Hva er det med han?

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp og råd fra dere kvinner og menn her, for jeg vet ikke hva jeg skal tenke i denne situasjonen. 

Kort fortalt, jeg gjorde det slutt med samboeren for et par måneder siden. Jeg angret veldig mye og innså at jeg hadde gjort en feil. Alle gjør menneskelige feil, og er det ikke en menneskelig feil å gjøre det slutt og så angre ittepå? Alle gjør feil og alle kan angre..  Vi ble uansett enige om å prøve på nytt.

Jeg merket at etter det ble slutt så har han blitt veldig kald, han var egentlig det før det ble slutt også, men nå er han enda mere kald. Det virker som han ser på meg som et grusomt menneske av og til fordi jeg gjorde det slutt. Han har også sagt at tilliten må bli bygget opp igjen siden jeg gjorde det slutt.

Hver natt før vi legger oss har jeg alltid sagt godnatt og elsker deg. Jeg bestemte meg en dag for å ikke si det til han en uke fordi jeg ville se om han sa det til meg først denne gangen, siden jeg som regel alltid har sagt det først.

Det gjorde han ikke, og nå mener han at når jeg sier elsker deg/love you så er det falskt av meg og at jeg ikke mener det. Jeg har sagt det til han sååå mange ganger hvorfor jeg ikke sa de ordene den uken, men han vil ikke høre etter.

Igår begynte jeg å gråte fordi jeg sa elsker deg og han sa med en gang "det er fake" og "du trenger ikke si det fordi det er falskt, du mener det ikke" osv og jeg ble helt ødelagt, jeg sa til han at han hadde hadde såret meg fordi han ikke klarer å tro på meg og da ble han bare sur og mente jeg ødelegger psyken hans. Jeg gråt og klarte så vidt å puste, og dette var langt ut på natten. 

Nå går jeg rundt og er redd for å si at jeg elsker han pga han mener jeg "faker det". Jeg står på badet og er nervøs fordi jeg ikke vet hva svar jeg får denne gangen. 

 Det virker som jeg bare gjør feil hele tiden, og det føles ut som om han straffer meg. Det føles også som om han straffer meg for at jeg gjorde det slutt. Jeg har sagt det til han såå mange ganger at jeg angrer og at det var en menneskelig feil jeg gjorde, hvorfor skal jeg bli straffet for å gjøre en menneskelig feil?

Hvorfor vil han ikke høre på meg og tro på meg? Jeg har grått og jeg har sagt så mye til han for at han skal tro meg, men det virket ikke som han vil/klarer.. 

Jeg har spurt han flere ganger om han elsker meg(for det virker ikke som det) og da svarer han alltid "hadde jeg ikke det hadde du ikke bodd med meg i dag" og spørsmålet mitt er, skal jeg tro på han? For jeg sier "men elsker du meg virkelig?" Så virker det som han prøver å unngå det med å si det der med at jeg hadde ikke bodd med han hvis ikke, det virker som han har veldig vanskelig for å si ordene "ja, jeg elsker deg". 

Han har også sagt at hvis jeg gjør det slutt en gang til så er det ingen vei tilbake, da må jeg flytte ut. Men hvis han var villig til at det skal fungere mellom oss, hvorfor er det da kun jeg som må jobbe for dette? Det var hans forslag at vi skulle prøve på nytt også.

Jeg skjønner meg bare ikke på tankegangen hans. 

Jeg har ved flere anledninger sett noen vonde sider med han. Jeg skal ikke ramse opp alle, men en av dem var at jeg tok han i å se på meg engang, og det virket som det var 0 følelser i ansiktsuttrykket hans, som om han hatet meg hvis jeg kan si det slik. Jeg syns det var jævli ubehagelig. Det kan godt være jeg tar feil, men jeg fikk nesten frysninger. En annen gang var da vi ble enige om at jeg skulle betale for noe, jeg sto med kortet klart åsså plutselig tok han bare opp kortet sitt og betalte selv, så sa jeg til han at det var jo jeg som skulle betale, så sa han "jeg gjorde det bare jeg, det virket ikke som du hadde lysst å betale, du bare faket at du ville betale" åsså lo han med en sånn ond latter,  da ble jeg faktisk litt redd han. I tillegg sa han at jeg ikke sto med kortet mitt klart, når jeg faktisk GJORDE det.

Det er dette jeg ikke forstår med tankegangen hans, at han kan si noe sånt og tenker sånne tanker om meg, for så å le på en ond måte? Jeg tilbudde meg jo å betale og sto med bankkortet mitt klart, også sier han jeg faka bare at jeg ville betale? Altså what the actually fuck?! Den episoden der har brent seg fast i hjernen min.

Hva er det som går av fyren og hvorfor mener han jeg er så "falsk"? Av og til så lurer jeg på om han har en eller annen form for en psykisk sykdom men jeg vet jo ikke. Det jeg kan si, selv om jeg ikke vet om det faktisk er pga det, men det var rundt den tiden han begynte med adhd medisiner han begynte å forandre seg skikkelig.

 

 

 

 

Anonymkode: 7ca6a...47a

[AnonymBruker]

Hvorfor gjorde du det slutt?.. det må ha liggi noe i det? Skjedde det noe eller var det mangel på følelser, var du forvirret, ,kom det ut av det blå ,var det en dårlig periode, eller hva..

Det er klart det bryter tilliten.. jeg hadde vært drit forvirra og redd.

Jeg tenker han sitter med de samme spm som meg..

Anonymkode: ff55b...bf5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor gjorde du det slutt?.. det må ha liggi noe i det? Skjedde det noe eller var det mangel på følelser, var du forvirret, ,kom det ut av det blå ,var det en dårlig periode, eller hva..

Det er klart det bryter tilliten.. jeg hadde vært drit forvirra og redd.

Jeg tenker han sitter med de samme spm som meg..

Anonymkode: ff55b...bf5

Jeg gjorde det slutt fordi han sa så mange nedlatende ting til meg at jeg faktisk fikk nok der og da.. jeg handlet på impulser før jeg klarte å tenke skikkelig, før jeg innså at jeg gjorde en feil.. Så det var ikke mangel på følelser fra min side 

Anonymkode: 7ca6a...47a

[AnonymBruker]

Du gjorde ikke en feil da du slo opp. Du gjorde en feil da du flyttet sammen med ham igjen.

Anonymkode: 910b5...e84

[Doktor Dyregod]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du gjorde ikke en feil da du slo opp. Du gjorde en feil da du flyttet sammen med ham igjen.

Anonymkode: 910b5...e84

Her må jeg si meg enig. 

[Yoshi]

Det er jo ikke så rart han er kald når du har brutt tilliten hans. Han vil jo lure på hvorfor du slo opp hvis du elsket ham? Med mindre hans kjærlighetsspråk kun er ord, vil han ikke tro deg uansett. Du må vise at du elsker ham på andre måter om du virkelig vil være ham. Spørsmålet er jo hvorfor du selv ønsker å være med noen som behandler deg stygt. Er det virkelig verdt jobben som skal til om han egentlig er en dust? 
 

[Perfume]

Helt klart at han har deg rundt fingeren iallefall. Du handlet muligens på impulser, men kanskje det er det rette? Hvorfor angret du? Han hørtes jo ikke god ut når han sier mye stygt til deg og oppå alt nå behandler deg enda verre. 

Største feilen folk gjør når de prøver igjen etter svik eller sånne ting, er å straffe den andre. Skamme seg de som gjør det. Klarer man ikke prøve skikkelig så bør man la være. 

Her er det helt klart at han straffer deg. Og det er stygt! Tydeligvis har dere ikke så bra kommunikasjon omkring dette? 

Man burde aldri prøve igjen uten en veldig stor og god kommunikasjon i bunnen...  Håper du klarer deg godt ❤️

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke han reagerer så rart. Du har brutt tilliten hans og oppfører deg som om det ikke er en stor ting. Du undergraver det du gjorde og hans behov for å reparere. I tillegg er du veldig tilgivende over dine egne feil, men klarer ikke forstå hans reaksjoner på dine handlinger.

Anonymkode: a8783...70c

[AnonymBruker]

Å slenge ut Elsker deg hele tiden er jeg ikke så glad I selv. Jeg skjønner at han blir provosert av det når du er så vinglete. Og slutt å presse ham til å si det til deg. Du virker veldig intens. 

Anonymkode: c0962...612

[Vimsepims]

Tror du han kommer til å slutte å være nedlatende mot deg? Ser han i det hele tatt hva som var (og er?) problemet for deg? Uten vilje og evne til endring så er det ingenting som kommer til å forandre seg. 

[Gjest Tohjørning]

Du lurer på hvorfor han er sånn, og svaret er at han innerst inne vet hva det betyr at du slo opp med ham, for så å komme krypende tilbake. Når damer gjør sånn er det så og si alltid på grunn av hypergami (jakten etter større og bedre ting/menn), og den eneste grunnen til at hun kommer tilbake er at hun fant ut at hun har overvurdert sitt eget attraktivitetsnivå, fikk ikke det hun egentlig ville ha og ender opp med å ta til takke med han som ikke helt "gjør det" for henne.

Samtidig vil han ikke akseptere sannheten sånn som han innerst inne vet at den er, at han er "det trygge valget" i dine øyne - ikke den som får det til å kile nedentil. Derav passiv-aggressiviteten hans, hvor han søker bekreftelse på noe du aldri vil kunne gi ham. Derav beskyldningene om at det du sier er "fake", noe det jo er.

Men alt dette er hans egen feil fordi han har brutt det som bør være en kardinalregel for alle menn: Alltid aksepter det, og se på det som en mulighet til et bedre liv, dersom dama vil gå videre til noe hun ser for seg som "bedre", og ikke ta henne tilbake om hun ombestemmer seg. Fordi han brøt dette, er dere der dere er nå; i et "relationshit" som er kjipt for dere begge.

Ellers har du helt rett i at du ikke har gjort noe galt her. Det er lov å gjøre det slutt med noen, det er lov å ombestemme seg og det er lov å føle det man føler. Det er jo også en del av aksepten, det å virkelig ta inn over seg at det er helt normale instinkter i sving her, at du faktisk ikke har gjort noe galt, men at man samtidig må ta et klokt valg for sitt eget liv. Grunnen til at han finner dette vanskelig er nok at han tar det som skjedde litt for personlig, og at han bryr seg litt for mye.

Endret 17. oktober 2021 av Tohjørning

[AnonymBruker]

Herlighet, jeg har helt vondt av deg. Jeg kjenner at det knytter seg i magen min, og jeg kjenner at det knytter seg i magen din. Er det et sånt forhold du vil ha? Et forhold hvor du stadig stopper opp og sier til deg selv; WHAT THE FUCK???

Hvorfor slo du opp med han?

Var det stadig vekk slike "WHAT THE FUCKs" før det ble slutt også? Eller var det kun etter bruddet at han endret seg?

Utrolig merkelig oppførsel. Det spiller ingen rolle at du har slått opp og at dere vil prøve igjen. Dette er ikke normal oppførsel. Dere som mener at dette er normalt. Hva slags forhold lever dere i?

Anonymkode: 6cd19...d33

[AnonymBruker]

Han minte meg om meg selv med det å si merkelige ting, være kald til tider, ansiktsuttrykkene og måten han reagerte på at du slo opp. Har også Adhd(ikke den hyperaktive typen) så når du sa det så virket det litt for tilfeldig til å ikke ha noen sammenheng. Er han også innadvendt og intelligent? Om det er lov til å si.

 

Når det gjelder det å si merkelig ting så aner jeg ikke hvor det kommer fra, får bare noen rare tanker av og til og så mangler jeg impulskontroll til å ikke holde de for meg selv. 

Er for det meste kald, men det betyr ikke at jeg er følelsesløs. Bryr meg dypt om samboeren og familien min. Men det er liksom ikke følelser jeg går og kjenner på hele tiden. Har også stor omtanke for dyr og mennesker som jeg ser har det vondt(medmindre jeg mener de fortjener det).

 

Når det gjelder ansiktsuttrykkene så har dama flere ganger spurt meg om jeg er lei meg eller sint når jeg rett og slett bare har vært i egne tanker(som ikke handlet om følelser). Kanskje noe alla det som kalles resting bitch for kvinner? 😋 Ansiktsuttrykket samsvarer ikke alltid med hva jeg "føler" på innsiden er hvertfall poenget. At det føltes ut som han så på deg kan bare ha vært at han stirret tomt i luften tilfeldigvis rettet mot deg.

 

Hvordan reagerer han på at du begynner å gråte? På meg så fører det vanligvis til at jeg kan gå fra å være kald/sint til å være medfølende på et øyeblikk. 

Men du såret nok både stoltheten og følelsene hans dypt når du slo opp så det kan hende det sitter litt lenger inne å være medfølende nå enn det vanligvis gjør? 

Anonymkode: 62e74...62d

[AnonymBruker]

Ved å si "elsker deg" hele tiden, så dreper du egt ordets betydning. Samboer og jeg sier det innimellom, men synes "glad i deg" funker best til hverdags. "Sov godt kjæresten min, glad i deg". Og når du i tillegg gråter fordi han ikke sier det tilbake så vil jeg påstå at du virker veldig intens, desperat og needy. Det er turnoff for de fleste menn. 
 

Han vil ikke si at han elsker deg fordi du faktisk dumpet han (i det som kan virke som affekt), også angret deg og kom krypende tilbake. Jeg hadde heller ikke sagt til samboer at jeg elsker han dersom han dumpet meg for så å ønske å bli sammen igjen kort tid etter bruddet. Hvis du virkelig elsker noen, da er du ikke på tanken å dumpe en gang (ved mindre du tar noen i ordentlig dritt oppførsel/vold/overgrep/utroskap og andre store respektløse handlinger) Det kan også hende at han velger å ikke si det for å Skåne seg selv i tilfelle det blir brudd igjen. 

Anonymkode: feb4e...a5e

[AnonymBruker]

Forresten. Jeg har hørt om fler som har hatt en negativ reaksjon på ADHD medisiner etter lengre tids bruk. Mange av klagene handler om at de blir mer følelsesmessig avstumpet.

Hvor lenge har han brukt det? Og vet du hvilken type han bruker?

Kanskje verdt å prøve andre typer medisiner hvis han er på Ritalin? Finnes flere å velge mellom. Kan også vurdere å kutte ned på bruken og for det meste spare den til stressfulle dager på jobb og i hjemmet. Er oppførselen hans etter han at startet på medisinene grunnen til at du slo opp? Før så hadde dere det bra?

 

Anonymkode: 62e74...62d

[AnonymBruker]

15 hours ago, Tohjørning said:

Du lurer på hvorfor han er sånn, og svaret er at han innerst inne vet hva det betyr at du slo opp med ham, for så å komme krypende tilbake. Når damer gjør sånn er det så og si alltid på grunn av hypergami (jakten etter større og bedre ting/menn), og den eneste grunnen til at hun kommer tilbake er at hun fant ut at hun har overvurdert sitt eget attraktivitetsnivå, fikk ikke det hun egentlig ville ha og ender opp med å ta til takke med han som ikke helt "gjør det" for henne.

Samtidig vil han ikke akseptere sannheten sånn som han innerst inne vet at den er, at han er "det trygge valget" i dine øyne - ikke den som får det til å kile nedentil. Derav passiv-aggressiviteten hans, hvor han søker bekreftelse på noe du aldri vil kunne gi ham. Derav beskyldningene om at det du sier er "fake", noe det jo er.

Men alt dette er hans egen feil fordi han har brutt det som bør være en kardinalregel for alle menn: Alltid aksepter det, og se på det som en mulighet til et bedre liv, dersom dama vil gå videre til noe hun ser for seg som "bedre", og ikke ta henne tilbake om hun ombestemmer seg. Fordi han brøt dette, er dere der dere er nå; i et "relationshit" som er kjipt for dere begge.

Ellers har du helt rett i at du ikke har gjort noe galt her. Det er lov å gjøre det slutt med noen, det er lov å ombestemme seg og det er lov å føle det man føler. Det er jo også en del av aksepten, det å virkelig ta inn over seg at det er helt normale instinkter i sving her, at du faktisk ikke har gjort noe galt, men at man samtidig må ta et klokt valg for sitt eget liv. Grunnen til at han finner dette vanskelig er nok at han tar det som skjedde litt for personlig, og at han bryr seg litt for mye.

Jeg gjorde det ikke slutt med han pga jeg var på jakt etter noen bedre, jeg gjorde det slutt med han pga måten han behandlet meg på.  Så innså jeg at jeg burde tenkt meg om to ganger før jeg slo opp og jeg angret. 

Og nei jeg faker det ikke, jeg elsker han, han vil/klarer bare ikke tro på det. Selv om han behandler meg dårlig elsker jeg han jo fordeom, det er derfor det er så vanskelig for meg å gå. 

Men hva mente du med at han er passiv aggressiv og søker bekreftelse på noe jeg aldri kan gi han?

Ts 

Anonymkode: 7ca6a...47a

[AnonymBruker]

Han er rar. Han burde ta seg sammen og prøve å reparere forholdet han også. Virker som han prøver å dytte all skyld på deg på en nesten psykisk manipulerende måte. Har han glemt at det faktisk var hans egen oppførsel som dyttet deg over grensen? 

Synes jeg aner tendenser til en enorm usikkerhet inni han selv. Kanskje noe selvtillitkomplekser e.l. Siden han hele tiden mener du faker din kjærlighet. 

Prøv å ikke la deg selv bli så påvirket og emosjonell. Det er sikkert bare sunt å være litt tilbaketrukket fra hverandre og bare ta ting rolig en stund. Noen ganger trenger man bare tid til å reflektere.

Anonymkode: 50e2c...121

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt avgjørende hvem han er som person. Er han en god person som fikk hjertet sitt knust og trenger tid?

Eller er han en manipulerende dritt?

Unnskyld ordvalget, men når du sier at han sa nedlatende ting til deg, kan du utdype? Fordi man skal ikke ta imot dritt selv om det er impulsivt, man skal behandle hverandre med respekt, og det var jo en grunn til at du gjorde det slutt. 
 

Jeg har vært i forhold med en som satte psyken min skikkelig på spissen, og hadde full kontroll på meg. Han visste hvilke knapper han skulle trykke på for å gjøre meg trist, og selv om det ofte endte i at jeg hylgråt og hikset hele natten, så brydde han seg ikke.

(Det er jo ikke sikkert han duden din er slik, men du burde ta 2 skritt bakover og se på situasjonen uten følelser og tenke om dette faktisk er greit.)

Anonymkode: 56561...ba5

[AnonymBruker]

Hva slags oppførsel fikk deg til å slå opp?

Anonymkode: 6cd19...d33

[AnonymBruker]

Tohjørning skrev (19 timer siden):

Du lurer på hvorfor han er sånn, og svaret er at han innerst inne vet hva det betyr at du slo opp med ham, for så å komme krypende tilbake. Når damer gjør sånn er det så og si alltid på grunn av hypergami (jakten etter større og bedre ting/menn), og den eneste grunnen til at hun kommer tilbake er at hun fant ut at hun har overvurdert sitt eget attraktivitetsnivå, fikk ikke det hun egentlig ville ha og ender opp med å ta til takke med han som ikke helt "gjør det" for henne.

Samtidig vil han ikke akseptere sannheten sånn som han innerst inne vet at den er, at han er "det trygge valget" i dine øyne - ikke den som får det til å kile nedentil. Derav passiv-aggressiviteten hans, hvor han søker bekreftelse på noe du aldri vil kunne gi ham. Derav beskyldningene om at det du sier er "fake", noe det jo er.

Men alt dette er hans egen feil fordi han har brutt det som bør være en kardinalregel for alle menn: Alltid aksepter det, og se på det som en mulighet til et bedre liv, dersom dama vil gå videre til noe hun ser for seg som "bedre", og ikke ta henne tilbake om hun ombestemmer seg. Fordi han brøt dette, er dere der dere er nå; i et "relationshit" som er kjipt for dere begge.

Ellers har du helt rett i at du ikke har gjort noe galt her. Det er lov å gjøre det slutt med noen, det er lov å ombestemme seg og det er lov å føle det man føler. Det er jo også en del av aksepten, det å virkelig ta inn over seg at det er helt normale instinkter i sving her, at du faktisk ikke har gjort noe galt, men at man samtidig må ta et klokt valg for sitt eget liv. Grunnen til at han finner dette vanskelig er nok at han tar det som skjedde litt for personlig, og at han bryr seg litt for mye.

Enkelte ganger er det faktisk så enkelt som at mannen behandler dame så ille at i det øyeblikket hun slår opp så føles det så vondt an en må bare vekk.

Så går det litt tid og en er så forelsket at en starter å bagatellisere det hele og overbeviser seg selv om det kanskje ikke var SÅ ille allikevel og en kryper inn i forholdet igjen.

Dette har jeg gjort to ganger, smerten å være uten han var større en å være med han og tåle litt dritt innimellom. 

Så er ikke alltid slik du forteller.

Anonymkode: 472fe...710