Partneren og meg er så forskjellig

[AnonymBruker]

Vet at motsetninger kan tiltrekke og like barn leker best kan tiltrekke.

I perioder får jeg litt nok av alt fordi vi er så forskjellige. 
Når jeg er i disse periodene så begynner jeg å tenke på å gå ifra han ? Men så snart perioden er over og jeg klarer å legge det litt bort så vil jeg absolutt ikke gå ifra han. 

Jeg elsker han virkelig !!! ❤️ 

men på samme tid blir det så siiinsykt irriterende når jeg føler vi er på totalt forskjellige planeter…🌏🪐☄️🌗🤔🙄

Er det noen andre der ute som åsså føler det sånn her ? Hva tenker du/dere om det ? Er det naturlig å Gjøre det slutt P.g.a sånnt ? Har noen av dere gjort det ? Er egentlig bare ute etter andre erfaringer. Fint å ikke føle seg helt alene om å ha det sånn her..

Nå er det Lørdag men det blir ‘’noen’’ lørdager I året som absolutt kunne vært litt mer koselig…

Skylder ikke på han! Vet at jeg er anderledes fra han igjen så mener ikke at jeg sitter her å er perfekt, Men blir litt tungt i lengda. Vil så gjerne at dette skal funke ,og vil ikke gi slipp. Tenker litt sånn at gresset aldri (!) er grønnere på andre siden og at det alltid vil være en feil med en annen person uansett…

men ja . Nok foredrag 😅 noen som har det likt ? 

Anonymkode: 9884c...e4b

[AnonymBruker]

Jeg har det litt sånn. Elsker han, men det er mye som er forkjellig som jeg ønsker var likt med oss. Men jeg tørr ikke ta sjangsen å gå fra han, tenk om jeg angrer.

Anonymkode: ab668...022

[Trolltunge]

Vi var utrolig ulike. Egentlig et helt urealistisk par. Aartig å merke at vi blir likere og likere med årene. Vi har liksom smittet hverandre med ting vi er opptatt av, samt at årevis med kompromisser har ført oss inn på en middelvei som nå er det naturlige for begge. Det er ofte ikke kompromisser lenger, men slik vi begge er og hva vi begge ønsker. 

De ulikheter som gjenstår har vi akseptert i stor grad, og jeg ser også fordeler ved dem, for det er hva som gir oss begge litt alenetid. Hvilket det ikke blir for mye av, siden vi stort sett ellers har fått like interesser. 

Men vi klarer å finne ting å irritere oss over jevnlig, så ikke les innlegget mitt som at det alltid er et perfekt forhold, bare som at tiden har en tendens til å fjerne store ulikheter, dersom det er gjensidig vilje til å møte hverandre på ulikheter. Vi er ikke lenger et urealistisk par, men rimelig samstemte angående det meste, og ikke svært ulike lenger.