenfor hjemmets fire vegger blir ett av barna mishandlet psykisk. Er slettes ikke sikkert at dette har skjedd her, men når folk skriver at alle søsken ble behandlet likt, trenger ikke det å være tilfelle. 

Anonymkode: 06eca...c6b

Du har selvsagt rett i det. Og det er ikke sikkert denne "likebehandlingen" er rett heller fordi man er mer opptatt av å behandle likt enn å behandle rettferdig. Hvis man behandler likt kan det være at en ikke ser sine egne barns behov.

Dessuten er det forskjell på hva som oppleves utad, og hvordan det føles innad.

[AnonymBruker]

Takk! Men jeg vet ikke for hun begynte med dette på videregående siste året, og der var det også to andre som gjorde, og jeg vet hun så opp til hun ene spesielt. De hadde russebil sammen og det var omtrent rundt der det startet.

Og før for eksempel da, så gjorde vi ting som en familie. Spilte spill, så på film også vidre! Nå da, bare handler alt seg om henne. Mamma og hun dro for eksempel på hotell i Oslo i høstferien og hun fikk masse fine klær. Da var hun selvfølgelig kjempeglad. Før har vi gjort slike ting sammen, men nå er det som om jeg ikke betyr så mye lenger. 
 

Så i tillegg er alt liksom så hemmelig, så jeg får ikke vite noe! Jeg hørte at det var snakk om en diagnose også, noe på b ett eller annet. Jeg føler meg nesten irritert på henne jeg vet at jeg ikke burde.

 

TS

Anonymkode: 694f5...244

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk! Men jeg vet ikke for hun begynte med dette på videregående siste året, og der var det også to andre som gjorde, og jeg vet hun så opp til hun ene spesielt. De hadde russebil sammen og det var omtrent rundt der det startet.

Og før for eksempel da, så gjorde vi ting som en familie. Spilte spill, så på film også vidre! Nå da, bare handler alt seg om henne. Mamma og hun dro for eksempel på hotell i Oslo i høstferien og hun fikk masse fine klær. Da var hun selvfølgelig kjempeglad. Før har vi gjort slike ting sammen, men nå er det som om jeg ikke betyr så mye lenger. 
 

Så i tillegg er alt liksom så hemmelig, så jeg får ikke vite noe! Jeg hørte at det var snakk om en diagnose også, noe på b ett eller annet. Jeg føler meg nesten irritert på henne jeg vet at jeg ikke burde.

 

TS

Anonymkode: 694f5...244

Du er sjalu for at din søster har det vanskelig? Vil du også ha det vanskelig? Hvor gammel er du?

Anonymkode: 2b69f...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk! Men jeg vet ikke for hun begynte med dette på videregående siste året, og der var det også to andre som gjorde, og jeg vet hun så opp til hun ene spesielt. De hadde russebil sammen og det var omtrent rundt der det startet.

Og før for eksempel da, så gjorde vi ting som en familie. Spilte spill, så på film også vidre! Nå da, bare handler alt seg om henne. Mamma og hun dro for eksempel på hotell i Oslo i høstferien og hun fikk masse fine klær. Da var hun selvfølgelig kjempeglad. Før har vi gjort slike ting sammen, men nå er det som om jeg ikke betyr så mye lenger. 
 

Så i tillegg er alt liksom så hemmelig, så jeg får ikke vite noe! Jeg hørte at det var snakk om en diagnose også, noe på b ett eller annet. Jeg føler meg nesten irritert på henne jeg vet at jeg ikke burde.

 

TS

Anonymkode: 694f5...244

Begynte med selvskading da jeg var 13 år. Jeg så at andre jenter gjorde dette og de mente at det hjalp da livet var tøft. Nå hadde jeg en tøff oppvekst, mye vondt som skjedde meg rundt den alderen. Det begynte med å prøve dette på jentedoen også hjemme etter noe fælt hadde skjedd. Så ble jeg liksom hekta hver gang noe vondt skjedde. Har klart å slutte med det i voksen alder ved å ha andre ting å drive med når noe vondt skjer. 

Selv har jeg ingen diagnose, men reagerte sterkt av alt som var negativt. Dette har også bedret seg kraftig av riktig teknikker 

Det du skriver her får du fortelle foreldrene dine på en ok måte. At du ikke føler deg så viktig lengre, viktig at du ikke begynner å slite også. Håper din søster får mer hjelp enn shopping. 

 

Anonymkode: 10b6d...603

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk! Men jeg vet ikke for hun begynte med dette på videregående siste året, og der var det også to andre som gjorde, og jeg vet hun så opp til hun ene spesielt. De hadde russebil sammen og det var omtrent rundt der det startet.

Og før for eksempel da, så gjorde vi ting som en familie. Spilte spill, så på film også vidre! Nå da, bare handler alt seg om henne. Mamma og hun dro for eksempel på hotell i Oslo i høstferien og hun fikk masse fine klær. Da var hun selvfølgelig kjempeglad. Før har vi gjort slike ting sammen, men nå er det som om jeg ikke betyr så mye lenger. 
 

Så i tillegg er alt liksom så hemmelig, så jeg får ikke vite noe! Jeg hørte at det var snakk om en diagnose også, noe på b ett eller annet. Jeg føler meg nesten irritert på henne jeg vet at jeg ikke burde.

 

TS

Anonymkode: 694f5...244

Så dette handler mer om at du er sjalu på oppmerksomheten din søster får??