Har du en naturlig driv til å leve?

[AnonymBruker]

Har du en naturlig indre driv til å leve? 

Synes det er vanskelig å godta svar som at man lever for dem man er glad i, osv. Har DU noe glede av å leve selv? Eller er det det som holder folk i live: forpliktelse? 

Har noen jeg er glad i og som er avhengig av meg, men for min egen del er gleder kun overfladisk og kortvarige. Ser ikke frem til noe og har ingen egentlige mål her i livet og ville imidlertidig foretrukket å bare dø i en ulykke. Ville ikke gjort noe med vilje, men ser ikke noen egentlig verdi i livet. Er det kun biologi som opprettholder menneskearten eller finnes folk som virkelig er takknemlige for livene sine?

Å si at man går glipp av noe når man ikke lever er utrolig irrelevant, for det har man da ingen bevissthet rundt. Skjønner bare aspektet med at det skaper sorg for andre når noen dør. Ville også sørget over noen jeg er glad i. 

 

Anonymkode: 9cb98...c7e

[AnonymBruker]

Nei, jeg ville helst aldri blitt født. Holder ut, men har ingen gleder i livet.

Anonymkode: 082f6...e83

[AnonymBruker]

Mitt syn på livet går veldig opp og ned. Spørs hvilken dag du spør.. 

 

Anonymkode: 63531...de5

[Trolltunge]

Ja. Jeg har for mange mål og drømmer egentlig, og tar for meg livet med begge hender. Jeg har lyst på alt, og lyst til å oppleve alt. Tid og krefter strekker ikke til for alt jeg ønsker og vil, men jeg er begeistret over det jeg opplever og får gjort og oppnådd. 

Jeg har opplevd å være deprimert, og vet at da er det svart og meningsløst, men stort sett gjennom livet har jeg "spist med begge hender". Det er så mye spennende og så mye å se, føle og lære.

[AnonymBruker]

Jeg har mange gleder i livet. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg liker å leve. Hovedsaklig pga det du nevner: relasjonene jeg inngår i. Og ikke bare pga forpliktelse, men fordi det gir meg noe å samhandle med dem jeg er glad i. Etter jeg fikk barn, er det å følge et menneske fra å være skjørt og hjelpesløst til å bli et pratende, undrende og særegent individ av stor verdi. Jeg synes det er veldig spennende å få ta del i det. 
Så er det de små tingene jeg gleder meg over: rolige morgener med en kopp kaffe. Også gleder jeg meg til den forestillingen jeg skal på i neste uke. Og jippi, det er snart jul! Lite gir meg mer livsgnist enn jul 😂 Her om dagen var jeg invitert på middag hos en utenlandsk kollega, og det var spennende å smake på all den gode maten fra hennes hjemland. Utvide horisonten. 
Også liker jeg å lære ting. Sånne ting gjør at jeg liker livet. Gleder meg stort sett alltid til noe. 
Gledene kan som du sier være kortvarige, men det gjør ikke noe! De lagres inni meg, også kommer det jo nye! 

Men du, du trenger ikke hjelp da? Det høres jo ganske skummelt ut at du vil dø i en bilulykke. Håper du får hjelp, og at livet viser seg som både meningsfullt og gøy ✨✨✨❤️ 
 

Anonymkode: 4ee3e...09c

[Pachka Sigaret]

Litt banalt men jeg lever livet fordi jeg har noe å gjøre. Det stilles forventninger til meg -og de forventinger forsøker jeg å imøtekomme. Noen ting suger, men det er også andre ting som er innmari gøy! Det er det som jeg liker å gjøre som jeg lever livet for: mine hobbyer, mine hyggelige sosiale stunder, herlig musikk, fascinerende underholdning, osv. Det er alltid noe å se frem til i den overskuelige fremtiden.

Jeg har hatt perioder hvor jeg har sittet mye inne og gjort lite, f.eks. som student under pandemien, og det var veldig kjipt. Hadde det vært et slikt liv over en lengre periode så ville jeg ikke likt det... Ingen opplevelser, ingen kolleger å prate shit med, og bare tomgang med jobb og søvn. Hva er poenget? Jeg skjønner at noen studenter sliter med det psykologiske. Naboen min ropte om kveldene til tider etter at alt det sosiale forsvant.

Men sånn som det er nå så har jeg mange forpliktelser. Der er spennende oppgaver på jobb som jeg ønsker å gjøre, og de er samfunnsnyttige. Generelt har det alltid vært noe forventet av meg og som jeg må gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei, jeg ville helst aldri blitt født. Holder ut, men har ingen gleder i livet.

Anonymkode: 082f6...e83

Hvordan er rammene i livet ditt da? Du har min medfølelse. 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mitt syn på livet går veldig opp og ned. Spørs hvilken dag du spør.. 

 

Anonymkode: 63531...de5

Ja, skjønner. Har tenkt annerledes før jeg også. Er i grunnen mye variasjon. Men det som gjelder nå, er det som gjelder. Vanskelig å tenke på en sannhet som ikke eksiterer i dag. 

Trolltunge skrev (11 timer siden):

Ja. Jeg har for mange mål og drømmer egentlig, og tar for meg livet med begge hender. Jeg har lyst på alt, og lyst til å oppleve alt. Tid og krefter strekker ikke til for alt jeg ønsker og vil, men jeg er begeistret over det jeg opplever og får gjort og oppnådd. 

Jeg har opplevd å være deprimert, og vet at da er det svart og meningsløst, men stort sett gjennom livet har jeg "spist med begge hender". Det er så mye spennende og så mye å se, føle og lære.

Dette høres bra ut. Tror du folk flest har det som deg? Tenker du over om det er noen mening bak, eller hva tenker du? 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har mange gleder i livet. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg liker å leve. Hovedsaklig pga det du nevner: relasjonene jeg inngår i. Og ikke bare pga forpliktelse, men fordi det gir meg noe å samhandle med dem jeg er glad i. Etter jeg fikk barn, er det å følge et menneske fra å være skjørt og hjelpesløst til å bli et pratende, undrende og særegent individ av stor verdi. Jeg synes det er veldig spennende å få ta del i det. 
Så er det de små tingene jeg gleder meg over: rolige morgener med en kopp kaffe. Også gleder jeg meg til den forestillingen jeg skal på i neste uke. Og jippi, det er snart jul! Lite gir meg mer livsgnist enn jul 😂 Her om dagen var jeg invitert på middag hos en utenlandsk kollega, og det var spennende å smake på all den gode maten fra hennes hjemland. Utvide horisonten. 
Også liker jeg å lære ting. Sånne ting gjør at jeg liker livet. Gleder meg stort sett alltid til noe. 
Gledene kan som du sier være kortvarige, men det gjør ikke noe! De lagres inni meg, også kommer det jo nye! 

Men du, du trenger ikke hjelp da? Det høres jo ganske skummelt ut at du vil dø i en bilulykke. Håper du får hjelp, og at livet viser seg som både meningsfullt og gøy ✨✨✨❤️ 
 

Anonymkode: 4ee3e...09c

Ikke for å på noen måte ville ta fra deg den gnisten - det er vel ikke så fort gjort heller, men du vet jo at du ikke hadde savnet livet, om du ikke hadde levd? Det er jo fint med bra opplevelser, men hva med alle de tingene som skjer i ethvert liv som er helt forferdelige? Synes dette veier mye mye tyngre enn små positive øyeblikk. Er ikke interessert nok i andre til å ha nevneverdig glede i relasjoner nå. Ikke fordi jeg vil være ond, men har nok med å bare overleve dag til dag nå, bl.a. i en jobb som er for "vanskelig" for meg og krever mer enn jeg har å gi. Kan ikke sette pris på fremmede matretter da. Og de små. Har dårlig samvittighet for at jeg satt dem til verden - vil jo ha dem i livet mitt, siden jeg og de nå engang er i live, men herregud. Hadde kunne spart dem og meg for mye. Jeg har fått "hjelp" før. Har bare gitt meg enda fler problemer. F.eks. blitt meldt til bv bare fordi jeg "følte meg" deprimert og blitt beskyldt for å komme med s.m.-"trusler" av behandler fordi jeg svarte ærlig på hva jeg følte. Det er ganske så udramatisk: jeg må være i live pga forpliktelser, jeg vil ikke ha noe mer "halvveis-forsøks" - beskyldninger og ombestemmelser på meg heller. Har vært innom helsevesenet i den forbindelse og det var ikke særlig konstruktivt sett i ettertid. Bare forstår ikke hvor folk tar denne driven sin fra. Forstår det noen ganger, men da gjør jeg også feil, for da gjør jeg som jeg vil og lever livet på en måte folk ikke er inneforstått med. Lurer på hva som irriterer folk mest. Når jeg ikke er glad, eller når jeg faktisk er motivert. 

Men sånn rent logisk har vi det på det tørre at livet ikke har en egen naturgitt mening? Sikkert noen religionsfanatikere som mener du annet. Jeg tenker at biologien har styrt oss til alle de dumme valgene vi gjør... 

Pachka Sigaret skrev (11 timer siden):

Litt banalt men jeg lever livet fordi jeg har noe å gjøre. Det stilles forventninger til meg -og de forventinger forsøker jeg å imøtekomme. Noen ting suger, men det er også andre ting som er innmari gøy! Det er det som jeg liker å gjøre som jeg lever livet for: mine hobbyer, mine hyggelige sosiale stunder, herlig musikk, fascinerende underholdning, osv. Det er alltid noe å se frem til i den overskuelige fremtiden.

Jeg har hatt perioder hvor jeg har sittet mye inne og gjort lite, f.eks. som student under pandemien, og det var veldig kjipt. Hadde det vært et slikt liv over en lengre periode så ville jeg ikke likt det... Ingen opplevelser, ingen kolleger å prate shit med, og bare tomgang med jobb og søvn. Hva er poenget? Jeg skjønner at noen studenter sliter med det psykologiske. Naboen min ropte om kveldene til tider etter at alt det sosiale forsvant.

Men sånn som det er nå så har jeg mange forpliktelser. Der er spennende oppgaver på jobb som jeg ønsker å gjøre, og de er samfunnsnyttige. Generelt har det alltid vært noe forventet av meg og som jeg må gjøre.

Ja. Ser hva du mener. Så lenge det går fremover og man er opptatt av å oppfylle oppgavene som man er gitt - så sant man er i stand til det - så går livet pent videre uten noen høyere mening også. Gratulere med å ha fullført studiene under særs krevende omstendiheter. 

 

Godt mulig jeg elsker livet igjen om noen uker. Eller kanskje for noen timer ganske snart. 

Anonymkode: 9cb98...c7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har du en naturlig indre driv til å leve? 

Synes det er vanskelig å godta svar som at man lever for dem man er glad i, osv. Har DU noe glede av å leve selv? Eller er det det som holder folk i live: forpliktelse? 

Anonymkode: 9cb98...c7e

Jeg er nok ganske egoistisk anlagt og lever i all hovedsak for meg selv. Jeg tenker ikke så ofte på om jeg vil leve eller ikke dersom ting går bra, men da jeg opplevde veldig tunge stunder i livet, følte jeg ikke at jeg ville leve, nei. Men det var ganske lang vei derfra til å tenke tanken om hvordan ikke leve, tror jeg. Jeg ville bare ikke ha DET livet, men et annet.

Ja, jeg tror jeg har en sterk, indre driv til å leve når jeg får gjøre det jeg har lyst til selv. Jeg tror helt ærlig jeg ikke lever for dem rundt meg, for at de skal være fornøyd... Jeg tror jeg lever for å jage etter spenning, fordi livet blir liksom sugd ut av meg i perioder når jeg har det veldig kjedelig og  jeg føler at ting "står stille". Det er når livet går raskt og inneholder spenning at jeg tenker tilbake "oi, der levde jeg", på en måte. Livet for meg er de store oppturene (og nedturene). Det er da jeg kjenner at jeg lever, enten jeg vil eller ikke 💁‍♀️

Anonymkode: 890fc...a81

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Dette høres bra ut. Tror du folk flest har det som deg? Tenker du over om det er noen mening bak, eller hva tenker du? 

 

Anonymkode: 9cb98...c7e

Nei, de fleste mennesker har det nok ikke som meg, men jeg har en del venner med samme innstilling. Felles for dem alle, inkludert meg selv, er at de har opplevd svært tunge og vanskelige ting i livet, og derfor har bestemt seg for å ta de gleder livet byr på, og gå for de mulighetene til å føle glede og tilfredshet som dukker opp, og som er mulig å strekke seg etter. 

Mennesker som aldri virkelig har hatt det vanskelig virker ikke å sette pris på og glede seg over i samme grad, og mange som har opplevd svært vanskelige ting blir også redd for å leve, i frykt for mer. Så nei, dessverre er mennesker som griper livet og muligheter, og som strekker seg etter drømmer, ikke det mest vanlige. 

Jeg tenker at det er en slags mening bak. Man lever og opplever, og må ta et valg om å bli bøyd ned eller å reise seg, strekke seg og lære/utvikle seg. Meningen med livet er å ha/få det så bra som mulig, på det grunnlaget man har, og ut fra de mulighetene man faktisk får, tenker jeg. Jeg tenker at såvidt jeg vet har jeg bare ett liv, og det vil jeg ikke sløse bort på å kverne på vondt og vanskelig, men til å oppleve mest mulig av det som gir glede, tilfredshet og velvære. Dumme ting skjer oss alle, men man må ikke bli i det. Det er mulig å gå videre og legge bak seg. Takk og pris!

[AnonymBruker]

Fokuser på egenkjærlighet, lær å bli glad i seg selv. Meningen med livet finner ikke ut på øyeblikket. Det er en reise som alt annet

Mange osm tidligere ikke hadde noen mening med livet har senere funnet noe som gir mening. Det trenger ikke være store ting. Det kan være bare et ønske om å være her og nyte små hverdagslige øyeblikk. Gjør det du føler for og drømmer om selv om det er smått og gjør det med en gang. Ikke vent.

Anonymkode: 9ec25...f24