Er det et dårlig tegn at kjæresten ikke virker ivrig på å flytte sammen snart? (lang tekst, men setter pris på råd!)

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i to år, jeg er 25 han er 27. Vi har det veldig fint sammen og vi elsker hverandre.
Jeg føler at jeg er klar for å flytte sammen. Jeg har aldri bodd med en kjæreste før og jeg føler at jeg er nysgjerrig på å prøve det. Tror også at jeg har begynt å tenke litt at det ikke er heeelt urealistisk at det kanskje blir vi og jeg føler at det er et naturlig steg å nå flytte sammen. Det er snakk om å leie leilighet, så det er ikke så farlig OM det skulle bli slutt.

Han flyttet ganske nylig inn i en moderne og sentral studentleilighet og da han flyttet inn husker jeg at han sa at det var digg å vite at han har en plass å bo under hele studieperioden, altså 2 år. "Har han ikke en gang tenkt på at vi kanskje skal flytte sammen snart?" tenkte jeg da. 

I alle mine forhold har både jeg og partner vært ganske realistiske i tankegangen. Om vi har snakket om barn/giftemål osv har det vært mer slik "når du får barn kommer du sikkert til å bli en hønefar" eller "den gangen du gifter deg så kommer det sikkert til å bli crazy fest". Eller "Om vi skulle fått barn så tror jeg....". Vi sier altså ikke "når vi får barn, når vi gifter oss". Jeg mener at det er merkelig å være sammen med noen hvis man vet at det er en person man absolutt ikke kan se for seg et langt liv med, men jeg mener også at det er realistisk å tenke at "jeg håper det blir vi, men man vet jo aldri hva som skjer".
Jeg har venninner som er i forhold der det snakkes om "når vi får hund, når vi gifter oss, vi skal ha 5 barn", og jeg kan vel føle på innerst inne at det hadde føltes veldig godt om min kjæreste sa det en gang om meg også. Jeg hadde blitt så smigret da om jeg fikk høre rett ut at den personen virkelig kan tenke seg å faktisk slå seg til ro og binde seg ordentlig med meg. Jeg har aldri vært sammen med en person som har vært så sikker og direkte.

Jeg har prøvd å hinte litt ang dette med å flytte sammen, men det virker ikke som det napper. Nylig sa jeg rett ut at "Det virker som at du synes det er litt skummelt å binde deg? Flytte sammen osv?" han sa at han selvfølgelig synes det er litt skummelt å binde seg på ordentlig (skaffe barn og gifte seg osv), men at selv om det føles skummelt betyr ikke det at det er feil person. Og ang å flytte sammen så sa han typ at "det kan han selvfølgelig tenke seg, men at det kanskje ikke er så aktuelt nå". Hva nå enn det betyr? Når er det aktuelt da? Hvorfor er det ikke aktuelt nå? Jeg spurte ikke mer... er redd for å virke masete også.

Han liker veldig godt å bo alene, jeg er generelt en person som vil bo med noen andre. Nå har han en moderne leilighet midt i byen og veldig nære familien og jeg tror ikke han generelt føler noe behov for å flytte nå. Jeg føler vel at det hadde vært hyggelig når jeg jobber 100% og han studerer og jobber, det blir ikke så mange dager i uka at vi rekker å møtes. Han har bodd med exen sin en periode da de var sammen, men da bodde de to sammen med venninna til exen hans også, så jeg vil ikke si at det er helt samme greia som å bare bo med en kjæreste. Husker en gang at han sa at det er "litt oppskrytt å bo sammen med kjæreste" men jeg vet ikke hvor seriøst det var eller hva han egentlig mente med det. Da han bodde med exen sin så hadde han aldri prøvd å bo alene først heller, så det endte med at de flyttet hver for seg (uten at de gjorde slutt, det skjedde litt senere). 

Ahhh... jeg lurer vel på: er det et dårlig tegn at han ikke virker kjempegira på å flytte sammen med meg enda? Betyr det nødvendigvis at han ikke tenker seg å være med meg i framtiden? Burde jeg roe ned litt og ikke spørre om dette mer, eller burde jeg sette meg ned og prate alvorlig om det med han? 

Takk for hjelp.

 

Anonymkode: ad149...f89

[AnonymBruker]

TS her, kommentar: 
Vi bor begge i en ettromsleilighet og vi har i hvert fall snakket om at den gangen vi flytter sammen så MÅ vi ha minimum to rom, det er vi begge enige om. Så det er ikke et alternativ at jeg flytter inn til han eller at han flytter inn til meg der vi bor nå. 

Anonymkode: ad149...f89

[AnonymBruker]

Du fremstår veldig passiv selv oppi dette. Ut ifra hva du skriver er heller ikke du noe pådriver for å binde deg eller skape en fremtid sammen. 

Hvorfor krever du ikke samtaler om hvor dere er på vei sammen? Når han er i prosess med egen studentbolig, hvorfor benytter du ikke sjansen til å ta praten om når dere skal flytte sammen? Du må du stille de spørsmål du har rett til han for å få svar på det du lurer på. Virker mest som om dere kun dater og ikke er sammen når dere ikke har avklart hva dere ønsker som par? 

Du må finne ut for deg hva du vil ha ut av forholdet. Og så fortelle det tydelig til han. Kommer dere da ikke til enighet om hva dere skal gjøre når så er det naturlig å vurdere brudd. Sånn dere holder på så kan du jo sitte der om 5 år å fortsatt vente på noe du egentlig ikke vet om han vil på samme måte som deg. For eksempel hva hvis han ikke har lyst til å flytte sammen på ytterligere 2 år. Er dette ok for deg eller ikke? Jeg hadde ikke giddet det,men dette er deg og ditt forhold. 

Så høy investering er det heller ikke flytte sammen. Det er en hyggelig event som par så får det briste eller bære. Går det ikke så flytter man fra hverandre. 

 

Anonymkode: f41a9...b8b

[AnonymBruker]

Og til det du spør om. Når ikke dere snakker sammen om det, så hadde jeg tolket det at han skaffer seg bolig for de to neste årene som at han ikke har noen langsiktighet med meg slik jeg ønsker det. 

Anonymkode: f41a9...b8b

[AnonymBruker]

Bare for å spørre: hvordan gikk det i dine tidligere forhold der det ble snakket om når dere skal få barn, gifte dere osv? Det skjedde aldri nei? Nei, nettopp. Slutt å legg så mye i akkurat det og ta tak i det sjøl. Spør du! Hvorfor er det hans jobb? 

Anonymkode: b6c3b...105

[My_Lady]

Syns det er et dårligere tegn at dere ikke klarer å ha en seriøs samtale om fremtiden deres sammen etter 2 år. 

[Billiebi]

My_Lady skrev (3 minutter siden):

Syns det er et dårligere tegn at dere ikke klarer å ha en seriøs samtale om fremtiden deres sammen etter 2 år. 

Dette. Dere er godt voksne (ikke tenåringer), og i en alder hvor det er naturlig å planlegge en framtid sammen. Da må dere kunne ha samtaler om framtiden uten at det er ubehagelig eller at du «føler deg masete». Hadde ikke min kjæreste ville flyttet sammen etter to år hadde jeg revurdert forholdet med mindre jeg var veldig ung, men det er dere ikke.

[Rosatoast]

Enig med en over her.

Syntes det høres utrolig merkelig ut at dere etter TO ÅR, ikke klarer å ha en seriøs samtale om et tema som gjelder forholdet deres. Og dere er begge langt ute i 20-årene, så dette får meg til å stusse over dere begge.. 

Samboeren min og jeg er begge 28 år, og har vært sammen i 3 år straks - vi begge kjente hverandre fra før, og visste tidlig i forholdet at vi elsker hverandre. Så det ble naturlig for oss å prate om fremtiden allerede etter 6 mnd ca.... Hadde aldri falt meg inn  å være i dette forholdet, uten å prate om disse tingene.  Det hadde vært et stort rødt flagg i så fall..

Endret 17. oktober 2021 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere må jo snakke om dette? Da jeg var 27 var jeg i et 2årig forhold og ønsket ikke å flytte sammen. For oss var situasjonen litt annerledes da siden begge eide leilighet så det krevde litt mer praktisk da vi ville kjøpt sammen (begge hadde for små leiligheter til at vi ønsket å bo sammen i en av dem). Vi hadde også begge bodd med kjæreste før, og i kollektiv i mange år og hadde begge lyst og behov til å bo litt alene. Etterhvert ville kjæresten min gjerne flytte sammen men jeg ville ikke, men vi snakket om det - han var tydlig på hva han ville jeg var tydlig på hva jeg ville. Til slutt etter 6 år eller noe sammen kjøpte vi og flyttet sammen og vi venter barn neste måned. Så å være særboere en periode var ikke noe hinder for oss iallfall og at jeg ikke ville flytte sammen var ikke bare fordi jeg ikke så en fremtid for oss Bare sånn for å komme med et annet perspektiv.

Men jeg gjentar at man må være litt tydlige om hva man vil, om du VIL flytte sammen så må du si det og så må du høre med ham hva slags tidshorisont han ser for seg om han ikke vil nå (jeg forstår at han ønsker å bo litt der han nå bor om han trives og liker å bo alene og jeg synes man skal respektere at ikke alle vil flytte sammen med en gang). Du kan jo også spørre konkret om hva som var problemene forrige gang han bodde med noen om han tar opp det som grunn. 

Anonymkode: a103e...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du fremstår veldig passiv selv oppi dette. Ut ifra hva du skriver er heller ikke du noe pådriver for å binde deg eller skape en fremtid sammen. 

Hvorfor krever du ikke samtaler om hvor dere er på vei sammen? Når han er i prosess med egen studentbolig, hvorfor benytter du ikke sjansen til å ta praten om når dere skal flytte sammen? Du må du stille de spørsmål du har rett til han for å få svar på det du lurer på. Virker mest som om dere kun dater og ikke er sammen når dere ikke har avklart hva dere ønsker som par? 

Du må finne ut for deg hva du vil ha ut av forholdet. Og så fortelle det tydelig til han. Kommer dere da ikke til enighet om hva dere skal gjøre når så er det naturlig å vurdere brudd. Sånn dere holder på så kan du jo sitte der om 5 år å fortsatt vente på noe du egentlig ikke vet om han vil på samme måte som deg. For eksempel hva hvis han ikke har lyst til å flytte sammen på ytterligere 2 år. Er dette ok for deg eller ikke? Jeg hadde ikke giddet det,men dette er deg og ditt forhold. 

Så høy investering er det heller ikke flytte sammen. Det er en hyggelig event som par så får det briste eller bære. Går det ikke så flytter man fra hverandre. 

 

Anonymkode: f41a9...b8b

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke benyttet den anledningen, tror kanskje at det var etter dette at jeg virkelig innså at jeg føler at jeg ønsker å flytte sammen. Jeg tror at jeg har en ganske dårlig egenskap som er at jeg tilpasser meg veldig. Ofte tar jeg meg selv i å ikke egentlig vite hva jeg vil, men at jeg bare flyter med på det den andre gjør så lenge jeg synes det går greit.

Jeg har jo prøvd å hinte til å ta den praten for at det ikke skal bli så "stor greie", men at det skal føles naturlig liksom. Men han har jo ikke nappet på det, så får vel spørre rett ut når han tenker at vi skal flytte sammen. Vet ikke hvorfor jeg alltid har vært redd for å prate om framtiden i alle forhold, er vel redd for at den jeg er sammen med ikke tenker seg en framtid med meg og at jeg skremmer personen bort. 

/TS

Anonymkode: ad149...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bare for å spørre: hvordan gikk det i dine tidligere forhold der det ble snakket om når dere skal få barn, gifte dere osv? Det skjedde aldri nei? Nei, nettopp. Slutt å legg så mye i akkurat det og ta tak i det sjøl. Spør du! Hvorfor er det hans jobb? 

Anonymkode: b6c3b...105

I de tidligere forholdene føler jeg også at det ville skremt meg om min partner begynte å snakke om "når vi får barn" osv da jeg var 22-23 år. 

Og jeg mener ikke at det er hans jobb, men når jeg har prøvd å hinte har jeg ikke fått særlig respons, noe som har gjort at jeg er redd for å snakke mer om det for å eventuelt skremme han.

Anonymkode: ad149...f89

[Gjest Lunaris]

Det er et dårlig tegn. Ikke gjør som meg, jeg kasta vekk to og et halvt av mine beste år på en som i det ene tok meg med hjem til foreldrene på julefeiring og snakket om framtida med barn, hus etc, for så to uker etter, å dumpe meg og rett inn i forhold med ei ny ei, som han er gift med i dag, hus og barn og mange år etter. Altså, vi kunne gå på boligvisninger for så å få i fleisen at «nei, den leiligheten likte jeg ikke», «nei, kanskje vi ikke skal flytte sammen enda likevel» «nei jeg vil at forholdet er perfekt før vi flytter sammen» og slikt kunne han si, to minutter etter å ha vært på visning sammen, selv om han rett før visning kunne kysse og holde hender og fable om hvor fint det blir å bo sammen… Han lekte med følelsene mine, førte meg bak lyset og kasta vekk tida mi. 
 

Beklager å måtte si det, men han er ikke verdt tiden din. Han virker ikke til å se for seg noen framtid sammen. 

Endret 17. oktober 2021 av Lunaris

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I de tidligere forholdene føler jeg også at det ville skremt meg om min partner begynte å snakke om "når vi får barn" osv da jeg var 22-23 år. 

Og jeg mener ikke at det er hans jobb, men når jeg har prøvd å hinte har jeg ikke fått særlig respons, noe som har gjort at jeg er redd for å snakke mer om det for å eventuelt skremme han.

Anonymkode: ad149...f89

Men han er ikke 22, han er 27, snart 30. ut ifra det du beskriver skulle man tro dere var 17-18.. jeg opplever også din rolle som alt for passiv, du har jo stått på sidelinjen og sett at han har ordnet seg leilighet uten en eneste gang å ta opp tematikken om dere skal flytte sammen (etter da 2 år) Om du er redd for å skremme han bort med en slik samtale tenker jeg at du ikke føler deg særlig trygg i forholdet eller på ham. 
Det virker også som at du bevisst har forsøkt å unngå taktikken til dine venner (planlegge en felles fremtid) men for meg høres det utrolig trist ut å si til en kjærest : «den dagen du gifter deg», som om premisset for hypotesen er at man selv ikke er delaktig.

Uansett: Du burde snakke med ham nå, om hva du føler. Simpelthen fordi du føler det. Ikke fordi det skal resultere i noe, men fordi det er hva kjærester gjør: snakker med hverandre, om følelsene man har.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I de tidligere forholdene føler jeg også at det ville skremt meg om min partner begynte å snakke om "når vi får barn" osv da jeg var 22-23 år. 

Og jeg mener ikke at det er hans jobb, men når jeg har prøvd å hinte har jeg ikke fått særlig respons, noe som har gjort at jeg er redd for å snakke mer om det for å eventuelt skremme han.

Anonymkode: ad149...f89

Men hvis du skremmer han bort så er det jo fordi han vil noe annet enn det du vil? En som vil det samme som deg tar en slik samtale med ro, men kan samtidig si at det vil han også men om x år pga y. 

Anonymkode: f41a9...b8b

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (11 minutter siden):

Men han er ikke 22, han er 27, snart 30. ut ifra det du beskriver skulle man tro dere var 17-18.. jeg opplever også din rolle som alt for passiv, du har jo stått på sidelinjen og sett at han har ordnet seg leilighet uten en eneste gang å ta opp tematikken om dere skal flytte sammen (etter da 2 år) Om du er redd for å skremme han bort med en slik samtale tenker jeg at du ikke føler deg særlig trygg i forholdet eller på ham. 
Det virker også som at du bevisst har forsøkt å unngå taktikken til dine venner (planlegge en felles fremtid) men for meg høres det utrolig trist ut å si til en kjærest : «den dagen du gifter deg», som om premisset for hypotesen er at man selv ikke er delaktig.

Uansett: Du burde snakke med ham nå, om hva du føler. Simpelthen fordi du føler det. Ikke fordi det skal resultere i noe, men fordi det er hva kjærester gjør: snakker med hverandre, om følelsene man har.

Jeg er delvis enig i det du skriver, men jeg mener faktisk at det er ganske realistisk å være bevisst på at det ikke er sikkert at det blir vi resten av livet selv når man er oppe i 25-årsalderen. Å si "om vi får barn" eller "når du gifter deg", det utelukker jo ikke at jeg gifter meg med han heller. Jeg synes at et par på 20 år som snakker om når vi skal få barn osv er ganske søtt men også ganske naivt. Det er stor sannsynlighet for at det ikke blir de to.

Jeg skal snakke med ham. 

Anonymkode: ad149...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men hvis du skremmer han bort så er det jo fordi han vil noe annet enn det du vil? En som vil det samme som deg tar en slik samtale med ro, men kan samtidig si at det vil han også men om x år pga y. 

Anonymkode: f41a9...b8b

Ja det er sant. Det er nok på tide med en prat. Men la oss si at han sier at han gjerne vil flytte sammen med meg, men om 2 år når han ikke lenger har denne leiligheten, på grunn av at han liker det å bo alene og han synes ikke det er nødvendig å stresse med å flytte sammen når det funker slik vi gjør nå. Ville du fortsatt sett på det som et dårlig tegn da, eller går det da å respektere at det faktisk ikke er alle i hele verden som vil flytte sammen etter to år (som det virker som i denne tråden)?

Anonymkode: ad149...f89

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er delvis enig i det du skriver, men jeg mener faktisk at det er ganske realistisk å være bevisst på at det ikke er sikkert at det blir vi resten av livet selv når man er oppe i 25-årsalderen. Å si "om vi får barn" eller "når du gifter deg", det utelukker jo ikke at jeg gifter meg med han heller. Jeg synes at et par på 20 år som snakker om når vi skal få barn osv er ganske søtt men også ganske naivt. Det er stor sannsynlighet for at det ikke blir de to.

Jeg skal snakke med ham. 

Anonymkode: ad149...f89

Om du snakket om 15 åringer så hadde jeg vært enig. Ikke 25 og 27.. og spesielt ikke når man har vært sammen i to år. 

Gjennomsnittet for Førstegangsfødende er 29 år, og da har det økt med ett år bare det siste året, dvs det var 28 i fjor.

Jeg er i slutten av 30 årene, når jeg var på din alder ble jeg gift og fikk barn, og det var gjennomsnittet da.. helt normalt.

Så for meg er man faktisk voksen når man er 25 og 27, og da er det normalt at man også begynner å snakke om at den man er sammen med etablerer man kanskje familie med. I alle fall flytter sammen…

Tenker man ikke det, kan det bety at man er med feil person og er usikker, - eller at man ikke ønsker å etablere familie, slik jeg ser det.  

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Om du snakket om 15 åringer så hadde jeg vært enig. Ikke 25 og 27.. og spesielt ikke når man har vært sammen i to år. 

Gjennomsnittet for Førstegangsfødende er 29 år, og da har det økt med ett år bare det siste året, dvs det var 28 i fjor.

Jeg er i slutten av 30 årene, når jeg var på din alder ble jeg gift og fikk barn, og det var gjennomsnittet da.. helt normalt.

Så for meg er man faktisk voksen når man er 25 og 27, og da er det normalt at man også begynner å snakke om at den man er sammen med etablerer man kanskje familie med. I alle fall flytter sammen…

Tenker man ikke det, kan det bety at man er med feil person og er usikker, - eller at man ikke ønsker å etablere familie, slik jeg ser det.  

Jeg tror at akkurat her angående det med alder så får nesten du og jeg si oss enige i å være uenig. Jeg hadde aldri kunne tenkt meg å være gift og ha barn nå, som du hadde da du var på min alder. Jeg kan tidligst tenke meg å få barn når jeg er 30. Vi er nok bare forskjellige der. 

Men jeg skal absolutt snakke med han, har innsett at jeg ikke vil være i et forhold hvis den andre parten er usikker på om han ser en framtid med meg. Jeg ønsker en partner som ser for seg en framtid meg meg, men som er realistisk og skjønner at man aldri kan love noen ting da ting skjer og blir som de blir. Det eneste jeg krever er at han kan planlegge en framtid med meg.

Anonymkode: ad149...f89

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror at akkurat her angående det med alder så får nesten du og jeg si oss enige i å være uenig. Jeg hadde aldri kunne tenkt meg å være gift og ha barn nå, som du hadde da du var på min alder. Jeg kan tidligst tenke meg å få barn når jeg er 30. Vi er nok bare forskjellige der. 

Men jeg skal absolutt snakke med han, har innsett at jeg ikke vil være i et forhold hvis den andre parten er usikker på om han ser en framtid med meg. Jeg ønsker en partner som ser for seg en framtid meg meg, men som er realistisk og skjønner at man aldri kan love noen ting da ting skjer og blir som de blir. Det eneste jeg krever er at han kan planlegge en framtid med meg.

Anonymkode: ad149...f89

Det er greit at vi kan være enig om å være uenig men det er litt morsomt at du videre avslutter med å si at du vil kreve at han kan planlegge en fremtid med deg, for da tenker jeg at vi kanskje ikke er så uenig likevel  

Jeg skjønner at det å få barn i midten av 20 årene ikke er for alle, og som sagt så blir både menn og kvinner bare eldre og eldre før vi føder våre første barn, men det at du ønsker å få en avklaring skjønner jeg veldig godt..

lykke til  

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (Akkurat nå):

Det er greit at vi kan være enig om å være uenig men det er litt morsomt at du videre avslutter med å si at du vil kreve at han kan planlegge en fremtid med deg, for da tenker jeg at vi kanskje ikke er så uenig likevel  

Jeg skjønner at det å få barn i midten av 20 årene ikke er for alle, og som sagt så blir både menn og kvinner bare eldre og eldre før vi føder våre første barn, men det at du ønsker å få en avklaring skjønner jeg veldig godt..

lykke til  

Det jeg ville få fram var jo at det virker som at du trykker veldig hardt på at ved en viss alder skal det være sånn og sånn, hvis ikke er løpet kjørt. 

Det jeg ville få fram var at mitt løp kanskje skjer i en senere periode i livet enn hva du skulle krevd av din partner og at det at han ikke allerede har flyttet inn med med kanskje ikke trenger å bety at alt er kjørt, som det virker som at du mener 😉

Anonymkode: ad149...f89